#frykt

En representant for "den tause majoriteten" har ytret seg til Aftenposten. Hun tilhører dem som holder hjulene i gang i Norge, men som erfarer at innvandringen kan bidra til at hun en dag står uten jobb. Å kjempe for egen arbeidsplass kan raskt bli oppfattet som rasistisk og antidemokratisk, en blir dedusert til "hvitt søppel". Med en uuttalt kobling til Trumps seier i USA, mener hun det samme kan skje i Norge og Europa for øvrig: Demagoger fyller det tomrommet som dagens politikere og medier ikke fanger opp.

Fredag utkom en ny bok fra tidligere redaktør i Jyllands-Posten, Flemming Rose. Det var Rose som forsvarte publisering av Muhammed-karikaturene i 2005, som skulle vise seg å få tilnærmet hele verdens interesse. Men spesielt feige viste det seg at Europa var, med de nordiske landene i front. Nå forteller Rose at kampene også var hard internt i avisen. Ut fra hva Rose forteller må det stilles spørsmål om vi vitner "den frie" pressens farvel til ytringsfrihet? Og det fra avisen som har fremstilt seg selv som en bauta nettopp for ytringsfriheten?

Det burde være den største selvfølge at enhver frihetsorientert borger, ikke minst «eliten», stod opp mot den form for islam som har befestet makt i Norge og Europa. Dessverre er dette ikke en realitet, til tross for at vi lever midt i en sivilisasjonskamp mellom den humanistiske…

Ap-politikeren Anisa Ali Aden er en sjelden modig stemme. Nettopp derfor er den norsksomaliske kvinnen fra Sunndalsøra omtalt i boken min om islam. Hun tok seg nemlig den friheten å kritisere moskémiljøet for å snakke med dobbel tunge: Utad forfektes det integrering, mens innad saboteres det samme. Dette førte til…

Tanken har gnaget i flere år: Hvis terror i økende grad blir en trussel, vil da dørene åpnes for krefter i islamske bevegelser og moskeer som har samme ideologiske mål som terroristene; kalifatet? Kun metoden er ulik: bruk av vold/terror for å nå den fullendte islamske staten med eller bruk…

”Den ubekvemme sandhed er, at det kun er en minoritet, der foretrækker frihed for sikkerhed. Husk på, at hykleri er såre naturligt for mennesket.” Intervju med Douglas Murray.

Politiets Utlendingsenhet (PU) har koblet inn PST fordi ”det er gjort funn av material på søkerne som gir grunn til sikkerhetsbekymring”, sier sjefen for PU Kristin Kvigne. Fenomenet er ”tiltakende”, sier Kvigne videre, men hun konkretiserer ikke hva slag type funn som er gjort. Dette bør hun, fordi dette gir grobunn til berettiget frykt i befolkningen. Vi har tidligere i år fått beskjed om at Den islamske staten vil pøse inn 500 000 flyktninger i Europa fra Midtøsten og blande inn sine sympatisører blant reelle nødlidende.

KrF åpner dørene til landsmøte denne helgen. Der skal det nok vedtas det samme som Venstre, SV og Aps landsmøter gjorde: Norge skal hente 10 000 syrere. Dette skjer i en tid der ytringsfriheten er i revers, ytringsfriheten som er alle andre friheters mor. Hvordan kan politikerne i en slik situasjon aktivt importere mennesker som man kan forvente ikke støtter det frie ordet? Forstår ikke politikerne alvoret, tross massakren i Paris og massakren i København?

I går kveld var Sandvika sentrum i Bærum omgjort til en ren krigssone. Alle veier som førte inn til kulturhuset var sperret av politi med maskinpistoler og pansrede kjøretøy. Jeg stoppet å telle antall uniformerte og bevæpnede menn og kvinner da jeg nådde et halvt hundre. Vi ble sluset inn i kulturhuset gjennom ”flyplass”-kontroll på utsiden, og sjokket på innsiden var vel så overveldende: Menn i sorte dresser og hvite skjorter – med maskinpistoler inntil brystkassen. Jeg kjempet med gråten, for jeg forstod hva jeg bevitnet. Og jeg kjempet med sinnet. Hvorfor hører vi ikke et offentlig ramaskrik?

Det er vel få i Norge som har løftet Danmark høyere opp og frem for å ha stått på barrikaden for den umistelige ytringsfriheten enn oss i Human Rights Service. Det kan se ut til å gå mot andre tider. I et oppsiktsvekkende brev til danske NRK, DR, legger forbundet for landets avistegnere ned forbud, «med øyeblikkelig virkning», for DR mot å bruke Muhammed-tegningene fra 2005. Forbundet lener seg på opphavsretten, men legger ikke fingrene imellom: Det handler om politikk.

Al-Azhar universitetet og IS er bare to stygge sider av samme sak, skriver fribyforfatteren Kareem Amer i en artikkel til HRS. Amer har forlatt islam etter en oppvekst i islamsk fanatisme i Egypt, hvor det var hans salafistiske foreldres drøm at han skulle ende livet sitt som selvmordsbomber. Kareem…

Den islamske staten rykker nærmere og nærmere oss mentalt og fysisk ved deres sympatisører. Det tydeligste eksemplet er nå i Örebro, der befolkningen i et innvandrertett område frykter både for voldtekt og sine liv dersom de opponerer mot ideologien til en islamske staten. En lokalpolitiker bekrefter folks frykt og drapstruslene. Sympatien med IS er betydelig i Europa, særlig blant de unge.

Fra topphold i EU sies det at et “omfattende terrorangrep i EU er nesten uunngåelig”. Ikke særlig overraskende når man ser at anslagene for antall ekstreme islamister og jihadister stadig øker. I eksempelvis Tyskland estimerte man i 2011 at landet huset 3 800 ekstreme islamister, såkalte salafister. I fjor var anslaget 5 500. Nå snakkes det om 6 300, og at man forventer å runde 7 000 ved årsskiftet. Ingen tegn altså til at vinden snur. Tvert om. På mikronivå ser man familier som lider, som en norsk familie i Halden som vitnet at sønnen konverterte til islam, og forsvant til Syria for en måned siden. I Østerrike har en mor og far fra Bosnia mistet to døtre til jihad, 15 og 17 år gamle.

Som andre europeiske land, er også dialoglinjen et hovedverktøy mot radikalisering i Norge. Dialogarbeidet er næringsvei for flere og flere private, ufaglærte personer og organisasjoner, også under dagens regjering. Derfor går det eksempelvis en stor dialogkonferanse av stabelen førstkommende onsdag, der de over 220 deltakerne skal forteller våre politiske ledere, inkludert statsministeren, hva som er saliggjørende virkemidler. Ingen av dem kommer til å si et eneste ord om den verkende materien.

Representanter for dusinvis av moskeer vil ikke uttale seg om Den islamske staten (IS). Det er det ene bildet. Det andre er politikeres hjelpeløse holdning og mangel på forståelse når et av de viktigste tiltakene overfor hjemvendte terrorister er gratis psykoterapi. Også de danske politikerne vender ryggen til arnestedene: moskeene, imamene, altså læremestrene. Ikke et eneste land i Europa ser ut til å våge å nærme seg de ideologiske vepsebolene.

Overskriften er ren og skjær løgn. Men den minner om noe.

Det er ingen bombe, men det er godt å se det på trykk: SV-profilen og forskegiganten Ottar Brox, tar et oppgjør med unnfallenheten i forskernes rekker. De er feige. De tør ikke kritisere andre forskeres åpenbare feil når det handler om innvandring. Frykten for rasismestemplet lammer. Brox støttes av en tidligere forsker og Elin Ørjasæter. Sistnevnte forteller om kjennskap til flere høytstående akademikere som sier rett ut til henne at de er bekymret for den høye innvandringen. Men å si det høyt? Nei, takk, det er et akademisk selvmord, mener de.

England ble multikulturel på bakgrunn av skyldkomplekser, marxistisk kulturpåvirkning og Labours søken etter nytt stemmekveg. Dette hevder den engelske forfatteren Ed West, som er aktuell med boken The Diversity Illusion.

Galleristen Henrik Rönnquist i Malmö skal stille ut kunstverk til Lars Vilks. På autopilot reagerer media med spørsmål om bevisst provokasjon. Sannheten er at Rönnquist lenge har ønsket å stille ut Vilks arbeider fordi han prissetter kunsten, men han har ikke våget. Les eksklusivt intervju med Rönnquist.

Grensesteinene for ytringsfrihet presses sakte men sikkert i feil retning, sa Per Edgar Kokkvold nylig til Dag og Tid. Frykten for vold ved å bruke ytringsfriheten må kunne sies å ha inntatt absurditetens teater, når et kunstlag i Norge ikke våger å vise et foto av en mann og hans Muhammed-tegning. Det handler altså om Voss og Vilks.