#Israel

Verden har vært vitne til de verst tenkelige overgrepene mot jødiske jentebarn og kvinner den 7. oktober. Samtidig lever palestinske jenter og kvinner under det islamske åket på Vestbredden og Gaza. Men ingen påstått feministisk organisasjon roper ut. Ingen selverklærte feminister går på barrikaden. Det er dørgende stille fra dem alle. Skal vi tolke dette til at stillhet er det samme som samtykke?

FN-topper med felles opprop om våpenhvile i Gaza, kan vi lese i dagens medier. Men hvem er disse FN-toppene? Begynner det ikke snart å gå opp for noen og enhver at FN har utviklet seg til et monster, der islamske land strategisk bruker FN-systemet for å bekjempe demokratier og vestlige verdier?

Svaret får vi kl. 14 (norsk tid) i dag. Da skal lederen for den libanesiske Hizbollah-bevegelsen, Hassan Nasrallah, holde en tale, som også vil bryte tausheten fra den kanten siden Hamas' bestialske angrep på Israel 7. oktober. 

Hva er det som gjør at det menneskelige aspektet spiller en så avgjørende rolle i krigen mellom Israel og Hamas? Er den nåværende krigen mer hensynsløs mot sivilbefolkningen enn tidligere kriger og konflikter i Midtøsten? Det skulle man tro, hvis man følger mediene - spesielt de norske. At Hamas' "styrke" ligger i det faktum at dets militære infrastruktur er uadskillelig fra Gazas sivile infrastruktur, tilsier igjen det faktum at sivile palestinere vil lide mest. Kanskje vi må innse at mobilisering av internasjonal opinion ved å fokusere på menneskerettigheter og humanitær rett er en strategi i Hamas' militærstrategi? Eller vil vi være Hamas' nyttige idioter?

Israel har utkjempet kriger før. De har erfaring med at hver eneste krig er et kappløp mot tiden, der de må forsøke å nå sine mål før internasjonalt press tvinger landet til å stoppe. Ingen annen stat har jobbet hardere for å utvikle human bykrigføring, der varsling av sivilbefolkningen, avventing før angrep og tilbaketrekning er sentrale elementer, men opinionskrigen kan de aldri vinne - selv ikke når selve demokratiets tilkjempede verdier står på spill. 

Mediene er - med rette - opptatt av hva som egentlig skjedde da sykehuset i Gaza ble truffet enten av en bombe eller en rakett med fatalt utfall for et stort antall mennesker som oppholdt seg der. Hvis en av partene siktet og traff er dette utvilsomt en alvorlig krigsforbrytelse. Hvis det var et uhell er det det ikke. Hva skjedde egentlig?

Det er så man blir vettskremt av norsk politikk. Lærer våre ledere aldri? Nå kommer det nemlig frem at millioner av kroner går til familiene til drepte Hamas-terrorister. Og vi snakker ikke om små beløp som du og jeg som skattebetaler "donerer" terroristenes familier. Først får de en belønning på titusener av kroner, deretter utbetales det tusener av kroner i måneden på livstid. Signalet vi gir er altså at det lønner seg å være terrorist og dø for Allahs sak.

Det foregår en massiv kampanje for Palestina, mot Israel, og den omfavnes av aktører som påstår seg å stå på helt ulike politiske plattformer. Hatet mot jødene klarer de unektelig å forenes om likevel, for fordømmelsen av Israel finner man ikke bare på ytterste venstre politiske fløy og i moskémiljøene i Norge. De får støtte av Den nordiske motstandsbevegelsen, som går ut med det de kaller en offisiell uttalelse: Lenge leve Norden! Lenge leve Palestina! Knus sionismen!

Hamas' terrorangrep i Israel har utløst en forsvarskrig. Men norske medier liker ikke at det militært overlegne Israel forsvarer seg og nekter å ta innover seg at alle kriger har sivile ofre. Samtidig gjelder en rekke krigsregler - slik som det også skal være regler for flyktninger. Likevel befinner det seg tusenvis av folk i Gaza med utenlandsk pass. "Flyktningene" er altså "hjemme", uten andre konsekvenser enn at de ber om om bli hentet tilbake til landet der de har fått flyktningstatus.

Fredag 13. oktober - altså i morgen - kan bli et før og etter for Europa og våre jøder. Den tidligere Hamas-lederen Khaled Meshaal ber den muslimske verden og muslimske diasporaer i Vesten om å ta til gatene i protest mot Israels reaksjon på terrorangrepet. Det ligger åpent i dagen at disse "protestene" vil vi sannsynligvis også se i vesteuropeiske byer. Spørsmålet er hvor voldelige opptøyer vi kan vente oss, og om vi nå nærmer oss dødsstøtet for jødisk liv i Europa. Så alvorlig er situasjonen.

Initiativet kommer fra Pakistan - og de vil bruke OIC via FNs menneskerettighetsråd for å trumfe gjennom en "løsning for Palestina" - en gang for alle. Det lover ikke godt verken for Israel, USA eller resten av den vestlige verden.

Man skulle tro at når 260 unge mennesker på festival blir slaktet ned, da ville humanismen, medfølelse og empati slå inn hos enhver borger av dette landet. Men nei, langt der i fra. Fremtredende norske kommunister hyller nå Hamas' blodige nedslaktninger: "Vi er imponert over dyktigheten og motet til Hamas-soldater", heter det fra Peder Martin Lysestøl, mens akademikeren ved UIO med Midtøsten som spesiale, Bjørn Olav Utvik, trykker liker på innlegget til Lysestøl. Ekstremistene blant muslimer og den ytre venstre flanken i Norge finner hverandre i et felles hat mot Israel, jøder, USA og kapitalismen.

Terrorangrepene mot Israel handler ikke om okkupasjon og bosettere, eller om å "frigjøre Palestina". Det handler om et voldsomt hat mot Israel, hat mot jødene, et hat som de finner legitimitet for i islam. Derfor gyver de muslimske terroristene løs på uskyldige sivile, barn, unge, gamle, voldtar kvinner, fornedrer hvem som helst, død eller levende. Det er et hat som Hamas gjør hva som helst for å holde i livet - for de vil blokkere enhver tilnærming til normalisering av Israel.

Hamas' og Islamsk Jihads angrep på Israel er helt i ånden til profeten Muhammed. De palestinske terroristene har kopiert bestialiteten til sin åndelige fører, en fører som stod for en volds- og dødskult verden knapt har sett maken til. Under Muhammeds tid var det jødene som i aller høyeste grad ble utsatt for den verst tenkelige volden, og igjen er det jødene i dagens Israel som utsettes for Muhammeds voldsideologi. Dette faktum er selvsagt alt for vanskelig for MSM å ta innover seg. Da måtte jo journalistene og redaktørene ta islams tekster på alvor og lese dem. Da måtte de jo også vedgå at den samme bestialiteten har vandret inn til Norge og Europa.

Den 15. mai markerte FN 75 årsdagen for "nakba", det vil si dagen da de arabiske innbyggerne i dagens Israel ble presset til å forlate landet. Men hvem var det som presset dem til det?

Det nærmer seg 14. mai – dagen da Israel vil kunne feire sin 75. årsdag som selvstendig nasjon. Har de egentlig noe å feire? Ganske mye.

Det strømmer på med hjelp til de jordskjelvrammede i Tyrkia og Syria. At Israel ligger på 2. plass blant de land som stiller opp, forbigås i taushet.

Palestinian Media Watch er et uavhengig israelsk forskningsinstitutt som samler inn og offentliggjør informasjon om det som skjer i de palestinske selvstyreområdene. De har nylig utgitt en rapport som viser hvordan palestinske barn indoktrineres til hat og terror.

Norske politikere synes stort sett å være enige om at det foreligger en ulovlig israelsk okkupasjon av palestinske områder på det området som i dag går under navnet Vestbredden. Men foreligger det i det hele tatt noen okkupasjon av dette landområdet? I denne artikkelen ser vi nærmere på det folkerettslige grunnlaget for Israels tilstedeværelse på Vestbredden.

Oslo bystyre har etter forslag fra Rødt vedtatt å heise det palestinske flagg foran rådhuset den 29. november. Når Oslo kommune har begynt å blande seg inn i norsk utenrikspolitikk har de valgt en usedvanlig dårlig sak.

Israelske sikkerhetsmyndigheter har avdekket at seks såkalte frivillige organisasjoner har koblinger til terrororganisasjonen PFLP. Enkelte av disse organisasjonene har i årevis mottatt pengestøtte fra UD eller Norsk Folkehjelp.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt ba om et møte med Israels utenriksminister, men fikk blankt avslag. Israel har åpenbart fått nok.

UD har nylig sendt ut en pressemelding der det opplyses at for merking av næringsmidler er det ikke tilstrekkelig å merke varen med opprinnelsesland, men også om varen er produsert i et okkupert område. Men det gjelder bare dersom området er okkupert av Israel, ikke av andre land.

I disse dager vil LOs kongress høyst sannsynlig vedta full økonomisk, politisk og kulturell boikott av Israel.