#globalisme

Retorikken tilspisser seg i den franske valgkampen, der det avgjørende valget står mellom den sittende presidenten Emmanuel Macron og høyrepopulisten Marine Le Pen. Mens Macron nå sier at "ytre høyre viser sitt sanne ansikt" er utfordringen begge kandidatene står overfor avhengig av langt mer enn å demonisere motstanderen.

Påsken er her og det er alltid så deilig, for påsken innleder en etterlengtet vår. Men denne påsken varsler også om noe annet. En ny tid i koronaens tegn, og verden blir ikke den samme etter viruset.

FN synes å ha gitt opp å få kontroll på asylsøkere som tar seg til Vesten. Derfor er det lagt frem en traktat som skal tillate "trygg, velordnet og regulær innvandring". Den skal til behandling allerede i desember. Men hvorfor skal Europa klare å håndtere innvandringen under denne avtalen, når vi ikke har klart det til nå? Fra norsk politisk hold er det taust om denne avtalen. Kun ett parti har uttalt seg - og de er imot.

Den er den danske journalisten og debattanten Anna Libak som har skrevet dødsdommen, og ikke over hvem som helst: For globalismen er det tankesettet som en hel generasjon av ledere i Vesten og resten av verden har trodd på i årtier. Nå er den død, og Vesten mister makt. Erstatningen synes å være identitetspolitikken, som kan ende opp som Vestens sikre død.

Det er ditt verdensbilde, og dermed ditt menneskesyn som er det, Rotevatn. At denne politikeren sitter med en hånd på rattet til Listhaug, er knapt til å tro.

"Eliten" har avviklet Norge som nasjonalstat gjennom innvandring og islam. Konsekvensene på sikt av det dramatiske eksperimentet er høyst uvisst. Dette hevder professor Terje Tvedt i en bombe av en bok om nyere norsk historie.

Hvad vinen var for Roland Barthes, er globaliseringen for Sofie Carsten Nielsen, skriver Mikael Jalving.

Marine Le Pen har nå offisielt åpnet valgkampen, og det med særdeles kraftfulle uttalelser: "Spørsmålet er enkelt og grusomt: Vil våre barn leve i et fritt, selvstendig, demokratisk land?" Le Pens spørsmål er selvsagt myntet på totalitær islam, som hun tar et radikalt oppgjør med.  "De som kommer til Frankrike skal akseptere Frankrike, ikke prøve å forvandle det til et bilde av hjemlandet. Hvis de ønsker å bo hjemme, burde de ha forblitt hjemme.» Det bygger seg opp til realpolitiske konfrontasjoner hos "Europas syke mann".