#EU

Sverige er det mest sjenerøse - eller det mest naive - landet i Europa hva gjelder å dele ut statsborgerskap. Ingen land gir flere nye statsborgerskap sammenliknet etter folketallet. I 2021 endte det på rundt 89.400 nye statsborgerskap, viser nye tall fra Eurostat. Eurostat har ikke tall fra Norge da vi ikke er EU-medlem.

Protestene fra den islamske verden sprer seg etter at Rasmus Paludan brant en koran sist lørdag i Sverige. Ser vi konturene av en ny verdensomspennende krise mellom den islamske verden og Vesten? Vil Vesten bøye seg for de islamske dogmene? Den svenske statsministeren ser unektelig ut til å bøye seg, men det gjør ikke Jimmie Åkesson (SD).

Man skulle tro at Europas ledere bråvåknet i 2015 da hundretusener på hundretusener veltet inn over Europas grenser. Men, nei da, grensene våre lekker fremdeles som en sil - med politikernes varme velvilje. I årets 10 første måneder tok 700.000 asylsøkere seg inn i EU, samt EØS-landene Norge og Sveits. Det er hele 70 prosent flere enn i hele 2021. Den som påstår at det ikke pågår en befolkningsutskiftning på kontinentet vårt, har et uoverkommelig forklaringsproblem.

«Ukrainere er som oss, de er ikke muslimer, de er godt utdannede og så videre. Vi vil ikke ha afrikanere, vi vil ha ukrainere.» Ordene kommer fra radiojournalisten i Svensk Radio, Susanne Palme, og ble stilet til en EU-leder i Brussel nylig under en pressereise i EU-parlamentet. Palme snakket nok ikke bare for seg selv da ordene falt, men hun snakket for de fleste av oss vanlige borgere som bruker fornuft når flyktningpolitikken er et tema. Selvsagt foretrekker vi europeere fremfor folk fra fremmede kulturer som ofte ikke er kompatible med vår frihetsorienterte kultur.

En enkelt representant for Sverigedemokraterna i EU-parlamentet, Charlie Weimers, ligger an til endelig å få EU til å våkne og ta et oppgjør med hvordan EU med åpne øyne har sponset helstøpt politisk islam gjennom årene. Da handler det selvsagt om Det muslimske brorskapet, kamuflert som en demokratisk kraft. Weimers har kjempet i oppoverbakke de siste årene. Nå er han ikke lenger en enslig svale i EU-parlamentet i sin kamp for å redde Europas frihet. «Å tildele EU-midler til mennesker som ønsker å ødelegge vår frihet er latterlig. Vi kan ikke ignorere denne faren lenger fordi fremtiden for frihet i hele Europa står på spill», sier SD-politikeren.

Høyresidens valgseier i Italia tyder på at de italienske velgere lider av det samme som mange andre velgere i Europa; trøtthet av politisk spill og EUs stadige innblanding i nasjonale anliggender. Endog ikke de konstante fascismeanklagene i både italienske og norske medier skremte ikke bort velgerne til Giorgia Melonis Italias brødre. EU-kommisjonen truer på sin side med "verktøy" de har i kassen hvis Italia ikke innretter seg deres regime.

Vi går en mørk tid i vente i Europa, både bokstavelig og med dystre utsikter for krigen i Ukraina. Russlands Vladimir Putin fortsetter å presse Europa med struping av helt nødvendige gassleveranser, prisene stiger og der ikke bare vanlige folks ser kald ut, men der vi kan havne i en industrikrise. Imens mottar Putin klingende mynt fra Europa - som han kan kjøpe mer våpen for for.

Den tysk-franske union fortsætter sin march mod stedse mere føderalisme og ensretning. De danske ja-partier lader bare ikke til at ville indse det

I valget i Ungarn har ulike partier drevet valgkamp, folk sto fritt til å stemme og det er ikke avdekket juks med opptellingen. Men "noe" er galt likevel. For vi ser så inderlig godt det kritikkverdige i Ungarn - mens vi blindt heiser vår egen moralske fane. 

Er det én ting vi kan lære av russernes krigføring i Ukraina, så er det at Vladimir Putin mener hvert ord av det han sier - når det i hans tolkning tjener Russland. Han har malt Nato inn i et hjørne der valget har stått mellom pest eller kolera - og gjør det fortsatt, samtidig som han avkler Europas svake lederskap. 

Nylig kom Justisdepartementet, som nå er ledet av Emilie Enger Mehl (Sp), med en høring der EU-kommisjonen kommer med forslag til endringer for landenes egen kontroll med sine landegrenser. Målet er at det innen Schengen skal være åpne grenser, og hvis noen grenser skal stenges - for en kortere tid - skal EU-kommisjonen ha et avgjørende ord med i laget. Skal vi avgi enda mer suverenitet til EU?

Frankrikes president Emmanuel Macron overtar den rullerende oppgaven som leder av Rådet for Den europeiske union fra 1. januar. Posisjonen tillater den til enhver tid sittende lederen å fremme sine prioriteringer og mål. Macrons mål inkluderer militær autonomi, styrking av europeisk suverenitet og klima, samt "fred og vennskap med Afrika".

Så nærmer det seg jul, og like sikkert som julekvelden på kjerringa er det noen som er så tolerante at man velvillig utsletter seg selv. 

Frankrike og Storbritannia er enige om én ting: migrantkrisen mellom landene må løses, men de er åpenbart ikke enige om premissene.

Medier som er tilhengere av EU fremstiller Polen og Ungarn som land på vei mot diktatur. For å få til dette falske bildet spres myter og usannheter som ild i tørt gress. Sannheten er at Polen og den populære lederen av Ungarn, Viktor Orban, setter de nasjonale interessene først, akkurat det samme som vi gjør i våre egen familie: Vi prioritere våre nærmeste, ikke fremmede som kan ha helt andre interesser og som på sikt kan ruinere familie og nasjonen.

Hvordan forhindrer vi fremover uønsket indvandring? Det lyder svært. Det er det også, men ikke umuligt.

President Alexander Lukasjenko sier Hviterussland vil sende migrantene hjem igjen, men hevder at det er migrantene som ikke vil hjem. Samtidig fortsetter han å true Europa, nå blant annet ved å fly migranter direkte fra den hviterussiske hovedstaden Minsk til Tyskland.

Norge åpnet nylig en nytt asylmottak i Finnmark. Hadde Norge fått signaler om EUs konflikter med Hviterussland, og fryktet økt migrantilstrømning i nord? Så mens spesielt Polen kjemper en hard kamp for å beskytte grensene og danskene er "vakt i gevær" - skal Norge ta i bruk nye mottak?

Den danske regjeringen gir klar beskjed: Vi vil hjelpe Polen med å beskytte grensene mot migrasjonskaoset mot Hviterussland. Polen har økt beredskapen på grensen til 15.000 soldater som nå kjemper en hard kamp mot aggressive migranter som prøver å forsere piggtrådgjerdet. Imens sitter toppene i Brussel og klør seg i hodet. Det samme gjør Norges utenriksminister, Anniken Huitfeldt. Venter hun på at det sendrektige EU tar en avgjørelse?

EU-toppmøtet fredag har i stor grad vært viet migrasjon og det tiltakende presset på EUs yttergrenser. -Vi bør snakke om fysiske barrierer som er ekstremt nødvendige som en kortsiktig løsning for å håndtere denne krisen, sa Kroatias statsminister, Andrej Plenkovic.

Polens statsminister fikk klar beskjed fra EU-kommisjonens president i EU-parlamentet på et møte tirsdag. Men Polen gjorde det klart at de "ikke vil la seg presse", og med henvisning til rettsstatsprinsippet minnet de om at EU ikke er noen stat. Dermed fortsetter Polen å utfordre EUs makt. 

EUs returpolitikk for asylsøkere er ineffektiv og fører til det motsatte av hva som er hensikten: Snarere enn å avskrekke, oppfordrer politikken til ulovlig migrasjon, heter det fra EUs Revisjonsretten.

Litauen er under press av store mengder migranter som tar seg inn i landet via Hviterussland. Nå sender Danmark blant annet piggtrådgjerder og personell for å bistå ved EUs yttergrense.

Europarådets møte mandag tyder på at EU forbereder seg på massemigrasjon fra Afghanistan. Europarådet minnet i dag sine 47 medlemsland om deres "forpliktelser" når det gjelder å ta imot mennesker som flykter fra Afghanistan, og understreker landenes "individuelle og kollektive kapasitet" til å ta imot de som kommer.