#makt

Frankrikes president skal "bekjempe fundamentalisme" og skape en ny og "mer fredfull" islam. Tror vi virkelig at han klarer å ta en "Martin Luther".

Det er sjokkerende hvordan Den norske kirke utnyttet islams inntog i Norge for å prøve å styrke egen makt. Kirken snudde aktivt ryggen til at organisert islam er en lovreligion som bringer enorme konflikter og undertrykkelse inn i ethvert samfunn. Historiker Terje Tvedt gir klar beskjed om faktiske realiteter, men kirkens biskoper vil aller helst ikke høre sannheten.

Å hevde at Giske-saken ikke er en maktkamp er meningsløst. Politikk er maktkamper, det er politikkens vesen. Giske tapte fordi han ble fratatt tilliten. Tilliten måtte partiledelsen tildele varslerne.

Folkevandringskrisen utløst i 2015 har gitt de konservative partiene i Europa mer makt. Ingen partier kan lengre komme til makten uten å love kraftige innstramninger i migranters muligheter til å ta seg til Europa, og deres tilgang til Europas velferdsgoder, hevder den svenske journalisten Wolfgang Hansson. Selv ser han for seg at løsningen blir asylsentre utenfor Europa og hjelp i nærområdene, om enn han ikke helt tror det vil fungere. Ennå.

I løpet av de siste årene har muslimske pasienter blitt mer kravstore. Mens de før avstod fra svinekjøtt, er kravet nå at maten skal være halal. Men ikke visste jeg om halal-poteter og -grønnsaker, sier Lily Bandehy, og spør ironisk: Hvordan dyrkes eller høstes disse potetene og hva brukes som gjødsel? Er det en imam som sitter og leser koranen for grønnsakene i åkeren?

En representant for "den tause majoriteten" har ytret seg til Aftenposten. Hun tilhører dem som holder hjulene i gang i Norge, men som erfarer at innvandringen kan bidra til at hun en dag står uten jobb. Å kjempe for egen arbeidsplass kan raskt bli oppfattet som rasistisk og antidemokratisk, en blir dedusert til "hvitt søppel". Med en uuttalt kobling til Trumps seier i USA, mener hun det samme kan skje i Norge og Europa for øvrig: Demagoger fyller det tomrommet som dagens politikere og medier ikke fanger opp.

Det er snart jul og debatten om skolegudstjenester blaffer opp igjen. Men denne debatten handler om så langt mer enn slike gudstjenester. Vi har hatt en grunnlovsreform som har fratatt Kongen bekjennelsesplikten, mot Kong Haralds egen vilje, og Regjeringen ferdigstiller snart en forvaltningsreform som enda tydeligere skal skille stat og kirke. Målet er økt selvråderett for kirken, som etter planen iverksettes 1. januar 2017. Spørsmålet er om både kirken og kongen som maktinstitusjoner er, eller blir, så svekket i Norge at de også mister sin verdi som kulturbærere. Hvilken betydning kan så det få?

Sosialdemokratiene sliter. Varsellampene blinker: Ekstremistene tar over! I Europa ”fosser” såkalte høyrepopulistiske partier frem, der det heter at suksessformelen bunner i fremmedfrykt og nasjonalisme. Til og med i USA har republikanerens Donald Trump offisielt kommet seg til presidentvalget. Og så har vi brexit. Det heter at verden er blitt et mer kynisk sted, folk uttrykker redsel for fremtiden og den ene etter den andre ”tar et oppgjør”. Sosialdemokratiene må gjøre noe. Hvis jeg var Ap-leder ville jeg tatt Kongstanken – og bidratt til et nytt politisk parti.

Natt til søndag gikk illsinte demonstranter løs på Saudi-Arabias ambassade i Teheran. Ved å tenne på ambassaden viste de sin avsky mot at Saudi-Arabia tidligere på dagen kunngjorde at de hadde avrettet, ved halshugging, 47 personer dømt for terrorisme. Blant de halshuggede var den shiamuslimske imamen Nimr al-Nimr, en kjent kritiker av det saudiarabiske styret. Al-Nimr ble fengslet i Saudi-Arabia for fire år siden. Det siste regionen trenger nå er en konkret krig mellom Saudi-Arabia og Iran, men spørsmålet er åpent.

Jeanette har tro på at Hadia Tajiks svar gir håper for mange. Etter at Jeanette publiserte et åpent brev på rights.no til Arbeiderpartiets nestleder og leder av Stortingets Justiskomité, Hadia Tajik, har debatten gått hett i noen fora. Ikke minst gjelder det i Nettavisen, som…

- Slik utkjempes ideologiske slag og slik vinnes politisk makt, men slik mister vi også grunnleggende frihetsverdier, og muligheten til å løse kompliserte og viktige samfunnsproblemer, fordi dette ikke lenger er det primære. Det primære er å definere problemer ideologisk korrekt, og så finne de mest salgbare politiske løsningene – ikke at de skal fungere, skriver forfatter Jon Gulbrandsen.