#Leyla Hasic

Islam Net-leder Fahad Qureshi sammenliknet hyllesten av avdøde Shabana Rehman med Hitler-hyllest og skrev at Shabanas død er en "påminnelse" om å ikke trosse Allah og hans sendebud, Muhammed. Strengt tatt er det ikke noe overraskende ved Qureshis uttalelser, de er som forventet. Det er snarere norske "eksperter" som bør svare for sine gjentatte påstander om at Islam Net er langt mer moderat i dag enn tidligere. 

Kunnskapen om islam og moské-Norge er ikke helt på topp i MSM, sist avdekket på lederplass i Dagbladet. Her hylles de største moskeene i Norge for sitt oppgjør med Islamsk Råd og ansettelsen av nikabkledde Leyla Hasic. Men hvem er disse moskeene? Se det har ikke berørt hodene i Dagbladets ledelse, antakelig av den enkle grunn at de ikke aner hvilken ideologi som forfektes av moskeene som avisen nå gjør et rørende knefall for. Alt er altså ved det gamle i avisa som en gang var så kjent for sitt opprør mot klamme prestehender.

Hvorfor valgte Islamsk Råd å ansette en kvinne iført det mobile kvinnefengslet nikab? Handler det om å bane enda bredere vei – en motorvei – for hijaben? Vi skal liksom være lettet når kvinner «bare» ikler seg det politiske symbolet hijab der vi fremdeles kan se ansiktet. Eller handler det fra rådets side om å sile ut hvem som er de trofaste islamistene kontra de vi kanskje kan kalle de mindre totalitære kreftene? Det lukter uansett en dypt uttenkt taktikk fra islamisten og generalsekretæren i rådet, Mehtab Afsar.

I dag skal Islamsk Råd Norge ha ros. Ros for sin åpenhet ved å ansette en kvinne i niqab som kommunikasjonsmedarbeider. Kvinnen i niqab er en salafist, altså arbeider hun for en totalitær stat. Ansettelsen av Leyla Hasic harmonerer med andre medlemmer i ledelsens totalitære ideologi. Hvordan kunne Kulturdepartementet (sic) presse frem en slik ansettelse? Synes Stortinget det fortsatt er i tråd med verdier og prinsipp i Norge å støtte dette rådet? Hvorfor tier mediene fremdeles om styrets ideologiske forankring og behandler rådet som helt troskyldig?

Jeg mener tiden er overmoden for å ta et generaloppgjør med kvinner som frivillig bruker ansiktsslør. De må stilles til ansvar for hvilke verdier de prøver å påtvinge omgivelsene. De må konfronteres med det absurde at de i våre gater vekker mer oppsikt enn kvinner på forsiden av Playboy – altså den helt motsatte effekten av hva de hevder plagget «beskytter dem mot». Et slikt oppgjør krever at vi legger til side vår ofte misforståtte respekt for totalitære krefters misbruk av «religionsfrihet».

Og vi er redde for fremtiden. Dette må være årsaken til at hele 70 prosent av tyskerne nå sier at islam ikke hører hjemme i det tyske demokratiet. Dette er også årsaken til at vi ikke orker å se ansiktsløse kvinner i beste sendetid i NRK – min antakelse – som ikke får ett eneste spørsmål fra programleder om ideologien bak hennes fremtreden. Samme programleder lar en islamist indirekte true oss: Vårt verdslige verdigrunnlag skaper ekstremisme, mer enn antydes det med løgnaktig "dokumentasjon". Og ingen protesterte. Samtidig legger Regjeringen nok en handlingsplan på bordet, denne gang for å forebygge antisemittisme. Igjen nevnes ikke islam med ett ord. Det samme kommer nok til å skje når Regjeringen skal utarbeide retningslinjer mot ansiktstildekning i undervisning. Ja, vi er trøtt og lei av politisk ledelses unnfallenhet også.

Igjen underkommuniserer NRK alvorlige fakta, denne gangen i Brennpunkts dokumentar om niqab. For hvem er de to kvinnene som fikk løfte frem sine såre følelser over mistroen mot niqab? Og hvorfor ble de aldri konfrontert med hvilke verdier og hvilken ideologi de hegner om?