#krenkelser

Etter den nå famøse håndhilse-episoden på en innvandrertett skole i Oslo, har flere ansatte gått sammen og sendt et varsel til Utdanningsetaten om rektorens oppførsel. Etaten har allerede gått ut med at de mener det var riktig av rektoren å beklage, og skal nå behandle varselet i lys av paragrafen som gjør elevens egen opplevelse av krenkelser avgjørende. I skolens eget strategidokument og i Utdanningsetatens tall over voldshendelser i Oslo-skolen, finnes flere hint om at det er etaten og varslerne, ikke rektor, som er på ville veier.

Krav om samling og dialog der premisset er at motparten fysisk kneler, handler sjeldent om solidaritet. Krav om offentlige unnskyldninger for hva andre har gjort og krav om å ta ansvar for andres krenkede følelser, handler oftere om maktutøvelse. Men skal man unnskylde for noe en ikke mener eller har gjort? Og når er eventuelle unnskyldningene gode nok og ordene i seg selv meningsbærende og troverdige nok til å ha effekt?

Gårsdagens Debatten levnet liten tvil om at vi i praksis lever under islamske blasfemilover, da ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf konkluderte med at PSTs beskrivelser i praksis "gir forbud mot å brenne koraner over alt til evig tid". Mens politiets informasjonsvideo "7 viktige spørsmål om demonstrasjoner og ytringsfrihet" burde vært en instruksjon i ytringsfrihet, er den snarere en terapeutisk forebygging av islamske såre følelser.

Ytringsfrihetskommisjonen mener hatefulle ytringer skal være straffbare og vil "endre ordlyden i straffeloven §185 for å gjøre den lettere å forstå, og gjøre ordlyden mer i samsvar med den faktiske terskelen for straff". Kommisjonens foreslåtte tiltak mot hatefulle ytringer er omfattende, men mangler et stort, viktig poeng: Det foreslås ingen tiltak for å øke evnen til å takle ubehag i møte med hva som kan oppleves som krenkende ord.

Opplæringslovens sier at elevenes opplevelse av skolehverdagen er avgjørende. I skoleårene 2019 og 2020 fikk Statsforvalteren klager fra 83  elever som sier at de er blitt slått, kløpet, lugget, holdt fast eller tatt kvelertak på av lærere og andre skoleansatte. Klagene kommer i hovedsak fra "særskilt sårbare barn", og de fleste er gutter. - Ingen er interessert i lærerens versjon av hva som skjedde, sier skoleansatt til HRS, og framholder at både Utdanningsforbundet og skoleledelse gjør at lærerne er bundet på hender og føtter.

Kinza Butt er lærer ved Mortensrud skole. I intervju med NRK påstår hun at det er "traumatiserende for barn å se brann", og viser til koranbrenning og påstått behov for et forbud. I læreplanverket for skolen er det et overordnet prinsipp at skolen skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter til å møte utfordringer i tråd med demokratiske prinsipper. Hvordan kan dette gjennomføres når lærere tillegger barn traumeerfaringer dersom de ser en bok i brann? 

To pedagoger rister på hodet av foreldre og barnehagepersonell som lar seg opprøre av at barn leker Squid Game. - Den reelle utfordringen i barnehage og skole er innvandrerbarnas voldskultur, sier tidligere barnehagepedagog til HRS. Han påpeker at voldskulturen er tydelig helt ned i 3-årsalderen, men at pedagoger ofte snur ryggen til problematikken.

Sosionomer brer om seg i samfunnet og inntar stadig flere institusjoner. Mang en skrivebordsøvelse blir klekket ut av politiets sosionomer og praktisert av operativt politi. Til ingen nytte. Er det rart samfunnet feminiseres?

Utdanningsetaten og ledelsen ved Ulsruds videregående skole håndtering av lektor Simon Malkenes illustrerer hvorfor dagens unge tror at subjektive følelser er gyldige argumenter - og hvorfor de tror at det er en menneskerett å ikke føle seg krenket.

"Det er forferdelige tall. Jeg hadde ikke trodd på denne ekstreme utviklingen om noen hadde sagt dette til meg for ti år siden." Ordene tilhører en kriminalfullmektig hos politiet i Stockholm - og forteller hva som er problemet: De som har advart om utviklingen er blitt gjort til syndebukken.

Lærere som er redde, faller i gråt og avlyser undervisning. Lærere som fornedres, utsettes for drapstrusler og mishandles av elever. Rett før sommerferien 2017 for Malmös grunnskoler trykket Lærernes riksforbund på alarmknappen: Arbeidsmiljøsituasjonen på skolene ble ansett som akutt - noe må gjøres, het det derfra.

Professor Erling Røed Larsen punkterer moraliseringen av den offentlige debatten. Han viser til at vi lever i krenkbarhetens tid, som reduserer diskusjonskvaliteten og ender opp med politiske debatter som konkurranse i indignasjon. Man stikker hodet i sanden for den kompliserte verden og unnlater å ta opp ubehagelige fakta, slik som for eksempel alle politikers skrekk: sykelønnsordningen.

Som kjent har hatpredikanter fått turnere og også være fast inventar i britiske moskeer i et par tiår uten at myndighetene har grepet inn. I de nye terrortider nå, der særlig de britiske øyene er en målskive, oppfordrer regjeringen moskeene om å ta et oppgjør med «hatets menn». Det likte Islamsk Råd Storbritannia dårlig. I Tyskland skapte flytende såpe rabalder. På flasken var det nemlig avbildet en moské, da såpen hadde fått navn etter 1001-natt. Den er nå fjernet fra butikkhyllene.

En kommune i Danmark utnevnte en mann med palestinsk bakgrunn til rollemodell for å få bukt med gjengproblematikken. Det endte med at rollemodellen havnet i fengsel for vold. I dag er ute igjen og nå produserer han videoer som en hyllest til de undertrykte muslimene i det danske samfunnet.