#hatprat

(Langlesning) Hatkommentarer utgjør i utgangspunktet bare 0,4 prosent av 10,5 millioner kommentarer, viser ny rapport. Av disse o,4 prosentene er litt under hver tredje rettet mot muslimer. Likevel lar debattansvarlig i VG en ung muslimsk Ap-politiker påstå at en tredel av alle de 10,5 millionene kommentarer er hat mot muslimer, etterfulgt av en lang rekke påstander om selvopplevd hat og hets - fordi hun er jente og muslim. Pressen generelt bør slutte med paradegrenen "selvopplevde vonde historier" i hvert eneste tilfelle hetsen og hatet er udokumentert.

Så mye som nesten en tredjedel av all hatprat er rettet mot muslimer, fastslår ny rapport. Et enkelt regnestykke viser at hat mot muslimer er tilnærmet lik null. Blant 3,5 millioner mennesker med full mulighet til å spre edder og galle mot muslimer i norske kommentarfelt, er det færre enn maks 22 personer som velger å skrive noe sånt på en vanlig dag i Norge. Handlingsplaner og utredninger og påfølgende tiltak er meningsløs bruk av fellesskapets midler, men allerede er tallene misforstått og tolket til at over en million av kommentarene er muslimhets.

Rapporten fra tenketanken Nordic Safe Cities har skapt overskrifter i dag, som har til felles at det fokuseres på alle de grusomme kommentarene som må tåles på Facebook - og verst går det visstnok ut over muslimene. Ja, faktisk er hets på nett ødeleggende for det norske demokratiet. Men kan vi stole på det rapporten forteller? For er virkelig "kjerringa" kvalifisert til å være et angrep?

Svenske kvinnelige velgere går til rød blokk, menn til blå. Samtidig er den svenske valgkampen blitt så politisk betent, at velgere frykter at ekteskap kan bryte sammen og familier splittes hvis man forteller at man stemmer på noen i blå blokk. Lyder ikke dette kjent? Og hva førte det til?

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen deler ut 19 millioner kroner ekstra til «arbeid mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer». Hvordan disse pengene skal brukes vet vi nå.

Etter en stortingsvalgkamp som har hatt spesielt to skremselsbudskap på agendaen: "klimafrykt" og "hat", er kanskje våre politikere blitt såpass nedkjølt at det er mulig å gripe fatt i de politiske utfordringer på en rasjonell og saklig måte. Det gjelder ikke minst politiets praksis med å foreta såkalte bekymringssamtaler i forebyggingsøyemed.

Politiet ringer en søndagskveld og uttrykker sin bekymring for "hat". Problemet var bare at politiet ikke ville fortelle vedkommende konkret hva bekymring gikk ut på, bare at det var kommet tips fra Kripos. Den intetanende nordmannen ble ikke nervøs av den oppsiktsvekkende telefonsamtalen, han ble sint - på ytringsfrihetens vegne. 

Forrige uke dukket det opp en advarsel fra Facebook om at jeg kunne ha blitt "utsatt for skadelig ekstremistisk innhold". Nå viser det seg at Facebook ikke bare advarer mot "voldelige grupper som prøver å manipulere sinnet og skuffelsen din". De lanserer også et pilotprosjekt der du kan angi folk som "er i ferd med å bli ekstremister".

Aftenpostens påståtte modererte kommentarfelt viser igjen hvilke ytringer avisen lar stå: "Vanilje-ISIS", "svinet Hege Storhaug", "HRS fører til terrorisme". Når hatet rettes mot HRS er det kanskje ikke så farlig?

Det pågår en kontinuerlig og systematisk indoktrinering av muslimske barn på skoler. Lærerbøker er fulle av hat mot Vesten, forakt for kvinner og et fullstendig avskyelig syn på jøder, avdekker en tysk journalist. Er dette et tema i disse "hatprat"- og "islamofobi"-tidene?

Kampen mot såkalt hatprat og fake news tar stadig farligere retninger. Nå har Facebook underlagt seg president Macrons ønske om å utlevere identifikasjonsdata på brukerne hvis de beskyldes for å bedrive eller ikke forhindrer hatprat og fake news. Men hvem skal avgjøre hva som er hva? Når hatprat sidestilles med terrorisme, som Frankrike gjør, så henger ytringsfriheten i en tynn tråd. Utvilsomt er taperen "den lille mann" i gata.

NRK med flere ønsker å teste et tysk prosjekt i Norge. Det handler om å få meningsmotstandere til å møtes og snakke sammen. I disse "hatprat-tider" kan dette bli et spennende prosjekt, gitt at man greier å få både "elite" og vanlige folk i tale - risikofritt.

Det er på høy tid at vi begynner å klassifisere hva den illiberale venstresiden bedriver som hatprat i likhet med hatpratet til ytre høyre.

I valgkampen ble det påstått fra Arbeiderpartiet at hatprat fører til at minoritetsbarn får det verre i skolegården. Hatretorikken var selvsagt adressert Sylvi Listhaug (FrP). Men alle disse påstandene om hatprat legitimerer ikke at det er hatprat, prøvde noen seg på, men jo da kom det til svar. For selv å snakke om parallellsamfunn er visstnok hatprat. Hvor meningsløs kan hatprat-diskusjonen bli?

Den profilerte jusprofessoren Mads Andenæs kobler dødsfallet til Trondheim-studenten Rakavan Jeevaharan til en sittende statsråd.