#kronikk

Under tittelen ”Rasisme på norsk” skrev Cora Alexandra Døving nylig en kronikk i Dagbladet, der hun møter stor motstand i kommentarfeltet for sitt utvidede rasismebegrep. Filosof Rune Vik-Hansens svarinnlegg ble refusert av redaksjonen. Innlegget ble ikke refusert hos rights.no

Innvandringsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF må kun være en start på Regjeringens oppgave med å ta solide grep for å sikre Norges verdigrunnlag og velferd, skriver Hege Storhaug i kronikk i Klassekampen i dag.

”Vi står i vår tid overfor store utfordringer som ikke minst angår livsforholdene til våre etterkommere. Her bør alle som har noe å bidra med få komme til orde, uten å risikere å bli stemplet med ord som kan assosieres med høyreekstremisme,” skriver professor Sigurd Skirbekk.

I dagens Aftenposten tar HRS opp hansken fra møtet med det såkalte Radikaliseringsutvalget tidligere denne måneden. Vi utfordrer politikere bredt om å være på offensiven mot utvikling av ekstremisme blant unge. Vi har ikke råd til at Stortinget og regjeringen nok en gang våger å tro at ”integreringen går seg til med tiden”.

I kronikk og innlegg har Lily Bandehy og HRS avkledd ekstremisme i sentrale norske moskeer. Vi fikk ”motstand” fra ett hold, den norske konvertitten i Minhaj ul-Quran, Yousuf Addidiq. Assidiq tilbakeviste ikke faktiske påviste forhold, dog. Men ingen av de andre vi pekte på føler behov for å forholde seg til vår fremlagte dokumentasjon. Og fra medias side er det som det pleier å være: taust. Man våger ikke eller vil ikke ta i dette?

Kronikken ”På tide å snakke om ubehaget” i Aftenposten i går, av Lily Bandehy og meg, der vi dokumenterer ekstremisme i norske moskeer, får ikke motstand i kommentarfeltet, som nå kun aksepterer åpne debattanter. Skulle ikke akademia og venstresiden i kjølvannet av 22.juli møte de ”ekstreme” – nettrollene – med fakta, og slik bekjempe ekstremisme? Og hvorfor er det igjen også helt musestille fra moskeenes talspersoner og forkjempere? Nesten stille, for å være korrekt.

Hvor indoktrineres muslimske barn og unge i Norge i hatideologi? Dét kan vi ikke se at media våger å gripe fatt i. Våger Regjeringen? Spørsmålet stilles i nettkronikk hos Aftenposten, signert Lily Bandehy, flyktning og forfatter, og Hege Storhaug.

Nyhetsbildet avspeiler at én gruppe krever betydelig mer oppmerksomhet enn andre grupper. Handler det om overgrep i familien, kriminalitet, krav om sentral innflytelse på norsk politikk og religiøst begrunnede særkrav, utpeker dessverre den muslimske befolkningen på knapt 2,5 prosent seg. Innvandringen fra den muslimske verden er beviselig ikke uten skyggesider. Særlig to forhold ligger til grunn for dette: underskudd på kritisk fornuft og kvinneundertrykking.

-Forutgående regjeringer har sviktet Norges mest sårbare barn, barn av foreldre med opphav i islamsk æreskultur. Kan en ny barneminister vise oss et nytt menneskesyn, der etnisitet er irrelevant? Spørsmålet stilles Solveig Horne av Hege Storhaug i kronikk hos NRK Ytring.

Fahad Qureshi, leder av Islam Net, fyrer av en bredside mot Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær i Islamsk Råd: Sultan kunne ikke kritisere islam som generalsekretær fordi så godt som alle moskeer i Norge mener det samme som Islam Net: at man skal følge koranen og Muhammeds lære om dødsstraff. Derfor tok ikke Sultan avstand fra dødsstraff for homofile i Iran i 2007.

Om få timer vet vi hva resultatet av regjeringssonderingene blir. Til store deler av medias fortvilelse, blir det med også Frp ved roret. Forsøkene på å skremme de andre partiene bort fra Frp var massive, og det handlet ikke minst om begrepet snikislamisering, brukt av Siv Jensen i landsmøtetale i 2009. Det alle journalister glemte var at Per Sandberg skrev en mye mer hardtslående kronikk i fjor i VG, med tittelen ”Islamisering for ¨åpen scene”.

Det kan se ut som om Antirasistisk senter plutselig har våknet. Etter offentlig søkelys på Islam Net i flere år, kommer ARS diltende etter. Hvorfor? Penger.

Martin Kolberg tegnet opp et skrekkbilde av Bærekraftutvalget i NRK Debatten i forrige uke, basert på vrengebilder og løgn. Selv om Kolberg sitter tett på det politiske maktsentrum, skal han beskyttes?

Jeg hater ordet hat, særlig etter 22.juli. Likevel oppleves det riktig å bruke det i dag etter en svært nedslående kronikk hos VG i går: ”Jeg ble mobbet av Frp”, er tittelen på Ulrik Imitaz Rolfsens kronikk. Tittelen er bare forsmaken på en tekst som er råere enn det meste som har vært på trykk om Frp. Dette tror jeg de fleste kan være enige i uansett hvilket politiske ståsted man skulle ha.

«Høyre-ledelsen ber til høyere makter om at innvandring ikke blir et sentralt tema i valgkampen, for partiet er dypt delt. Resultatet er at jeg som velger ikke aner hva Høyre vil.» Dette sier jeg til Klassekampen i dag, der jeg også har kronikk om temaet.

Kronikken i Aftenposten i dag bekrefter hva HRS har advart høylytt om siden 2004: barn dumpes i foreldrenes opprinnelsesland og utsettes for grove overgrep. Overgrepene får ingen konsekvenser for foreldrene.

En medarbeider i Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet har kronikken i dagens Aftenposten. Det var svært underlig lesning. Rett og slett en sterk fornemmelse av déjà vu. Kronikken omhandler de aller mest marginaliserte barna med tilknytning til Norge, barna som dumpes, barna HRS satte ettertrykkelig på dagsordenen i Norge og Danmark i 2004 i rapporten ”Ute av syne, ute av sinn”. Da startet den politiske kampen prompte for å dekke over realitetene, og svært få realpolitiske grep ble tatt på vegne av barna. Det er derfor vi mener at de verste rasistene er å finne blant dem som har snudd disse barna ryggen. For ryggen handler kun om deres hudfarge

"Når man kjører i stikk motsatt retning av hva man trodde, er det én ting som er viktigere enn alt annet: Kjør debatt om riktig tolking av tallene er om det går i 108 eller 110 kilometer i timen." Slik åpner Hege Storhaug kronikk i Aftenposten i dag, som er et svar til SSB i debatten i kjølvannet av Finansavisens avsløringer av en svært kostnadskrevdende innvandringspolitikk.

I avisen Dagen har Hege Storhaug kronikken i dag med utgangspunkt i essay hun har skrevet i boken Ny vind over Norge som lanseres senere i dag.

”Mina Adampour liker så dårlig at jeg siterer Finansavisens oppslag om innvandringens enorme kostnader at hun trekker inn hudfarge og hjelper leserne til å tenke i retning av apartheid. Så farlige kan altså fakta være.” Hege Storhaug svarer nå i Aftenposten.

Kronikken hos Aftenposten denne pinsen om velferdsstaten og innvandring opp mot media og politikeres taushet, har fått en voldsom oppmerksomhet av leserne. Kan det blant annet handle om at folk reagerer på mangel på sammenheng mellom å gjøre sin plikt og så kreve sin rett? Gammelkommunisten og forfatteren Edvard Hoem mener det. Er Hoem (også) en facist - som Frp, ifølge en annen kronikk i Aftenposten?

Fra å ha vært beboer i Kardemommeby med visjoner om den grenseløse toleransen, har kultursjef og Lottovert Asle Berteig, mistet troen på integrering. Dette skriver han selv i en oppsiktsvekkende kronikk, samme mann som på 90-tallet skrev Justisdepartementets toleranseprogram for inkludering. Berteig er også Prøysenjubileets store beskytter og i innerste krets med finansminister Sigbjørn Johnsen.

NRKs prisverdige prosjekt med å knuse myter om innvandringen, startet godt. Mantraet om at innvandringen er lønnsom, er forhåpentligvis ikke brukenes lenger. Det samme kan dessverre ikke sies om påstanden om at nordmenn aldri blir i mindretall og at ingen data bygger oppunder et slikt scenario. Da HRS påpekte denne alvorlige manipulasjonen overfor NRK i kronikkform, ble kronikken avvist. Plassmangel, var svaret.

Sverige innvilget rundt 110 000 oppholdstillatelser i fjor. I en bok som snart lanseres beregnes innvandringens kostnader til 110 milliarder kroner i året. 60 prosent av de som kommer har knapt skolegang. Boligsituasjonen er alarmerende, det samme er arbeidsløsheten og den økende segregeringen. Velferdsstaten bryter sammen innen få år hvis dette fortsetter. Men det skal ikke snakkes om.