#Minhaj

Danske Extrabladet slår stort opp at imamen i en ny stormoské på Nørrebro i København har tettet bånd til Det muslimske brorskapet som har Yusuf al-Qaradawi som åndelig veileder. Qaradawi omtales som en person som ”predikerer en fanatisk islamsk ideologi”. I norske medier hadde nok dette ikke vakt interesse hos mediene, men kanskje hos enkeltjournalister.

Å gi sin hjertelige støtte til ideologisk ekstremisme, får ikke økonomiske konsekvenser i Norge. Ikke så lenge ekstremismen er koblet til religion, eller mer presist islam. Derfor kan Mehtab Afsar være generalsekretær i Islamsk Råd, til tross for at han er sentral i Minhaj ul-Quran som ledes av forkjemperen for steining og pisking, Tahir ul-Qadri. Ikke en eneste politiker eller et eneste medium har noensinne brydd seg om Minhaj og Afsar. Derfor ruller statlige kroner inn på deres kontoer. I Danmark er tonen en annen: hver eneste krone er tapt på budsjettet til en ungdomsorganisasjon fordi den promoterte Minhaj og ul-Qadri.

"Etter at Profetens Ummah stod frem med budskapet sitt om å bekjempe det vestlige samfunnets livsnerve, kan ingen lenger benekte hvilke destruktive krefter som har slått røtter i Norge. Ledende politikere ser dog fremdeles ut til å vandre i søvne, sist eksemplifisert med Jonas Gahr Støre (Ap) og Audun Lysbakken (SV). Forstår de ikke at det finnes en mellomstasjon før man blir en voldelig salafist?" Slik åpner jeg kronikken i Aftenposten i dag.

Dagbladets debattredaktør, Marte Michelet, takker Islamsk Råd (IRN) og moskeene for at vi ikke har fått slike ekstreme islamistiske organisasjoner som vi ser i Storbritannia. IRN og moskeene har gjort et ”iherdig arbeid” i ”frontlinjen mot radikalisering”, skriver Michelet om den såkalt ”fredelige demonstrasjonen på Youngstorget”. Noe må ha gått Michelet huse forbi.