#identitetspolitikk

Vi vet at journalister flest ikke kan skrive balansert. Her dokumenteres en annen ferdighet: Kunsten å vranglese, sier Simen Sandelien om Nettavisens tolkning av tegneserieskaper Karine Haaland.

Debattene om kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet kaster lange skygger i en rekke land. I Sverige vil mange nøytralisere språket ved å bruke "hen" om alle, mens Canada har innført en lov som gjør det påbudt å omtale en person som det vedkommende "føler seg" som. Dekonstruksjon av biologisk kjønn og identitet konstruert på følelser, religion eller rase, fører til stadig nye grupperinger som hevder særrettigheter. Vi er på full fart inn i identitetspolitikken, og nylig gikk Stortinget rett i fella.

Å gi etter for klankulturell tankegang under dekke av inkludering, representativtet og identitetspolitikk, kan sammenlignes med å fore en krokodille: den vil før eller siden sluke det åpne, tillitsbaserte samfunnet den har slått seg ned i. Men det blir sikkert mye moro underveis!

100 fremtredende franske intellektuelle advarer uten omsvøp mot økende islamisme og separatisme i en oppsiktsvekkende felleserklæring. En rapport fra Hege Storhaugs bestselger "Islam. Den 11. landeplage", bekrefter at det er grunn til bekymring. Når skal nordiske intellektuelle og kulturpersonligheter få ut fingeren?

De rystende overgrepssakene i Storbritannia viser hva som skjer når en liberal elite bygger et samfunn basert på en giftig blanding av identitetspolitikk, multikulturalisme og antirasisme. Det har ikke gått bra og kommer ikke til å gå bra i fortsetningen.

Skandalen i Centerpartiet må være en vekker for alle politiske partier, mener Expressen i en lederartikkel som ikke legger fingrene i mellom. Akkurat nå er det Centerpartiet som får kritikk for å ha handlet for sent i forhold til representanter med innvandrerbakgrunns uspiselige holdninger, men andre partier har liten grunn til å godte seg. Det gjelder også for Norge.

Forfatter Linn Stalsberg har i sommer reist rundt i Asia og kjent på hvitheten sin. Hvorfor er en angivelig antirasist så voldsomt opptatt av rase og hudfarge?

Er den dentitetspolitiske venstrefløyens hat mot "middelaldrende, hvite menn" blitt så stort og ubehersket at gruppen nå ansees som en fullgod unnskyldning for nær sagt alt - også fravær av egen etiske retningssans? En anmelderdebatt i den danske avisen Politiken kan tyde på det

Det liberale demokrati og dets institusjoner ryster i sine grunnvoller som følge av sinte velgeres "opprør" mot etablerte politiske partier, eliter og ekspertise. En lang rekke internasjonalt anerkjente kommentatorer og filosofer peker på hvilken rolle særlig venstresidens identitetspolitikk har spilt for den utvilklingen vi ser. Fenomenet er på full fremmarsj her hjemme også, og Simon Jenkins, Richard Rorty, Arthur Schlesinger, Jonathan Haidt, Christopher Caldwell, Carol Swain, David Marcus og Mark Lilla er blant dem som leverer gode argumenter for hvorfor det er en ekstraordinært dårlig idè å gi den angivelig antirasistiske identitetspolitikken innpass.