#krig

Både i Danmark og Tyskland fremmes det nå krav om at flyktninger skal sendes tilbake når forholdene i hjemlandet har roet seg. Vi kan se et Europa som legger kursen om i 2018.

Volden mot politiet i Tyskland har eksplodert etter at Angela Merkel åpnet dørene og sa velkommen i 2015.

Tall er lekket ut fra fransk etterretning: 4 000 navngitte personer vil "mest sannsynlig" begå terrorhandling.

Ingen kan ta fra Lars Hedegaard posisjonen som Danmarks ledene islamkritiker. Den terrorutsatte tidligere redaktøren på venstrefløyen har igjen levert en bok om islam som vil skape høylytt debatt. Men vil debatten endelig ta islam på alvor?

Sylvi Listhaug fikk "juling" av norske journalister i valgkampen for å bruke begrepet "svenske tilstander". Nå som militæret antakelig settes inn i forsteder der politiet har mistet kontrollen, bør heller Listhaug kalle den svenske tragedien for "krigstilstander".

Terroren rammet Spania i går, og angrepet er fremdeles ikke under kontroll. Igjen har vi sett våre ledere stå frem med de samme banale tåpelighetene på sosiale medier. Ingen av dem sier det som det er: Noen vil ødelegge den europeiske sivilisasjonen, og de er mange og de multipliserer seg. Det er kun ett svar på den vanvittige situasjonen politisk ledelse har satt oss i: internering og deportering.

Den tyrkiske utenriksministeren sender en hjertelig hilsen til oss europeere i anledning valgresultatet i Nederland: «Dere leder Europa mot en avgrunn. Det vil snart bryte ut religiøse kriger i Europa. Det er den veien det går.»

Vår alles kjære Per Fugelli rir igjen. Nok en gang peker han på (den navngitte) fienden, lager koblinger og skriver ut medisinen. Denne gangen er det muslimene som får ligge i Fugellis armkrok. Fugelli minner oss om Neville Chamberlain. Det er nødvendigvis ikke det beste minnet.

Politikere fra hele det parlamentariske spekteret i Nederland ber om mer forskning etter at det er avdekket svært radikale holdninger blant unge tyrkere: fire av fem i alderen 18 – 35 år mener hellig krig mot ikke-muslimer er akseptabelt. Men langt de fleste er mot et kalifat i Midtøsten.

Da handler det selvsagt om Sverige. Angrepene på ambulansepersonell i innvandrerdominerte områder er så mange og voldsomme at ambulansepersonell nå krever samme utrustning som Røde Kors-personell benytter i krig. Stort mer talende kan det ikke sies at det faktisk pågår en form for krig i Sveriges 55 områder der myndighetene har mistet kontroll og innsyn.

Vi befinner oss i en så ytterliggående situasjon nå at jeg mener vi må være så ærlige å si det akkurat som det er: Vi er i krig. Noen av fiendene vet vi hvem er, som Profetens Ummah. Andre er helt ukjente. Den ene dagen kan de være våre venner, neste dag kan de være rede til å drepe oss. Som ekteparet fra Trøndelag, som nå har vervet seg til IS-krigen i Syria for kalifatet.

Fosterforeldre i Norge vet ikke om de overlever. De lever et liv som minner om sikkerhetsagenter. Da handler det om foreldre som jakter på barnet sitt som de er villige til å drepe. Ta det innover deg.

Aftenposten medvirker i dag til å legitimere vold. Tittelen på kronikk avisa trykker er ”Stadig mer fremmedfiendtlig”. Deretter følger mellomtitler som dette: ”Erklærer krig mot muslimer.” ”Hat mot innvandrere.” Hva gjør man med slike grusomme mennesker? Ja, det handler om vi i HRS.

«Bør Norge delta i krig?» vs «Har muslimer lov til å ta imot hjelp fra kuffar?» Norges hodeløse engasjement på begge sider i konfliktene i Nord-Afrika viser at våre hjemlige beslutningstakere på langt nær har klart å definere hvilken fiende de sloss mot.