#Lars Hedegaard

Ville media behandlet en av sine egne som ble utsatt for terroranslag som et uverdig offer, av den simple grunn at vedkommende ikke delte de samme synspunkt som den typiske journalisten? Spørsmålet stilles i kronikk i dag av mannen som ble utsatt for nettopp et terroranslag, Lars Hedegaard. Samtidig understreker Hedegaard at ”glæden ved at blive skudt er stærkt overvurderet. Der er heller ingen penge i det”, et lite spark på skinneleggen til dem som har trodd han selv arrangerte attentatet for å fremstå som et offer.

Igjen ser vi et etter hvert velkjent bilde: de tilsynelatende velintegrerte og vellykkede som til sjokk for omgivelsene viser seg å være terrorister. Det skjedde 9/11 2001 og 7/7 2005. Det samme kommer nå frem i forbindelse med attentatet mot Lars Hedegaard i Danmark. Står Vesten overfor et uløselig problem? Må vi endre tankesettet rundt begrepet integrering?

En antatt gjerningsmann er arrestert i Tyrkia for attentatet på historikeren, forfatteren og journalisten Lars Hedegaard i februar i fjor. Spekulasjoner fra onde tunger om at Hedegaard selv skulle ha fingert attentatet, faller således i grus. Når vil det offisielle Danmark og Europa forstå hvilken helt Hedegaard er?

En mann står tiltalt i Malmö for overfall motivert av rasisme. De fornærmede er to muslimske kvinner, mens mannen er tidligere kasserer i det svenske Trykkefrihetsselskapet. Saken synes politisk og økonomisk (erstatning) motivert. Men det er langt mer enn som så: med fellende dom kan det bli definert som kriminelt å være medlem av en organisasjon som fremmer ytringsfrihet og islamkritikk. Samtidig utsettes Trykkefrihetsselskapet for sofistikerte hackerangrep.

I dag er ettårs dagen for attentatet mot redaktør, forfatter og historiker Lars Hedegaard. Et attentat norsk media har viet svært lite oppmerksomhet, det til tross for at det skjedde i vår tidligere hovedstad København, og til tross for at alt tyder på at det var et angrep på oss alle: på vår sivilisasjon – vår ånd. Hedegaard mistet det frie livet. Det gjør vondt. Også for de som evner å ta innover seg det nye Europa.

Kommende onsdag er det et år siden islamkritiker, journalist og forfatter Lars Hedegaard ble utsatt for et attentat i København. Politiet sier nå at de har full DNA-profil av det som antakelig er attentatmannen, som skal ha et utseende hjemmehørende i Midtøsten. De har også gode vitneutsagn, de har bilen den angivelige attentatmannen kjøpte dager før drapsforsøket, og politiet avviser på det sterkeste enhver spekulasjon om at attentatet var iscenesatt av Hedegaard selv.

Stod Lars Hedegaard selv bak attentatet mot han i København i februar i år? Ja, ifølge perfide og absurde konspirasjonsteorier, som etter siste opplysninger i saken er rammet midtskips.

Et tidligere Folketingsmedlem for Dansk Folkeparti ble meldt til politiet i fjor, anklaget for rasisme, etter vitsing på Facebook. FB-bildet viste to svært søppelsekker og en kvinne og ei jente i burka ved siden av sekkene. ”he, he, husk storskrald i morgen,” kommenterte hun bildet. Ettersom vi ikke vet hvilken rase jenta og kvinnen under burkaen tilhører, så er det vel sverting av islam og kjønnsfascisme verre enn tidligere apartheidregimet i Sør-Afrika.

Bergens tidende oppfordret meg til å skrive et innlegg om Fritt Ords støtte til Fjordman. Ingressen ble slik: ”Det brøles i forferdelse fra de sobre salongene over at Fjordman støttes av Fritt Ord for å skrive bok om 22. juli. De samme var tause som graven da en fra de samme salongene fikk støtte fra samme Fritt Ord for å skrive en portrettbok om samme Fjordman.”

I avisen Dagen har Hege Storhaug kronikken i dag med utgangspunkt i essay hun har skrevet i boken Ny vind over Norge som lanseres senere i dag.

Attentatutsatte Lars Hedegaard har fått ny bolig, det vil si at hans leilighet ble tømt i går og han ble transportert av gårde av sikkerhetstjenesten. Men hva skjedde? Jo, avisen Extrabladet lå på hjul for å finne ut hvor Hedegaard sendes i dekning.

Hele medie-Danmark stimlet sammen i det danske Folketinget i går kveld. For første gang etter attentatet 5.februar skulle Lars Hedegaard opptre offentlig. Det var en Hedegaard i ny utgave som møtte en fullstappet Landstingssal.

De erklærer krig mot våre samfunn, samtidig som vi betaler deres livsopphold. De truer og sprer hat, endog oppfordrer til drap av våre statsledere. De går fritt i gatene våre uten selv verken å bli truet eller lagt en finger på, ei heller hanker lovens lange arm dem inn. Mens ”våre egne” som står opp for friheten mot galskapen, angripes endog med våpen og frarøves den personlige friheten for resten av livet. Skal dette bare få fortsette?

Svenske medier har ikke ligget på latsiden i forbindelse med attentatet mot Lars Hedegaard. De har strukket seg så langt som mulig i å tilgrise hans moral. Det vil si de har gått over grensen, mener Hedegaard, fordi de fremmer påstander om han som ikke er sanne, som at han ”har papirer på at han er rasist”.

Zakir Naik får ikke innreisetillatelse til Storbritannia, dette for å begrense muligheten hans for å spre sitt budskap om hat og vold. Men hva hjelper vel et slikt innreiseforbud når samme Naik er medeier av en fjernsynsstasjon i Birmingham, ved det ”morsomme” navnet ”Peace TV”, der han selv også opptrer? Naik er langt fra den eneste ekstremisten som benytter britiske fjernsynsstasjoner til å spre sin ideologi – stikk i strid med publiseringsregler. Det går en rød tråd videre via Høyskolen i Oslo og Akershus til attentatet i København.

Lag en månedlig ytringsfrihetssalong i København for det frie ordet, foreslår vår medarbeider Helle Merete Brix i kjølvannet av attentatet mot Lars Hedegaard. "Beskyttelse af folk er dyrt, javist. Men så tag pengene fra de fejlslagne integrationsprojekter – det må være en pæn sjat – og fyld dem i PET til flere livvagter."

Svensk media har igjen utmerket seg med anti-ytringsfrihetsholdninger og uredelig hets mot islamkritiker. Denne gangen i anledning attentatet mot en kollega, journalisten Lars Hedegaard. At den 70 år gamle mannen mirakuløst overlevde er mindre interessant enn at han visstnok er ”antimuslimsk”, hvilket er vrøvl. Svenske mediers holdning er medvirkende til å legitimere attentat.

I kjølvannet av 22.juli ble mange, inkludert undertegnede, pekt på som ideologiske medvirkere. Terroren ble brukt politisk for å stoppe kritikk av flerkultur og islam. Spørsmålet er om slike anklager i et politisk ærend var så smarte. For hvem er i så fall medskyldig i attentatet mot Lars Hedegaard? De samme som misbrukte 22.juli, mon tro?

Aftenpostens politiske redaktør, Harald Stanghelle, vil ha debatt og sier det er blitt farligere å ytre seg. Det er bare ”tilfeldig at ikke liv har gått tapt i Norden”, fortsetter han, og peker på ”ekstremister som er villige til å ty til vold, i verste fall å drepe”. Han håper ikke dette fører til at ”vi demper oss”, at ”vi snevrer inn ytringsrommet”: ”Men jeg tror det gjør det”, sier han.

Attentatet mot Lars Hedegaard er et attentatforsøk mot alle som står på frihetsverdienes side mot islamismen. I dag er alle vi Lars. Om nøyaktig en måned håper jeg at jeg treffer Lars i København som planlagt, og at skuddene ikke tok livet av den lune og også barske humoren til en av Europas mest iherdige forkjempere for frihet i vår tid.