#Mona Sahlin

TV4 i Sverige feiret Sankthansaftenen med kebab og hijab. Midtøsten og kjønnsfascisme, altså. Dette er vitterlig historien om et land som ikke vil seg selv godt. Hvor det ender tør ikke vi spå, men at historien får en lykkelig slutt, det er utelukket.

Den omfattende rekruttering av svenske ungdommer til voldelig islamisme begynner å bli et alvorlig problem for det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo. Og selv tidligere leder av Socialdemokraternea, Mona Sahlin, har innsett at Sverige har importert et betydelig problem. Hun nøler ikke med å kalle det svenske demokratiet for skadet.

Morgenbladet etterspurte en kronikk om arrangert ekteskap versus tvangsekteskap. Nå er det slik at jeg mener det ikke er noe skille. Arrangert ekteskap er en førmoderne praksis som kulturrelativistene har ignorert ufriheten i. Derfor har tusener av unge i Norge blitt frihetsberøvet på verste vis, med politikernes velsignelse.

Først stod jeg opp for pakistanske kvinners rett til fullt menneskeverd. Da kom stemplet ”kontroversiell”. To år etter, i 1998, stod jeg opp for unge norsk muslimers rett til kjærlighet og det frie ekteskapsvalget. Da ble jeg i tillegg ”fremmedfiendtlig”. Så stod jeg opp for frihetsverdiene og mot islams undertrykking av de samme frihetene. Da ble jeg høyreekstrem og islamofob. Etter å ha hørt NRK-nyhetene i dag morges om skytingen i Texas, om de høyreekstreme, islamofobene i USA, forstår jeg Mona Sahlin meget godt. Hun sier nå at venstresiden bevisst ofret jentene i æreskultur for å slippe å bli stemplet ut på ytre høyre flanke.

Verden endret seg dramatisk i året som forlot oss for noen timer siden. Og verden kom brutalt til Norge. Vi har måttet erkjenne at vi har mennesker i vår midte, dertil unge som skal være fremtiden vår, som er villige til å kutte hoder av oss foran åpent kamera. Fordi de avskyr våre verdier, de avskyr hele vårt levesett, verdier og levesett som skapte en av de mest velstående og humane nasjonene verden noensinne har sett. Norge og Europa er gjennom et par, tre tiår ført inn i en svært vanskelig situasjon av den politiske og akademiske eliten, som nå utmerker seg med både taushet og fornektelse. Med unntak av enkeltpersoner, som hedersmannen Christian Tybring-Gjedde, synes bildet å være at folket har kun folket å lene seg på i skjebneårene som ligger foran oss.

Vi går mot en ny sommer, og dermed nye overgrep mot jenter i Norge som lever fanget i æreskulturen, en kultur som fikk rotfeste seg grunnet akademikere og politikere som har begått kulturrelativisme på høyeste nivå. De aksepterte kulturell segregasjon, noe som vitterlig er rasistisk. Sagt med Salman Rushdies ord i selvbiografien Joseph Anton: ”Kulturrelativismen er døden for etisk tenkning.”