#lønnsomhet

Visste du at flyktninger tilbakebetaler utgiftene bare på fem år? Visste du at flyktninger fyller gap og viktige jobber i næringslivet? Visste du at flyktninger utgjør enorme ressurser for det norske samfunnet? At de bidrar til mer innovasjon og lønnsomhet? Ikke det? Da leser du ikke Dagbladet - og godt er kanskje det.

Innvandring i et økonomisk perspektiv forblir for noen et for vanskelig spørsmål. Men når det disse "noen" selv er en del av Regjeringen eller sitter i Regjeringens nyutnevnte ekspertutvalg, Brochmann II, da begynner myteskapningen å nå et nytt nivå. En av disse er forskningssjef på Fafo, Anne Britt Djuve. Hun har siden hun satt i Brochmann I hevdet at heller ikke nordmenn er lønnsomme, men etter at Finansavisen gikk henne nærmere på klingen fikk pipen en annen lyd.

Lett skal det ikke være, det er det eneste vi kan slå fast om et såkalt innvandringsregnskap. Fra før er innvandringsregnskap gjort til et særdeles betent politisk tema, men nå begynner også økonomene å rote seg ut på vidda – for så å prøve å ta seg inn igjen. I dag ”nyanserer” professor Kjetil Storesletten seg i Finansavisen.

Flere norske barn forbedrer statsfinansene, stikk i strid med regjeringens påstander om «ulønnsomme» nordmenn, melder Finansavisen. Det handler om skatte- og trygdeprofilen, hvor den gjennomsnittlige nordmann betaler mer inn enn hva som forbrukes. Annerledes er det for den gjennomsnittlige innvandrer. Så er spørsmålet: hvordan er skatte- og trygdeprofilen til innvandrerens etterkommere – og hvordan vil den bli i fremtiden?

Et ordtak sier at vitenskapen er et utmerket møbel i første etasje, hvis det finnes fornuft i etasjen over. Når det kommer til innvandring er fraværet av fornuft det styrende prinsipp.