#Irak

Utgangspunktet handler om Taimour Abdulwahab al-Abdaly , selvmordsbomberen i Stockholm, julen 2010. Født i Bagdad i 1981. 11 år senere forlot familien med fire barn, den yngste Taimour, det krigsherjede Irak og satte kursen for Sverige. Året etter, i 1993, fikk familien svensk statsborgerskap. Men Taimour strevde med å tilpasse seg. Stadige slåsskamper og annen negative adferd pekte i retning av en karriere som kriminell. Men så skjedde noe: han kom i kontakt med lokale kriminelle i moskeen i den forholdsvis lille byen Tranås, der familien hadde slått seg ned. I moskeen omfavnet Taimour islam.

Den nederlandske etterretningstjenesten, AIVD, slår alarm i ny rapport: den hjemmeavlede jihadistbevegelsen har med ett eksplodert. Ikke bare har den vokst i omfang, den er også langt mer åpen og provokativ enn før, både på nettet og i gatene. Bevegelsen utgjør en enestående trussel mot det den demokratiske ordenen, sier AIVD. Det er ingen grunn til å tro at dette er et isolert fenomen i Nederland. Tvert om.

Det ser ut til at terroren også nådde New York i går. En mann gikk løs på fire politibetjenter med øks. En er kritisk skadd, mens angriperen, som ser ut til å ha jihadprofil på Facebook, ble skutt og drept. Politi i USA er nå i alarmberedskap. Samtidig har Københavnpolitiet arrestert to menn for besittelse av sprengstoff. Sammen med de to nylige attentatene i Canada, mener terroreksperter at dette er starten på en ny virkelighet i vesten.

Østfold er særlig belastet med unge som verver seg som jihadister for IS. Kan det være nærheten til et land som sliter med enda mer ekstremisme enn Norge, Sverige, som er en del av årsaken? Siger det inn personer over grensen som aktivt verver unge? Er det likeledes trafikk og bånd fra Østfold-moskeer til stormoskeen og andre moskeer i Göteborg? Har politi og PST egentlig særlig kontroll på Svinesund?

At islam fyller den offentlige debatten og det offentlige rommet på de britiske øyene, fikk jeg senest bekreftet personlig i går gjennom lunsj med en venn som bor i London. Hvis folk kan unngå det, tar man ikke undergrunnen i redsel for terrorangrep. Man kikker seg over skulderen konstant. Og når en nabo, jøde, i et overklasseområde, får malt hakekors på ytterdøra (som overhengende sannsynlig er gjort av en ekstremmuslim), ja, da kan man snakke om et allestedsnærværende ubehag.

Europas situasjon grunnet Midtøsten-konflikten og våre hjemlige problem med verdimessig integrering, seiler opp mer og mer som en kruttønne ute av kontroll. IS-krigen er definitivt kommet til vårt territorium, som like syd for Danmarks grense mot Tyskland, der yazidier og salafister fra Tsjetsjenia barket sammen i masseslagsmål. Samtidig er det grunn til å frykte at et betydelig antall IS-terrorister er på vei inn i Europa med grufulle hensikter. EU virker paralysert. Norsk media tier om kruttet som ryker, det samme gjør vår hjemlige politiske ledelse i alle partier. Og det er mer enn som så. Jeg tror vi er mange som tenker at dette vanskelig kan gå bra.

Særlig kristne asylsøkere fra Irak og Syria utsettes for trusler, mobbing og vold fra muslimske beboere på tyske asylsentre. Det samme skjer i Danmark. I ett tilfelle i Tyskland valgte den rammede familien å reise tilbake til krigsherjede Irak. Familien holdt ikke ut den fysiske og psykiske torturen en mann fra Syria utsatte dem for. En fremtredende tysk politiker krever nå egne asylsentre for kristne.

Jihad i Alpelandet IS har etablert et nettverk av celler i Sveits med mål om ytterligere rekruttering av jihadister til Irak og Syria. Eksperter advarer om at cellene vel så gjerne kan gå til angrep i Alpelandet. Myndighetene etterforsker minst 20 ulike saker per i dag som omhandler jihadrelaterte operasjoner på innsiden av Sveits.

Sikkerhetssituasjonen knyttet til Syriakrigere ser ut til å være mer og mer ute av kontroll for britiske myndigheter. Man har ikke kapasitet til å følge opp hjemvendte krigere. Dessuten ser det ut til at flere av krigerne annonseres som falne i krigen gjennom sosiale medier for å unnslippe sikkerhetsradaren når de vender hjem. Samtidig befinner myndighetene seg i en skvis mellom hva som er akseptable virkemidler for å overvåke de tikkende bombene, privatlivets fred, og plikten til å sikre borgernes trygghet.

Det ligger an til at Irak innfører klassiske sharialover for å ta full kontroll over jenter og kvinners kropp og liv. Ekteskapsalder på ni år, aksept av voldtekt i ekteskap, ingen utgang fra hjemmet uten mannens tillatelse, samt at mannen har fullt eierskap på barna. Tankene går til hva Ayaan Hirsi Ali sa til amerikanske journalister.

Regjeringen i Irak foreslår en ny lov som tillater ekteskap med ni år gamle jenter og at menn kan tvinge hustruen til sex. Hustruen skal heller ikke kunne forlate hjemmet uten mannens tillatelse. Pakistan går hakket lenger: et rådgivende regjeringsorgan mener kvinners eksistens er forbudt. Hvis kvinnen er absolutt underdanig, kan hun ha livets rett. Det kalles sharia-feminisme.

Den kurdiske delen av Irak har de siste årene kunne tilby sine borgere både jobber og god sikkerhet, men likevel forlater svært mange landet sitt til fordel for Europa og Norge. Hvorfor, spør journalist Tormod Strand, som svarer, men stiller et enda bedre spørsmål.