Mangelen på politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale fremskritt i den islamske verden er velkjent, og de dårlige levekårene som følger likeså. Det er ikke utenkelig at det kan ha sammenheng med en uheldig kombinasjon av manglende selvinnsikt og offermentalitet, som gjør at man fortrekker komfortable konspirasjonsteorier fremfor å forholde seg rasjonelt til kritikk som kan medføre nødvendige endringer. Denne kombinasjonen later til å ha fått fotfeste blant europeiske muslimer som burde vite bedre, og i så fall skal vi ikke forvente noen snarlige, selvinitierte forbedringer i de delene av muslimske miljøer som er problematiske. En Facebook-diskusjon illustrerer den lite konstruktive tankegangen.
