#Frankrike

I en felleserklæring fra 100 fremtredende franske intellektuelle advares det mot den økende islamismen. En av dem er grunnleggeren av Leger Uten Grenser.

Europeiske myndigheter forventer at 1 000 hustruer og enker av krigere for Den islamske staten er på vei med barna til Europa. Europa aner ikke hvordan man skal håndtere den faren de utgjør. Hva med å stoppe dem i å returnere? spør eksperter.

-Hver dag i tidligere tider, fryktet jeg å finne en innsatt hengende i et tau på cella. I dag, vet du hva jeg frykter? Å bli slaktet, strippet, stukket i ryggen. I navnet til islam og Den islamske staten. Hver dag gnager dette meg på vei til jobb. Dette sier en ansatt i fransk fengsel.

Frankrikes president Emmanuel Macron er på vei til Storbritannia for samtaler med Theresa May. På veien besøker han den nordfranske byen Calais, også kjent som "Jungelen" på grunn av det høye antallet migranter som er i byen for å ta seg illegalt over til Storbritannia. Men i Calais skal ikke Macron være særlig velkommen, da han med seg i bagasjen har en ny, streng asylpolitikk.

Gir Frankrike opp kampen mot islamismen?

Tittelen er dramatisk, men hva skal vi kalle dette?

Europa endres dramatisk. De fremste tegnene på et kontinent i nedadgående spiral er å finne i opplysningstidens vugge, Frankrike. Unntakstilstanden er permanent, og et nytt lovverk gir assosiasjoner til før-krigstid.

Tall er lekket ut fra fransk etterretning: 4 000 navngitte personer vil "mest sannsynlig" begå terrorhandling.

Fransk politi fant i dag en sprengladning under en lastebil i Paris.

Innenriksministeren i Frankrike forsvarer landets nye tøffere terrorlovgivning med et "varig svar på en varig trussel".

I går innførte Østerrike forbud mot ansiktstildekning. Forbudet innebærer også nei til skibriller utenfor skianlegg og pekefinger mot munnbind i det offentlige rommet. Sistnevnte har vi forstått handler om å stanse forsøk på å bruke slike effekter sammen med hijab og slik dekke ansiktet optimalt.

Ikke alle rekorder er like hyggelige. Denne fra Storbritannia er i den triste kategorien: I løpet av ett år er 379 pågrepet mistenkt for terror. Det er en oppgang på hele 68 prosent i forhold til året før.

Under tittelen "Kan landet leges" slår leder i Antirasitisk senter et slag for bekjempelsen av høyrepopulister i Norge, men han oppnår bare å bevise sin egen uvitenhet. Så her er helt andre enn landet som bør leges.

Toppledere i syv land i Europa og Afrika er blitt enige om å bruke en militær enhet på 4 – 5 000 mann til å bekjempe menneskestrømmen over Middelhavet. Migrantene skal stoppes før de når kysten av Libya. Kan marerittet i Middelhavet med dette gå mot slutten – mot Aftenpostens vilje?

Det oppleves som det rene vanvidd: Bare i fire europeiske land befinner det seg nå en samlet hær på over 70 000 religiøse soldater klare til jihad og terror mot oss. Kun i fire land! Dette er det viktig ikke kommer på dagsordenen i valgkampen vår, må vite. For mediene. Og for de fleste politiske partiene. For de feilet radikalt i sin politikk. Det vet vi vanlige borgere snart alt om. Men vet du hvor stor Norges samlede hær er?

Forskere i Europa advarer mot økende fundamentalisme blant unge muslimer. Mens foreldregenerasjonen typisk forholdt seg til moskeer med nasjonalt preg fra opprinnelseslandet, søker mange av de unge seg til moskeer der den saudiske salafismen er i front. Dette mønsteret har vi også observert i Norge siste årene. Salafismen er en bølge som preger islam og de unge, heter det fra eksperthold. Lars Gule mener dog at disse unge vil "vokse" det ideologiske mørket av seg. Det er en tro uten forankring i virkeligheten som integreringsminister Sylvi Listhaug ikke bør lytte til.

Spenn fast sikkerhetsbeltene - for vi er i valgkampmodus i Norge, og da går det særdeles raskt i svingene. For en måned siden hevdet Arbeiderpartiet at Fremskrittspartiets forslag asylmottak utenfor EU var "direkte useriøst". Nå sier Ap at de vil vurdere asylmottak i Afrika og Asia. Hvem kan stole på et slikt Ap?

Europool slår fast at kvinner og barn i økende grad spiller selvstendige roller «i å begå terror-aktiviteter», og ikke bare bistår andre i terrorhandlinger. «Kvinnelige militante jihadister i Vesten møter færre hindringer ved å spille en operativ rolle i et terrorangrep enn menn». Europool advarer om at denne nye trenden kan inspirere andre kvinner. 2016 var også et rekordår hva gjelder rettssaker mot terrorister i EU-land. På topp troner ikke overraskende Belgia.

Noe må gjøres NÅ! Aftenposten: «Til sammen tre biler sto i fyr på Høybråten og Mortensrud i Oslo natt til tirsdag." Årsaken til bilbranner vet vi alt om. Den populære PK-bortforklaringsmodellen er fortellingen om utenforskap, diskriminering og fremmedgjøringen forårsaket av et ekskluderende storsamfunn. Den kjøper vi ikke!

Det befinner seg en hel hær med jihadister i Europa. Hvis man teller antall offisielt registrerte jihadister i Belgia, Tyskland, Frankrike og Storbritannia, blir summen 67 000 jihad-soldater. Dette enorme tallet er dessuten for lavt. For flere kjente terrorister siste par årene har ikke vært på myndigheters offisielle lister. I realiteten betyr dette at det finnes kun én samlet europeisk hær, og den består altså av voldelige islamister, skriver Giulio Meotti hos Gatestone Institute.

Tallene på antall menn og kvinner som vil drepe oss, er noe usikkert, men likevel tydelige nok til at vi vanlig dødelige forstår at de enkelte europeiske landenes sikkerhetsstyrker sliter med kapasiteten, mildt sagt. I Belgia sies det at 18 000 personer har bånd til terror i islams navn. I Storbritannia kan det være så mange som 23 000 personer. I Norge skal vi ikke få noe anslag. Hvorfor skal vi holdes i uvitenhet?

Den nyindsatte franske præsident er i egen selvforståelse aldrig imod, men »en person, der er for«, og sådan nogle skal man nok ikke have høje forventninger til, skriver Mikael Jalving.

Den pludselige og ukritiske fejring af Macron giver mindelser om fejringen af Obama. Makronen skal redde os fra Le Pen, sådan som Clinton skulle redde os fra Trump, skriver Mikael Jalving.

Marine Le Pen og Emmanuel Macron går videre til finalerunden i det franske presidentvalget. Velgeropprøret er uansett et faktum: etterkrigstidens statsbærende partier ble slått ut; sosialistpartiet ble nærmest utradert. De sosialdemokratiske partiene i Europa sliter, og det blir ikke bedre av at lederne lover mer av det samme som i utgangspunktet skapte de problemene store deler av den europeiske befolkningen nå gjør opprør mot. Men det etablerte kommentariatet puster nok en gang lettet ut. Har de grunn til det?