#islam i Frankrike

Frankrike mister seg selv. Kanskje det fremste symptomet er jødehatet som blomstrer i befolkningen som bøyer seg i retning Mekka. Over 250 kjendiser og politikere, tre tidligere statsministere inkludert, slår derfor full alarm: Det må handles nå, "før Frankrike ikke lengre er Frankrike".

Gir Frankrike opp kampen mot islamismen?

Tittelen er dramatisk, men hva skal vi kalle dette?

Europa endres dramatisk. De fremste tegnene på et kontinent i nedadgående spiral er å finne i opplysningstidens vugge, Frankrike. Unntakstilstanden er permanent, og et nytt lovverk gir assosiasjoner til før-krigstid.

Tall er lekket ut fra fransk etterretning: 4 000 navngitte personer vil "mest sannsynlig" begå terrorhandling.

I over to uker nylig raste opptøyer i over 20 franske byer, inkludert Paris. Dusinvis biler ble satt i flammer, butikker og restauranter ble robbet, offentlige bygninger og politistasjoner ble angrepet. Det hele skjedde grunnet en ung manns påstand om at politiet bevisst hadde voldtatt han med en kølle. Så skal det ikke være sant. Men politiet skal på tiltalebenken. På den andre siden taues franskmenn for retten for å kritisere islam. Dette er to sider av samme sak. Islams grep om Frankrike ser ut til å styrkes jevnt og trutt. Islamister og sosialister går hånd i hånd.

Frankrike har brukt titalls millioner euro for å bekjempe islamsk ekstremisme på egen jord. En foreløpig konklusjon er at pengene kunne vært brukt på noe helt annet. Avradikalisering i spesialsentre eller i fengsler har overhodet ikke fungert. Tvert om tyder det på at å samle potensielle jihadister i egne fengselsenheter bare gjorde dem mer voldelige. Frankrike huser anslåtte 8 250 potensielle jihadister. Ingen av dem har fullført programmet som skulle få dem på bedre tanker. Hva gjør Frankrike nå?

Marine Le Pen har nå offisielt åpnet valgkampen, og det med særdeles kraftfulle uttalelser: "Spørsmålet er enkelt og grusomt: Vil våre barn leve i et fritt, selvstendig, demokratisk land?" Le Pens spørsmål er selvsagt myntet på totalitær islam, som hun tar et radikalt oppgjør med.  "De som kommer til Frankrike skal akseptere Frankrike, ikke prøve å forvandle det til et bilde av hjemlandet. Hvis de ønsker å bo hjemme, burde de ha forblitt hjemme.» Det bygger seg opp til realpolitiske konfrontasjoner hos "Europas syke mann".

Vanviddet i Nice styrker dessverre spådommen min om at islams dødelige makt i Frankrike antakelig har satt landet i en situasjon som vanskelig kan reverseres. Det var er spådom jeg kom med i boken "Islam. Den 11. landeplage" som satt langt inne å fremme. Men på fredag tok gråten over. Deretter skjedde noe helt annet.

Den interne terrortrusselen i Frankrike er så påtrengende at sjefen for den franske sikkerhetstjenesten i lukkede høypolitiske forum i det franske parlamentet to ganger har advart om mulighetene for at nye terroranslag kan utløse borgerkrig. Selv spådde jeg i boken Islam. Den 11. landeplage at Frankrikes tilstand ikke er til å reversere: Frankrike har nådd «et point of no return», var min vurdering. Dessverre ser det ut til at dette kan være realiteten.

Europa kommer til å underkaste seg et religiøst diktatur og de europeiske statene vil sprenge seg selv innenfra. Frankrike er allerede langt inne i en ustoppelig islamiseringsprosess, mener den algiriske forfatteren Boualem Sansal.

Frankrike trenger å doble antallet moskeer til over 4 000. Kirker må gjøres om til moskeer, sier sentral muslimsk leder. Rundt syv millioner av landets befolkning (i overkant av 10 prosent) antas å ha muslimsk opphav. Flere enn 1 500 personer med fransk tilknytning er involvert i terrornettverk i Syria og Irak.

De groteske terrorangrepene i Paris fredag har helt klare paralleller til de samordnede og vanvittige terrorangrepene i Mumbai i 2008. Terroristene slår til på ulike steder til samme tid med mål om å drepe flest mulig. Samtidig vitnet vi en annen parallell i NRKs live studio i går: Islamsk Råd…

En ordfører sør i Frankrike, vil forby islam i den verdslige republikken. Robert Chardon vil derfor skrote loven fra 1905 som understreker Frankrikes sekularitet, og han vil fremheve den kristne troen. Chardon etterlyser også en ”Marshall-plan” for å repatriere muslimer. Nå skulle man tro mannen tilhører Nasjonal Front. Det gjør han ikke.

Frankrike kutter velferdsytelser til 300 jihadister som har vervet seg til Den islamske staten. Pass inndras for å hindre at flere reiser i krigen, det utstedes reiseforbud, og nettsteder som glorifiserer terror og jihad blokkeres. Muslimske grupper reagerer med ”islamofobi-kortet”, mens Menneskerettighetsrådet til EU kritiserer Frankrike for å “begrense menneskerettigheter i kampen mot terror”.

Demonstrasjonen mot terroren i Paris samlet nesten fire millioner i hovedstaden. Men vi så nok ikke en mobilisering mot terror, jihad og antisemittisme. Til stede var det saudiske regimet som nettopp hadde startet piskingen av bloggeren Raif Badawi. Mahmoud Abbas, palestinernes president, inkludert Hamas, deltok også. Franske representanter forlot området da Israels statsminister ville si noen ord, mens president Hollande begikk den mentale knebøyningen: Terroren “har ingenting med islam å gjøre”. Islam og jihad ble ikke nevnt. De få muslimske talerørene som deltok var kun opptatt av en ting: «Unngå stigmatisering av det muslimske samfunnet!»

Vi gudløse, vi som alltid har stått opp for ytringsfriheten - uansett trusler fra skjeggene, uansett sjikane fra salongene. Vi som tilber kun en eneste ”gud” – det frie ordet – vi kan nå velge å tro at de 12 heltene i Paris åpnet øynene til makteliten. Vi kan klamre oss til håpet om at massakren i Charlie Hebdos lokaler var et reelt tidsskille. Foreløpig er det ikke annet enn et skjørt håp.

Ifølge et konfidensiell fransk etterretningsdokument lekket til Le Figaro i fjor, holder en form for muslimske ghettotilstander på å få fotfeste innenfor det franske skolesystemet. Svimlende 27 prosent av republikkens unge støtter Den islamske staten, viste en nasjonal måling. Samtidig kom det frem at supermarkeder selger voldelig jihadlitteratur, og at de franske fengslene er overfylt av muslimske innsatte. Dette er noen innledende punkter om islamiseringen av Frankrike i året som straks er gått.

For den neste generasjonen jøder i Frankrike kan det å beholde den jødiske identiteten utad bli umulig. Økende islamisering og antatte konsekvenser av IS-krigen ligger til grunn for at dobbelt så mange jøder forlater Frankrike i år som i fjor. At man eksempelvis i en alder av 76 år, som legen Maurice Rapovich, tar valget om å forlate hjemlandet sitt og flytte til et annet kontinent, er ganske dramatisk.

Demokratiet i Frankrike kan kun overleve dersom vi får en latent borgerkrig – en borgerkrig med ord. Dette sa den drapstruede Robert Redeker under markeringen av 10-årsdagen for drapet av Theo van Gogh. Dette er ifølge Redeker nødvendig å si i en tid der ensretting og nykonformisme er på fremmarsj og der venstrefløyen utøver sensur, basert på en selektiv indignasjon. Ikke minst i Frankrike, mener Redeker, men vi husker da godt demonstrasjonen mot foredraget til Lars Vilks på Deichmanske nylig.