#makt

I sommer kastet Frankrikes president Emanuelle Macron seg rundt og skrev ut nyvalg. Bakgrunnen var at det nasjonalkonservative partiet til Marine Le Pen gjorde et brakvalg til EU-parlamentet. Men resultatet av parlamentsvalget skapte mer kaos, og gikk slett ikke Macrons vei. Og nå, etter historisk korte tre måneder, har et flertall i parlamentet uttrykt mistillit til statsminister Michel Barnier og hans koalisjonsregjering. Det er også et nytt nederlag for president Macron som nettopp utnevnte Barnier, alt for å forhindre at ytre høyre i Frankrike fikk mer makt. Ikke bare sliter Frankrike, men det kan få konsekvenser for Europa, ikke minst fordi problemene også tårner seg opp i Tyskland. Den største og neststørste økonomien i Europa er begge i trøbbel.

Så var den her, den årlige kvinnefrigjøringsdagen. Men man må kunne si at kvinnefrigjøringens ring er sluttet når kvinner roper taktfast for at de mest brutale, kvinnehatende lederne i denne verden skal få mer makt. For de kvinner finnes - og i rikelig monn. En liten gruppe jødiske kvinner fikk ja til å gå under egne paroler i Oslo. De er ikke nevnt i programmet til 8. mars-komiteen.

I et internasjonalt samarbeidsprosjekt kan svenske Expressen avsløre hvordan det russiske Røde Kors er en del av Kremls planer og ideologiske krigføring mot sitt eget folk. Men det gjelder ikke bare Røde Kors, for Putins administrasjon har "bygd sitt eget økosystem" av såkalte uavhengige ideelle organisasjoner med mål om å sikre Putin mest mulig makt ved å hjernevaske folket.

Hva er det som gjør at det menneskelige aspektet spiller en så avgjørende rolle i krigen mellom Israel og Hamas? Er den nåværende krigen mer hensynsløs mot sivilbefolkningen enn tidligere kriger og konflikter i Midtøsten? Det skulle man tro, hvis man følger mediene - spesielt de norske. At Hamas' "styrke" ligger i det faktum at dets militære infrastruktur er uadskillelig fra Gazas sivile infrastruktur, tilsier igjen det faktum at sivile palestinere vil lide mest. Kanskje vi må innse at mobilisering av internasjonal opinion ved å fokusere på menneskerettigheter og humanitær rett er en strategi i Hamas' militærstrategi? Eller vil vi være Hamas' nyttige idioter?

"Ifølge forskere kommer ekstreme holdninger i USA nå i ny drakt: anti-woke", het det i Aftenpostens ingress. Artikkelen synes å ha lite annet budskap enn å ta woke-kulturen i forsvar, ved å brunbeise kritikerne av woke. Og det rett før valget - det er knapt til å tro. Kan det være at skolevalgets soleklare seier til de borgerlige har skremt vannet av røde MSM?

Etter at den islamske samarbeidsorganisasjonen OIC igjen har kastet seg inn i nok en islamstrid i Europa, virker det som mange tillegger denne organisasjonen mye makt. Men har de egentlig så mye makt, til tross for 57 medlemsland? Videre er det uhørt at europeiske ledere skal gi etter for muslimske krav i Europa, uten å stille motkrav. For hvordan behandles kristne i mange av disse OIC-medlemslandene?

Så var den dagen kommet, Kristi himmelfartsdag, der vi minnes at Jesus fór opp til himmelen, tenkte jeg i dag tidlig. Eller; hvor vi er takknemlig over nok en fridag i Guds navn. Men hvor kom egentlig denne ideen om himmelfarerne fra?

En studie fra Københavns Universitet avdekker at religiøse samfunn i høyere grad er preget av antidemokratisk lovgivning enn mindre religiøse samfunn. Og ikke overraskende er det av stor betydning hva som er karakteren til den gud som tilbes. Studien offentliggjøres samtidig med at det danske Folketinget skal avgjøre om staten skal utarbeide et eget undervisningsopplegg om Muhammedkrisen for grunnskoleelever.

Arbeiderpartiet gjør det igjen - de er helt ute av kurs når det gjelder å redde partiet fra en tilnærmet tilintetgjørelse. AUF-leder Astrid Hoem går til ett nytt metoo-angrep på Giske, og serverer han dermed mer partipolitisk makt på et gullfat - og hun får full oppbakking fra statsminister og partileder Jonas Gahr Støre. Aps ledelse er blitt norgesmestre i å skylde på noe eller noen, uten evnen til å forstå at makten ligger i å kunne bevege et parti. Det har Giske skjønt - og han jobber målbevisst for å få nettopp den makten.

Hvordan står det til med meningene om sentrale samfunnsspørsmål hos elitene og i befolkningen som helhet i det norske samfunnet hvis man ser det over tid? Noen problemstillingen går igjen, mens nye kommer til. Men den norske konsensusen og konformiteten består og vil nok holde seg nokså uforstyrret også i årene framover. For i Norge finnes det ikke noen kritisk offentlighet, det sørger hovedstrømsmedienes enorme makt og innflytelse for. I tillegg er meningskonformitet i politiske spørsmål så sterk at også partigrensene i realiteten er i ferd med å bli utvisket. I dag er det et ideologisk og politisk felleskap mellom elitene og mediene mot «folket».

I valget i Ungarn har ulike partier drevet valgkamp, folk sto fritt til å stemme og det er ikke avdekket juks med opptellingen. Men "noe" er galt likevel. For vi ser så inderlig godt det kritikkverdige i Ungarn - mens vi blindt heiser vår egen moralske fane. 

Islamsk organisasjon truer med borgerkrig hvis Jimmi Åkessons Sverigedemokraterna får makt. Lederen varsler rett ut "voldsom" og "voldelig" motstand.

Koronakrisen kom bakpå de fleste land, men mer bakpå noen enn andre. For ikke bare står vi i en krevende tid med sykdommer og død, det er også en krise for økonomien - og det for lang tid fremover. Samtidig sysler Russland og Kina med å frata USA og Vesten makt. 

Imamer opererer som shariadommere. Dette er ren logikk, for hvis man slipper til imamer og moskeer, følger de jo Muhammeds islam.

De politiske kampene vinnes med udemokratiske midler: sensur, utestengelser eller godkjenning av oppførsel og meninger. Og det er de samme som skaper synden som selger frelsen.

Kvinner som går utfordrende kledd er selv skyld i seksuelle overgrep, homoseksualitet bør ikke samfunnet akseptere og menn har for lite makt i samfunnet, mener for mange med ikke-vestlig bakgrunn.

Tyrkias president Erdogans fremmer en farlig islamsk nasjonalisme med Det osmanske imperiet som forbilde. Dette har konsekvenser i hele Vest-Europa, Norge inkludert. Hvordan forholder vår politiske ledelse seg?

Sverige har fortsatt ingen regjering, Tyskland dannet til slutt en så skjør Regjering at man lurer på hvor lenge den sitter, mens KrF gjør sitt for å kaste Solberg-regjeringen. "Forklaringen" heter henholdsvis SD, AfD og FrP. Men de europeiske erfaringer tilsier at det kan ende opp med politiske prosjekter som egentlig ingen ønsker.

Etter at Regjeringen kuttet HRS sitt budsjett med en halv million kroner, har støtteerklæringene til oss stått i kø. Det har gitt oss en idé og vi spør: Er du med?

Tyrkias president Erdogan er på sitt første offisielle statsbesøk i Tyskland, et besøk han håper skal bidra til forsoning mellom landene. Med seg har Erdogan en rekke krav, mens tyske myndigheter frykter både for makten han har over Tysklands store diaspora av tyrkere, migrantavtalen og at Erdogan skal vende seg mot Russland eller Kina. For Tyrkia er i en dyp økonomisk krise og trenger hjelp.

Den ideologiske globalisering er for nedadgående og findes efterhånden kun i EU, blandt svenske journalister og skønlitterære forfattere.

Peer er blitt en middelaldrende mann og dyrker seg selv.

Den er den danske journalisten og debattanten Anna Libak som har skrevet dødsdommen, og ikke over hvem som helst: For globalismen er det tankesettet som en hel generasjon av ledere i Vesten og resten av verden har trodd på i årtier. Nå er den død, og Vesten mister makt. Erstatningen synes å være identitetspolitikken, som kan ende opp som Vestens sikre død.

Forestillingen om det universelle demokrati svekker den lokale og kulturelle forankring, derfor vil kommende generasjoner formentlig ikke vil nære samme intuitive lojalitet til folkestyret, skriver Mikael Jalving.