#FrP

I dag ble det kjent at flertallet på Stortinget er blitt enige om å hente 8.000 kvoteflyktninger fra Syria. 500 skal hentes inneværende år, 3.000 til neste år og ytterligere 3.000 i 2017. Dette betyr at de 500 ekstra som skal hentes i år inngår i den allerede ekstrakvoten…

Antallet familiegjenforeninger i Danmark forventes å bli markant høyere enn tidligere antatt. Det er de syriske flyktningene som drar opp tallet. Økningen kommer bakpå den danske Regjeringen.

Mantraet fra samtlige politiske partier er at deres holdning til flyktningpolitikken, er at de er "veldig tydelig". Partier viser til deres "tydelige landsmøtevedtak". Den politiske spagaten er påtakelig og farsen vil fortsette. Avstanden mellom 10.000 og 2.120 er på flere titalls milliarder kroner. Men nå skal de "veldig tydelige" snakke mer sammen, så da kan vi forvente et nytt "tydelig vedtak" - hvor vi skal få høre at det ikke finnes noen politiske tapere.

Krisen i Nord-Afrika og Middelhavet fordrer rasjonalitet fra vår side. Langt de fleste av oss har menneskelighet og humanisme som ideal. Hva gjør vi når disse idealene kolliderer med neste trinn: at jo flere mennesker som plukkes opp i Middelhavet og bringes til Europa, dess verre blir den allerede dårlige integreringen av store grupper her, gettoene vil vokse, og radikaliseringen får mer næring? Resultatet blir altså mindre humanisme. Vi trenger mer enn noensinne etter andre verdenskrig politikere som følger i fotsporene til realpolitikkens far, Machiavelli. Tar FrP denne lærdommen på landsmøtet i dag, og snur ryggen til ”humanistene” i Ap som vil hente 10 000 syrere?

Fremskrittspartiet (FrP) starter i dag sitt landsmøte. Der vil utvilsomt økningen i antallet syriske flyktninger bli et tema. Som kjent vil ikke FrP hente flere til Norge, i alle fall ikke i år, og viser til at antallet er bestemt i budsjettavtalen. Men det kan være at Arbeiderpartiets (Ap) landsstyrevedtak på 10.000, ikke minst med støtte fra Venstre og eventuelt Kristelig folkeparti (KrF), tvinger frem et kompromiss. Har FrP da noen smerteterskel?

Mazyar Keshvari, selv med iransk opprinnelse, er innvandringspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet (FrP). Han tar til orde for en omlegging av asylinstituttet. Da beskyldes han for å trekke stigen opp etter seg.

Carl I. Hagen er en sjelden politiker. Noen vil si heldigvis fordi de ikke kan fordra han, andre beundrer han. Hagen er en politiker som det rett og slett er umulig å forholde seg likegyldig til. ”Folk ringer og spør om Carl er sjuk eller dau”, fortalte Eli Hagen til Dagbladet 5.september 2009. Da var det bare noen dager igjen til stortingsvalget, der Hagen ikke stilte til gjenvalg. Men mannen ”er” politikk og klarte ikke å forlate manesjen. Nå er Carl I. Hagen igjen aktuell. For da Hagen overlot partiledervervet til Siv Jensen i 2006 hadde FrP en oppslutning på 33 prosent, ved stortingsvalget tre år senere i underkant av 23 prosent. Nå svirrer partiet rundt 10 prosent på meningsmålingene. Da blir Hagens meninger og analyser igjen interessante.

Sylvi Listhaug har fortjenstfullt gjort det samme som HRS har gjort i en årrekke: Pekt på hvordan den organiserte kvinnebevegelsen konsekvent har snudd ryggen til jenter og kvinner med særlig muslimsk bakgrunn, som utsettes for tusen år gamle barbariske tradisjoner. I Ukeslutt i går stilte Listhaug til debatt med Minotenks Linda Noor. Sistnevnte opptrådte så uærbødig og ufaktuelt at man nærmest blir målløs over at NRK finner debattanten interessant, mens Listhaug, som hadde en svært god sak, ikke gjorde det hun kunne ha gjort: Servert Noor fakta om egen politikk, faktisk den partipolitikken som best hadde løftet denne gruppens menneskerettigheter.

Ungdommen i Oslo har fått et nytt tema på dagsordenen i skolen: hatkriminalitet, voldelig ekstremisme og radikalisering. Her beroliges de unge med at islamsk ekstremisme som en trussel mot det norske demokratiet ”i stor grad er medieskapt”. For kanskje første gang må vi kunne kondolere media med å bli stigmatisert på denne måten. Samtidig håper vi ikke Regjeringen puster lettet ut. Ei heller tror vi det er lurt å ta KrFs medlem i justiskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, særlig alvorlig når han vil bekjempe ekstremisme ved å lære muslimene å lese Koranen på riktig måte.

Fri flyt av mennesker er en bærebjelke i EUs ideologiske grunnplan. Hele ideen er basert på best mulig tilgjengelig arbeidskraft. Denne regelen kan dog brukes til annet enn å smøre Europas økonomi. Dette kjenner UDI godt til som har opplevd 40 prosents økning i saker som omhandler asylsøkere med avslag som gjennom forhold til nordmenn klorer seg fast for å sikre opphold ”kjæresteveien”.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) er mannen ”alle” ynder å ta avstand til. Han kan si hva han vil, like fullt er det helt legitimt å offentlig gå til personangrep på ham heller enn å forholde seg til sak. Mindre nedrig blir det ikke når Aftenposten velger å dytte en 18-årig muslimsk jente foran seg. Det er ikke akkurat noe jevnbyrdig par avisen vil koble. Tybring-Gjedde sitter i saksa: sier han nei til å møte henne, kan han beskyldes for å ha fordommer mot muslimske ungjenter. Svarer han henne, beskyldes han etter all sannsynlighet for å ikke ha respekt for at hun bare er 18 år og dermed ikke har all den kunnskap som en voksen mann, dertil med tilnærmet 10 år fartstid på Stortinget, har. Da er det godt Norge har Elin Ørjasæter.

I dag leste jeg en bokanmeldelse i den kristne avisen Dagen. Så har det slik at jeg også har lest den aktuelle boka. Eller ”også” var kanskje å ta hardt i. For anmelderen Nils-Petter Enstad kan knapt ha gjort annet enn å finne noe i boka som bekrefter hans meninger. Så da kunne han ta mannen.

Det er slutt mellom meg og Høyre, forteller Elin Ørjasæter, og innrømmer at hun nå vakler mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Bruddet med Høyre handler om at partiet ikke forstår seg på innvandring, tvert om tilhører partiet klassen som tjener på innvandringen og som derfor ikke tar samfunnsansvar. Ørjasæter forventer nå et klassekompromiss, der vi må kompromisse med de som er dagens nye sosiale underklasse, prekariatet.

Det begynner å gå opp for noen og enhver at bærekraften i den førte innvandringspolitikken er fraværende, og at dette vil koste hver enkelt av oss – bokstavelig talt – dyrere og dyrere i årene som kommer. Den lite innvandringsrealistiske redaktøren i Nettavisen ser ut til å ha fått tallsjokk av SSB i dag. Det handler om innvandreres lave yrkesdeltakelse. Rykket det i lommeboken til Stavrum?

Oppfordringen kommer fra en fortvilet mann i Moss. Han er overrasket over alle millionene som betales ut til innvandrere som ikke er i jobb i kommunen. Inntil midten av oktober var beløpet på 21, 3 millioner kroner fordelt på 411 NAV-klienter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Mannen sier: ”Etter mitt skjønn viser årets utbetalinger til innvandrere et sjokkerende høyt beløp.”

Christian Tybring-Gjedde (FrP) er kanskje mest kjent som en frittalende mann i innvandrings- og integreringspolitikken. Da Fremskrittspartiet kom i regjering, ble Tybring-Gjedde stille. I dag kommer han med bok, der han spør om «det var verdt» å gå i regjering med Høyre.

I dag la FrP-leder og finansminister Siv Jensen for første gang i historien frem et statsbudsjett i regjeringsposisjon. Vi hadde et lønnlig håp om at budsjettet ville reflektere redelighet: at de midlene eks-statsråd Audun Lysbakken (SV) ved brudd på regler fratok oss i 2011-budsjettet ble tilbakeført. Det viste seg å være et fåfengt håp.

Det som etter all sannsynlighet blir arvtakeren etter Jens Stoltenberg av Ap, tidligere helseminister Jonas Gahr Støre, benyttet 1.mai-talen til å kreve forsterket innsats overfor Syria med 1 milliard nye kroner i år. Det er store krav fra en mann som på inn- og utpust i alle år har beskyldt FrP for «å ha råd til alt» uten dekning. Men finansminister Siv Jensen (FrP) kan fint finne 1 milliard til Syria-hjelp – kanskje først og fremst med Ap-hjelp, men det avviste den samme Gahr Støre øyeblikkelig og kontant.

I dagens Klassekampen heter det at FrPs nestleder Per Sandberg «truer» støttepartiene KrF og Venstre med at FrP vil gå til Ap for å få til en strengere innvandringspolitikk. Det Sandberg prøver å formidle er at utlendingsavtalen som er inngått med KrF og V har et større handlingsrom enn hva de fleste synes å tro. Spørsmålet er om en slik tolkning har rot i virkeligheten.

Avtalepunktene som er nedfelt på innvandringspolitikken mellom Regjeringen og V og KrF burde være vanskelig å leve med for Frp. Stortingsgruppa har likevel sagt ja til avtalen. Hvis ikke Frp nå i sluttspurten klarer å holde hendene til V og KrF av rattet, og stopper minipartiene fra å kunne binde opp hele innvandringspolitikken i resten av perioden, er både Frp og landet tjent med at Regjeringens dager er talte. Det handler om troverdighet. Det burde også handle om samvittighet.

VGs presentasjon av forslaget om en egen integreringsetat levner lite til fantasien: «Med trusler om kutt i støtte eller å miste barna» skal det sendes «en hær med Oslo-byråkrater for å sjekke at alle innvandrerfamilier lærer opp barna i norsk og norske samfunnsforhold.»

Over nyttår vil Norge etter all sannsynlighet ha banket gjennom en ny forordning fra EU. En forordning som er stikk i strid med de signaler som den nye regjeringen har gitt for asylpolitikken. Asylsøkerens personkrets utvides, lukkede asylmottak blir vanskeligere, klageadgangen styrkes, enslige unge asylsøkere skal gis bedre rettigheter og det nasjonale regelverket skal settes enda mer til siden. Og regjeringen nikker og bukker, til og med med en FrP-statsråd ved roret.

Fremskrittspartiet (FrP) har lovet bot og bedring i asylpolitikken, men det er vel bare å slå fast at utfordringene står i kø for FrP-ledelsen i Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Arven etter de rødgrønne er betydelig, om lag 16 000 er i mottak og omkring 5 000 av disse venter på bosetting i kommunene, og stadig flere asylsøkere ankommer. Driftsoperatørene av asylmottak har gode dager, mens kommunene kvier seg, ikke fordi de lider av fremmedfrykt eller mangler humane gener, men fordi de mangler bolig, arbeid, skole- og barnehageplasser. Samtidig kan det se ut som Utlendingsdirektoratet (UDI) har lagt om praksisen, og det på en måte som tjener kommunene enda mindre. Det heter desentraliserte transittmottak. Dette lever neppe FrP godt med.

I går la H/FrP-regjeringen frem sine endringer i statsbudsjettet for 2014. Av et budsjett på godt over 1000 milliarder, finner Aftenposten det opportunt å lage en sak vinklet på bevilgningen til HRS. Her skal angivelig HRS mene at «De slenger penger etter oss», hvilket vi mener «er helt vilt». Det er helt vilt.