#hijab

Rett før helgen kom jeg med et utspill i Aftenposten. Bakgrunnen var at mange lesere at «Islam. Den 11. landeplage» har etterlyst tiltak mot fremvekst av politisk islam. De siste to til tre døgnene har medier og debattanter i høylytte toner gjøvet løs på konstruerte bilder av hva jeg faktisk…

Mange har etterlyst tiltak mot islams fremvekst i Norge og Europa etter å ha lest boken Islam. Den 11. landeplage. I dag kjører aftenposten.no ut ikke bare mine tiltaksforslag, men samtidig også en bataljon av forferdede motdebattanter, det vil si politikere på Stortinget, pluss en fiskeriminister. Men hva er det…

Det skjer nå. Paradigmeskiftet. Karrieristene kommer derfor halsende disse dager. Dagbladets Marie Simonsen kan nå fortelle oss at feminister og Dagbladet alltid har vært på verdipletten knyttet til importert negativt kvinnesyn. Hun ønsker «velkommen etter». Den avisen som i størst grad gjennom årene har brukt nær sagt alle metoder for…

Shakeel Rehman kastet seg før nyåret inn i hijabdebatten. Det skulle han ikke ha gjort ifølge Attiq Sohail. Hvorfor? Jo, fordi Shakeel Rehman er en mann og hijab er et kvinneanliggende, sier (mannen) Attiq Sohail. Dermed fyrer Sohail løs på Rehman, noe han tydeligvis mener han har all legitim rett til å gjøre, mens andre i kjent stil ikler seg offerrollen. Ja, ”hverdagsintegreringen” skal møte sine utfordringer.

Kan vi borgere og våre politikere gjøre hva vi vil med landet vårt? Vi arvet Norge av våre foreldre, besteforeldre og forfedre for hundrevis av år siden. Plikter vi ikke å overlevere det i en gjenkjennelig tilstand til våre barn og barnebarn? Bør ikke akkurat det være vårt aller viktigste…

Reaksjonene er skarpe i et tverrpolitisk Moss etter at det ble kjent at somaliske og syriske menn prøver å påtvinge ikke-muslimske kvinner hijab og burka på voksenundervisning. ”Norsk språk, kultur og tradisjon, skal ligge til grunn for all integrering i Moss,” skriver gruppelederne for Høyre, Venstre og KrF. De ber voksenopplæringen om å rydde opp i de skandaløse forholdene. Bra!

Rektor på Mottaksskolen i Kristiansand sier at de aldri så småjenter i hijab før. De siste årene har trenden økt betydelig. Han er bekymret.

Vil Norge fortsatt være det Norge vi kjenner uten kristendommen som en sentral del av kjernekulturen vår? Skal kristendommen og norsk kultur likestilles med andre religioner og kulturer i Norge, uansett andre religioner og kulturers verdier og uttrykk? Hva med folks følelsesmessige behov for å tilhøre en folkelig kulturnasjon? Vil det være mulig å videreføre et folkelig fellesskap med et økende innslag av islam i Norge (og Europa)? Disse og flere spørsmål er relevante hver eneste dag i vår mer og mer urolige tid.

Det er på den ene siden sjokkerende. På den andre siden er det helt naturlig. Det sjokkerende er at britiske Labour Party arrangerer valgmøter med full kjønnsdeling, akkurat som når salafistene i Islam Net i Norge arrangerer sine møter. At Labours øverste ledelse ikke vil ta avstand til kjønnsfascismen har nok sin naturlige forklaring: demografien i britiske storbyer peker i en retning, og da kommer selvsagt islam på banen. Hvem hadde trodd noe annet?

Mer islam. Det er løsningen på muslimenes lidelser i Storbritannia. Mindre ytringsfrihet gjennom ny lovgivning. Det er plaster på alle sårene ved å leve i et vitenskapsbasert samfunn. Et ”muslimsk manifest” er presentert for parlamentet, og det hele er en offerberetning av en annen verden der aktiv deltakelse i det britiske samfunnet er et ikke-tema.

Det er så vidt vi vet kun en person i Norge som har klart å felle en og samme avis tre ganger, dertil enstemmig, i Pressens Faglige Utvalg. Leder av Trondheim Øyelegesenter, Jan Guldahl, skapte rabalder da han ga beskjed om at ansatte ikke får bruke hijab under han som ”sjæf”. Etter dette har han brukt hundrevis av timer på å lese seg opp på islam og innvandring. - Man må gjøre ting skikkelig. Eller la vær, sier Jan Guldahl. Det være seg øyekirurgi eller innvandringsdebatt.

Under tittelen ”Skruppelløs optimisme og benektelse”, fremmer Per Sandberg åtte tiltak mot radikalisering. Blant annet skriver Sandberg i kronikken hos NRK at han vil ha en ideologisk granskning av moskeer. Justisminister Anders Anundsen svarer med at han gjør ”løpende vurderinger” av den foreliggende handlingsplanen ”som kan oppdateres ved behov”.

Den muslimske befolkningen på de britiske øyene er nå på 3,4 millioner, som er 5,3 prosent av den totale befolkningen. I seg selv kan andelen se liten ut. Men denne andelen tar enrom oppmerksomhet i den offentlige debatten og mediedekningen generelt grunnet fremveksten av ekstremisme, IS-krigere, spredningen av sharia og mangel på integrering generelt av muslimer.

Ifølge et konfidensiell fransk etterretningsdokument lekket til Le Figaro i fjor, holder en form for muslimske ghettotilstander på å få fotfeste innenfor det franske skolesystemet. Svimlende 27 prosent av republikkens unge støtter Den islamske staten, viste en nasjonal måling. Samtidig kom det frem at supermarkeder selger voldelig jihadlitteratur, og at de franske fengslene er overfylt av muslimske innsatte. Dette er noen innledende punkter om islamiseringen av Frankrike i året som straks er gått.

I Tyskland har vi i denne julemåneden vitnet en massemobilisering i større byer mot islams økende makt og mot hvordan asylpolitikken praktiseres. Titusener har marsjert fredelig til slagordet ”Wir sind das Volk”, ”Vi er folket”. Forbundskansleren Angela Merkel snudde raskt ryggen til folket sitt. Nå gjør øverste politiske ledelse i en delstat det samme, bare mer ettertrykkelig: det sosialdemokratiske partiet vil blant annet innføre islamske fridager.

Media gir seg ikke. Vi skal tilpasses islam. Vi skal tilpasses det ”flerkulturelle” der grunnverdier i Norge er skjøvet til siden. Derfor skal ikke fornuft og fakta på bordet. Og derfor ligger Faten Mahdi al-Hussaini nå an til å bli kåret til Oslos borger 2014. Av den ”borgerlige” avisen Aftenposten.

Prisen bør opprettes straks og deles ut av inkluderingsminister Solveig Horne. For igjen huser Høyskolen i Oslo og Akershus en ekstrem foredragsholder for studentene. ”Den mest kriminelt naive eller uvitende i inkluderingsklassen”, er en passende pristittel.

I VG i dag ryddes kronikkplassen til Faten Mahdi Al-Hussaini som skal levere oss den lenge tillyste oppklaringen av påståtte og dokumenterte ekstreme holdninger. Som kjent er nordmenn typisk preget av gode handlinger i de beste meninger, og å hjelpe en ung kvinne i nød, må sies å lunne føres høyt opp på godhetslisten. Al-Hussaini-kronikken vitner nettopp om norske menn som har skrevet kronikk til norske hoder for å redde Al-Hussaini opp i en renvasket livbåt før prisutdeling i kveld. Neppe tilfeldig har kronikken én lenke til kritikken mot henne, til oss på rights.no.

På senvinteren raste hijabdebatten i trønderhovedstadens avis Adresseavisen, etter at en ung kvinne i hijab stod frem og mente at hijaben var årsaken til at hun ikke fikk jobb. Sjefen ved Trondheim øyelegesenter Jan Guldahl, konsulterte egne ansatte, og konklusjonen var at hijab på ansatte på senteret ikke var velkommen. Da gikk startskuddet for et massivt mediekjør mot Guldahl, som nå har endt med at Adresseavisen er felt for slett presseetikk.

Espen Ottosen i Misjonssambandet og kommentator i Aftenposten, slår et slag for hijaben. Vi må ikke ta den særlig alvorlig, den er ”småtteri” opp mot halshugging av journalister og minoriteter i IS-regi.Ser han ikke sammenhengene mellom hijab og halshugging? Skal IS bestemme verdiene våre? spør jeg i samme avis.

Å bry seg om hijab, er “småtteri”, sammenliknet med halshugging av minoriteter og journalister i Irak. Ja, du verden, det kan vi enes om, Espen Ottosen. Men ser du sammenhengen mellom hijab og halshugging?

Et halvt hundre personer feiret grunnlovsdagen vår i Mogadishu, blant annet med det norske flagget formet som hijab. Som kjent mottar Norge flest asylsøkere fra Somalia (og Eritrea). Er det noe som ikke rimer helt?

Verdikampen i Trondheim om hijab på ansatte er langt fra over. Det går svært galt når de edle prøver å bruke plagget for å fremme sin fortreffelige moral. Sist ut var en jurist i går, som blander inn lusekofte, langrenn, fårikål, fargefjernsyn og brunost i verdidebatten. De fleste tenker kanskje: Er dette mulig? Vi skriver tross alt 2014. Å, jo da. Det er verre enn som så.

Det utspiller seg nær sagt et verdidrama i Trondheim i disse dager. Da handler det gjerne om islam, og en norsk mediestand som styrer etter en verdikurs av en annen verden. Enkeltpersoner henges i gapestokken, med potensielle konsekvenser at man mister sitt levebrød. Igjen handler det om øyelegen Jan Guldahl, fotballklubber og en rød presse.