#Muniba Ahmad

Talen til Sylvi Listhaug i Sarpsborg sist fredag ble et historisk skille: Ingen politiker kan nå gå i «dialog» med ekstreme krefter og late som om de samme er elskelige demokrater. Islamisten Tahir ul-Qadri i Minhaj-bevegelsen er avkledd en gang for alle. En av hans undersåtter, Muniba Ahmad, var konferansier i Sarpsborg. Aftenposten slapp henne løs på meg i 2015. Angrepet er noe av det styggeste jeg har sett løftet frem av MSM. Innlegget til Ahmad ble hypet av avisen på forsiden i dagevis. Hva tenker redaksjonen i dag? Var det riktig å la Minhaj-medlemmet Ahmad ekstremisere den som har dokumentert totalitære krefter som vil ødelegge det frie demokratiet?

Den pubertale mangelen på selvinnsikt hos altfor mange troende muslimer resulterer i en farlig offermentalitet. Alle andre synlige minoriteter og religiøse grupper klarer seg godt i vestlige samfunn. I overkant mange troende muslimer gjør derimot ikke det, men utviser ingen selvkritikk, klarer ikke å forholde seg til andres kritikk og klandrer i stedet alt og alle rundt seg. Var det ikke på tide at resten av samfunnet snart sluttet å oppmuntre til og/eller jatte med den passiv-aggressive atferden Ahmad og alt for mange av hennes trosfeller utviser?

Mohammad Usman Rana og Bushra Ishaq peker begge på over 100 lærdes brev til Den islamske statens leder, Baghdadi. Brevet mener de viser et moderat alternativ til Den islamske staten. Men det gjør brevet ikke, og Hege Storhaug hadde rett da hun påpekte dette: Brevet peker entydig på legitimiteten til shariastraffer.