Hvor lenge kan man bruke manglende kunnskap som argument for velvilje, samarbeid og dialog?
I etterkant av dialogprest Ivar Flatens bagatellisering av imam Noor Ahmad Noors grovt antisemittiske drapsoppfordringer mot jøder, har presten selv beklaget egne uttalelser og vist til manglende kunnskap om Minhaj-bevegelsen. Det reiser et generelt spørsmål: Hvor lenge kan man mangle kunnskap som er enkelt tilgjengelig?