#hijab

Å si at man motstander av hva hijaben står for er, selv i 2014, tabu og man kan bli beskyldt for det ene og andre. Sier man derimot at hijab er flott, vitner det om (religiøs) raushet og alt annet godt. Om dette skyldes uvitenhet, intellektuell latskap, dumskap, misforstått toleranse eller verdigrunnlag på villspor, vites ikke. Øyelege Jan Guldahl, som selv har havnet i stormen, etterlyser en faktabasert debatt.

Når en Stortingspolitiker mener det er ”et slag i trynet på likestillingskampen” at en arbeidsgiver takker nei til at ansatte demonstrerer totalitær ideologi, en ideologi der kvinner er underkastet mannens vilje på alle livets nivå, ja, da må man kunne spørre seg hvilke enorme verdiutfordringer Norge kan stå overfor i årene som kommer. Hijaben ”omskrives” og tvinges på oss.

Det er en selvfølge for danskene at folk med innvandrerbakgrunn skal ha de samme rettighetene som dem selv. Men tildekning av muslimske kvinner er en rød klut. 29 prosent av dansker vil forby sløret/hijaben i det offentlige rommet. I tillegg er 14 prosent ”delvis enig” i et forbud. Danskene vil ikke leve i et multikulturelt samfunn, de vil leve sammen med innvandrere, ikke adskilt fra dem.

Europeiske myndigheter lar seg nær sagt villig vekk lure. Denne gangen handler det om britiske islamister som klarer å få offentlig støtte til privatskoler for barn som skal være et såkalt inter-religiøst tilbud. Sannheten er at endestasjonen er en 100 prosent islamsk skole, der jentene eksempelvis ikke får frokost før guttene har spist.

En gravid, somalisk kvinne ble sent på kvelden den 16.august overfalt, revet av sin hijab og hodet slått mot en bil. Overgrepet ble direkte relatert til kvinnens muslimske bekledning. Hendelsen vakte stor oppmerksomhet i Sverige og det ble lansert et hijabopprop i sympati for muslimske kvinner. Politiet sikret DNA-spor etter gjerningsmannen og disse er nå analysert: DNAet tilhører kvinnen selv.

Nordmenn er ikke kritiske eller negativt innstilte til muslimske kvinner. Det er når hijaben kommer på hodet at det vekkes negative assosiasjoner. Dette viser ny forskning som dermed støtter opp under påstander om at hijaben er en markør som definerer den muslimske kvinnen ut av fellesskapet, enten den er på hodet frivillig eller ufrivillig.

En høygravid trebarnsmor fra Somalia slås kraftig ned en sen kveld fordi hun bruker hijab, er påstanden. Hendelsen spres på sosiale medier, alt av medier plukker den opp, og Sverige går nær sagt av skaftet. Men ingen dokumentasjon, ingen vitner. Merkelig?

Et like sikkert vårtegn som flåtten, er fokuset på tvangsekteskap. For til tross for at vi bruker millioner på millioner på å tilsynelatende bekjempe såkalte tvangsekteskap, blir det bare flere. Spørsmålet er om det er så underlig, da vi som samfunn nettopp tillater mer og mer av det som er grunnlaget for praksisen med ufrivillige ekteskap. For det handler om sexkontroll og såkalt ærbarhet, gjerne forkledd i hijab.

På Grønland i Oslo forteller et skilt følgende: Ladies, Remember your Hijab!, ledsaget av bilde av en kvinne i hijab. Forfatter Lily Bandehy fra Iran, som flyktet fra ”skjeggene” og slørhelvetet i Iran, er rystet. Nå oppfordrer hun samtlige politiske parti til å vise velgerne verdikortene. ”Hvilket parti nekter relativisering etter folks kulturelle og religiøse bakgrunn?” spør hun.

Leder av Islam Net, Fahad Qureshi, taler varmt for hijab på småbarn, derav tittelen: små jenter ned i spedbarnsalder er vakre i hijab. Ikke underlig at han mener det. Det er bare å ta en titt på alle misoppfatningene om islam og hijab som Islam Net prøver å oppklare.

Jeg stilte dette spørsmålet til en pakistansk kvinne i 40-årene da hun var på sin første reise utenfor Pakistans grenser, nærmere bestemt i Oslo. ”Å kunne gå alene på gaten, møte fremmede kvinner og menns vennlige blikk og smil, gjengjelde dem, og vandre videre. Å sitte alene på en kafé og oppleve det samme. Ingen trakassering. Å bli sett som et menneske, ikke som et objekt. Det har jeg aldri opplevd før.”

Utvalget ledet av Sturla Stålsett hopper uelegant over det faktum at religiøse plagg og gjenstander faktisk symboliserer et spesifikt meningsinnhold som omgivelsene tvinges til å forholde seg til. Utvalget er helt på kollisjonskurs med folket og reflekterer standpunkt og holdninger tilhørende islamapologetene.

Professor i medisin Stig S Frøland, mener Oslo universitetssykehus overkjører pasientene til fordel for hijab på helsepersonell. Frølands synspunkt kan vanskelig motargumenteres. Det samme gjelder filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsens utspill: Å godta hijab er ikke solidaritet, men å undergrave likestilling mellom kjønnene. Hva skal Tove Strand viseadm. direktør for Oslo universitetssykehus og uttalt feminist svare?

Er det slik det henger sammen, at da norske feminister kledde ”av seg” på 70-tallet som del av likestillingskampen, kler nå muslimske kvinner ”på seg” – hijab – som del av deres rettighetskamp? Det kan vanskelig sies på annen måte enn at gründer Shazad Rana tar debatten noen år tilbake i sitt lite elegante angrep i dag på Lily Bandehy, et angrep som minner om politisk og intellektuell posisjonering. For: Har han lest hva Bandehy faktisk mener, og har Rana satt seg inn i historien til hijaben og verdiene hijaben symboliserer? Hvis sistnevnte kan svares med et ja, vel, da logrer Rana for fortsatt medlemskap i de sobre salongene?

Det er ingen grunn til å advare mot radikal islam, og hijab skal kunne brukes fritt på skoler og arbeidsplasser. ”Vi er alle deler av minoriteter,” sier Jonas Gahr Støre, og legger til at ”hvor stor minoritetsandelen er, synes jeg er et ganske uinteressant bilde”.