#Faten Mahdi Al-Hussaini

At NRK velger å fronte en hijabkledd ung kvinne i program for å vekke unges stemmelyst, har skapt rabalder. NRK godtar nemlig ikke et lite kors i halsgropen, men samme statskanal en gigantisk reklameplakat for islam på hodet. Hva er dette? Antakelig kommer Faten til å lande ned på samme politiske side som NRK, nemlig sosialistisk side. Tror NRK at ungdom liker forskjellsbehandling og at de derfor vil stemme som Faten?

NRK sier nei til kors, men ja til hijab på programleder. Det burde vekke en voldsom debatt. Men det gjør det ikke, fordi MSM for lengst har bestemt seg for at islam er noe verneverdig, mens kristendommen ikke er det. Dessuten er MSM i valgkampmodus. Hijab-debatt tjener ikke journalistenes foretrukne venstreside i politikken.

Toneangivende norske medier har en merkelig tendens til ikke å være kritiske hvis det står en person foran dem som har opprinnelse utenfor den vestlige sfæren. Særdeles spesielt blir dette fenomenet, om et slikt uttrykk kan brukes, når vedkommende intervjuobjekt har flyktningbakgrunn og befinner seg i landet man flyktet fra når intervjuet gjøres. I dag er det Dagbladet, ”i går” var det Aftenposten. Mon tro hva folk flest synes om flyktninger som stadig er på reise i landet man flyktet fra?

Hva som beveget seg under overflaten rundt demonstrasjonen mot IS 25.august i Oslo, fremstår som mer og mer en klassisk sekterisk konflikt. Dette bildet er det de sentrale skikkelsene selv som har klart å skape ved den åpne konflikten mellom sjiamuslimen Faten Mahdi Al-Hussaini og sunnimuslimen Thee Yezen al-Obaidee. Da begge målbærer lite hyggelig ideologisk tankegods, kan vi nok konstatere at nevnte demonstrasjon ikke er det nordmenn flest vil mene handler om å ta avstand fra ekstremisme.

Bergesenstiftelsens pris til Faten Mahdi Al-Hussaini ble delt ut i Oslo i går. Jeg var tilstede, og kan konstatere at de samme spørsmålene til prisutnevnelsen en del av oss har stilt, forblir ubesvarte. Men en god del annet besvares, og fremstår som et lite oppbyggende tegn for samfunnet vårt.

Om tre dager skal Bergesenstiftelsen prise sjiamuslimen Faten Magdi Al-Hussaini fordi hun, ifølge stiftelsen, ”bekjemper fordommer, ekstremisme, voldsbruk og undertrykking”. Stiftelsen håper at prisen vil demme opp for at unge islamister også tyr til terror. Da er man altså fornøyd. Stiftelsen sitter i tillegg på informasjon om alvorlige forhold i Al-Hussainis moské som ikke gis offentligheten. Samtidig har stiftelsen med pristildelingen klart å ta nattesøvnen fra iranske flyktningkvinner i Norge – bokstavelig talt – som fortviler over det de ser seiler opp i Norge, faktisk det samme som de flyktet fra.

Espen Ottosen omtaler rosende demonstrasjonen mot IS 25.august i Oslo. Og han løfter frem Khomeinitilhengeren Faten Mahdi Al-Hussaini som talte på samme demonstrasjon. Hvor mange ganger må man dokumentere ekstreme holdninger før kristenkonservative som Ottosen forstår hvilke krefter han løfter frem?

Å bry seg om hijab, er “småtteri”, sammenliknet med halshugging av minoriteter og journalister i Irak. Ja, du verden, det kan vi enes om, Espen Ottosen. Men ser du sammenhengen mellom hijab og halshugging?

"Skal mediene fortsette å dysse ned forhold knyttet til islam som man med åpne øyne velger ikke å se? Oriana Fallaci hadde noen tanker om nettopp det." Slik åpner jeg kronikk hos Vår Land i dag.

Koranens budskap er dessverre ikke nestekjærlighet, ydmykhet og godhet.

Stavanger Aftenblad (SA) er en del av konsensusalliansen når islam og ekstremistiske verdisyn kommer for dagen: Da skal faktiske forhold fornektes, og budbringerne skal piskes. Derfor spanderte SA lederplassen på å kritisere HRS med påstander om ”Forkastelege haldningar”.

Ingenting er mer splittende i vårt land enn islam. Når er nok faktisk mer enn nok? Skal man fortsette å dysse ned forhold knyttet til islam som man med åpne øyne velger ikke å se? Oriana Fallaci hadde noen tanker om nettopp det.

"Det å ville leve i en islamsk stat later til å være en akseptert holdning." Dette skriver jeg i et innlegg hos Dagbladet, som tilsvar til Antirasistisk senters Shoaib Sultan.

Dette er tittelen på en kommentar forfattet av lektor i presseetikk ved Høgskolen i Oslo, Magne Lindholm. Det handler om medias nye helt, Faten Mahdi al-Hussaini.

I dag sender jeg en stor takk til Bergens tidende, som våger og ville publisere kronikken om det tittelen gjenspeiler. Andre større aviser fikk tilbudet først, men takket nei. De avslagene harmonerer godt med kronikkens første setninger.