#LO

Ifølge siktelsen skal den tidligere Ap-kassereren ha underslått 3,5 millioner kroner fra Lier Arbeiderparti, og 1,6 millioner kroner fra Drammen LO. Dette kan være Norgeshistoriens største underslag i et politisk parti.

Det lukter både ugler og mose av storstreiken, for å gå til streik i mellomoppgjøret i frontfaget gjør man bare ikke - spesielt ikke når avstanden mellom partene er nær null. Ser man på Hurdalsplattformen kan man raskt mistenke at samrøret mellom Arbeiderpartiet og LO har noe med LOs akutte streikekåthet å gjøre. Streiken framstår mer som en politisk demonstrasjon enn den framstår som et uttrykk for arbeidernes vilje. Vis meg den arbeidstakeren i små eller mellomstore bedrifter som sover godt om natta under streiken.

Mens det er åpenbart for de aller fleste at det er Tonje Brenna som skal inn i nestledervervet, klamrer Hadia Tajik seg fremdeles til drømmen om stigbrettet opp til den aller gjeveste posisjonen. Når det på oppløpssiden avsløres at hennes ivrigste sverddrager, LO-rådgiver Jonas Bals, har skjult sin "nære relasjon" til en av varslerne mot Trond Giske, framstår ikke lenger pølsefesten som et vagt minne. De skitne maktkampene internt i partiet, samrøret mellom LO og Ap, samrøret mellom politikk og media, Tajiks enorme behov for makt og at #metoo ble alt og ingenting er synlige ingredienser i en suppe de færreste vil ha lyst til å spise.

Pipen har fått en annen lyd etter at Sverigedemokraterna gjorde et godt valg. Flere og flere tar dem inn i varmen. For nå koster det noe å markere motstand.

I disse dager vil LOs kongress høyst sannsynlig vedta full økonomisk, politisk og kulturell boikott av Israel.

Da LO-leder Peggy Hessen Følsvik åpnet LO-kongressen i dag slo hun fast at SV må inn i Støre-regjeringen. Det ønsket kan antakelig LO se langt etter. SV har nok skjønt at de har langt mer å tjene på å sitte i opposisjon enn i en stadig mindre populær regjering. 

En kan bare spørre seg: måtte det europeiske flyktninger til før NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik, særlig sistnevnte, ble realitetsorientert? Eller er det "legitimt" å snakke om rask retur til hjemlandet fordi det nå ikke handler om ikke-vestlige migranter?

Sosialdemokratene kjører i gang valgkampen. Strategien er påståtte trusler som kan være i vente. Det hevdes at Riksdagen kan bli stormet - og det pekes på SD og Jimmie Åkesson som demokratiets store fare. Mange av Löfvens egne rister på hodet, ikke minst en rekke LO-forbund. 

I dag er antitesen til et humanitært perspektiv ikke egoisme, men rasisme og etnisk rensing. Hvorfor er det blitt slik?

I sin iver etter å angivelig bekjempe rasisme har LO i fullt alvor tenkt å opprette et fond som skal betale eventuelle bøter for demonstranter. LO tror åpenbart de er en stat i staten.

Svenske LO har satt i gang tidenes påvirkningskampanje av medlemmene forut for EU-valget søndag. Alt for å redde skinnet til Löfven og Socialdemokraterna, og ta rotta på Åkesson og Sverigedemokraterna.

Under årskonferansen til verdens største sammenslutning av fagorganisasjoner gikk den norske LO-lederen på talerstolen og ønsket internasjonal boikott av Israel. Det er så skammelig at ord blir fattige.

Lufta er i ferd med å sive ut av de rødgrønnes ballong, så den siste uken har de satset alt på ett kort: retorikk. Det er et underlig skue; mens landet har mer enn nok av alvorlige problemstillinger å ta fatt på, velger landets mektigste politikere, kommentatorer og andre ledende samfunnsfigurer å fokusere på språkbruk fremfor sak. Det er særlig Sylvi Listhaug som er målskiven, men Erna Solberg får sin del. Men til å være så nøye på andres retorikk, er de forbausende slepphendte med sin egen. Denne holdningen finnes det et godt, norsk ord for.

Dagbladet er godt i gang med valgkampen for Arbeiderpartiet. Aps samrøre med LO står i dag Yngve Hågensen for, som forteller hva "den norske folkesjela" vil.

En ny meningsmåling i Sverige avdekker at 65 prosent av befolkningen mener at integreringen ikke fungerer og stadig flere er kritisk til den gjeldende innvandringspolitikken. Folket ønsker også å gi SD mer politisk makt.

Mer enn hele veksten i norske arbeidsplasser har gått til utlendinger de siste fem-seks årene. Det er mellom 100.000-150.000 færre norskfødte på arbeidsmarkedet idag enn i 2008-2009, mens 127.000 arbeidsplasser har gått til utlendinger i samme periode. Resultatet - som hovedsakelig rammer norskfødte med lav eller ingen utdannelse - er arbeidsledighet, lønnspress og økende inntektsforskjeller.

LO ber regjeringen begrense innvandring fra EUs nye medlemsland.

I 2009 publiserte HRS en rapport med navnet ”Tell ikke meg”. Rapporten var et begrenset innvandringsregnskap og tittelen henspeilet på den fastlåste situasjonen om det direkte umoralske ved å snakke om innvandring og økonomi. Nå, fire år etter, er Finansavisen godt på vei til å bryte ned dette tabuet. I dag presenterer de adm. direktør i Statistisk Sentralbyrå, Hans Henrik Scheel. Hans store bekymring for tiden er innvandringens betydning for norsk økonomi. Og selv LOs sjeføkonom, Stein Reegård, er begynt å telle. Reegård mener det er åpenbart at innvandringen reduserer produktiviteten og gir økte lønnsforskjeller. Han advarer også mot fremveksten av et nytt tjenerskap.