#økonomi

Meningsmålinger i Storbritannia viser at britiske velgere sin største bekymring er innvandring. Det er første gang siden 2010 at ikke økonomi er blitt oppgitt som den største utfordringen for landet. Utlendingspolitikken utgjør nå en av meningstrendene for 2014.

Jyllands-Posten ser nærmere på den nedslående rapporten "Indvandrere i Danmark" og tar opp det de fleste kan se at er store og økende problemer. I en lederartikkel skriver avisen at den politiske berøringsangsten i forhold til innvandring fra islamske land, sysselssetting og økonomi må opphøre. Men der danskene tør, tier norske politikere og medier. Det norske bildet er nemlig ganske så likt det danske på dette området, men ingen politikere eller lederskribenter har så langt tatt seg bryet med å forbinde prikkene og fremstille et helhetlig oversiktsbilde. Eller forsøkt å levere noe som kan minne om en realitetsorientert analyse av eller nytenking rundt problematikken.

Dette er kommentaren til en statsråd i Frankrike, sosialisten og innenriksministeren Manuel Valls. For to måneder siden utga journalisten Éric Zemmour boken “Det franske selvmordet”, som slår nær sagt alle salgsrekorder, nå over en halv million solgte kopier. Da får den fornektende eliten selvsagt panikk? Det kan se slik ut i Norge også: ytterst få medier vil ta i den veldokumenterte og godt formulerte boken til Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om norsk innvandring, økonomi og kultur i et bærekraftig perspektiv.

Jeg håper norske politikere merker seg følgende: Qatar har passert Saudi-Arabia hva gjelder sponsing av terrorgrupper, og er nå den viktigste sponsoren av Den islamsk staten. Den ekstremt velstående Gulfstaten har verdens høyeste inntekt per innbygger, og ligger høyt på listen over verdens verste slavedrivere. Tid for litt mer dialogue, Børge Brende?

Paul Collier mener tiden er inne for å begrense innvandringen, ikke minst med hensyn til dem som allerede er innvandret og for samfunnet som helhet. Men en saklig debatt og ryddig politikk på området synes utenfor rekkevidde, der Collier plasserer skylden både på den politiske høyre- og venstresiden.

I en kommune nekter Arbeiderpartiet å bosette flere flyktninger fordi det er for kostbart, i en annen kommune hevder Arbeiderpartiet at det inhumant å nekte å ta imot flere flyktninger. Men til tross for ulik konklusjon, har de noe til felles: kommunene har fått utarbeidet et innvandringsregnskap.

En ny studie viser at verdens folketall vil øke fra 7,2 milliarder til mellom 9,6 og 12,3 milliarder i løpet av de neste 86 år. I samme periode vil Afrikas befolkning øke fra dagens rundt èn milliard til mellom 3,5 og 5,1 milliarder. Til sammenligning bor det nærmere 750 millioner i dagens Europa. Har Europas politiske ledelse noen tanker om saken?

Jon Hustad har, som sikkert de fleste har fått med seg, skrevet en bok med den bedrøvelige tittelen «Farvel Norge – velferdsstatens fremtidig kollaps». Bare tittelen har sikkert fått en del til å styre unna. Vi liker slett ikke å få ødelagt lørdagskosen, uansett hvilken ukedag vi snakker om. Det er i så fall en tabbe, og jeg skal forklare hvorfor.

Nå har også The Economist fått med seg at noe er riv ruskende galt med den innvandringspolitikken som bedrives i Norden. Ikke uventet tar The Economist utgangspunkt i Sverige.

Oslos økonomi er i ferd med å knekkes av befolkningsveksten. Ikke fordi befolkningsvekst i seg selv ikke er en god ting, men fordi veksten er innvandringsdrevet av personer som er mer kostnadskrevende enn inntektsbringende. Harde ord, men fakta, og nå også dokumentert i en rapport som Oslo kommune selv har bestilt. Derfor har ikke Oslo råd til et Lamda. Spørsmålet er heller hvordan kommunen kan knipe inn, i håp om bedre tider.

Utfordringen med innvandringen til Norge er at den ikke er bærekraftig. Vi kan ikke både fortsette innvandringen og videreføre en raus velferdsstat, skriver Hege Storhaug og Rita Karlsen i kronikk hos NRK Ytring.

Norge trenger mer utenlandsk arbeidskraft, ble det slått fast i dagens nyhetssending på NRK. Det fikk meg til å tenke på Canada, et land som i årevis har styrt innvandringen etter de som kan bidra økonomisk til landet. Fungerer det? Nei. For Høyre er det uinteressant, og FrP er blendet av regjeringsmaktstjerner.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen utviser en virkelighetsforståelse som enten betyr at hun ikke forstår hva innvandring og integrering handler om, eller hun kjemper febrilsk for å dekke til eget parti og regjerings faktiske politikk. Integreringsministeren mener Frp er den største trusselen mot norsk kultur, ikke innvandringen.

Sverige kom ut av finanskrisen med en imponerende vekst, men gjeldskrisen i Euro-området har spent ben under den svenske økonomien. Men likevel fortsetter Sverige med sin liberale, og svært kostbare, innvandringspolitikk – mens media benytter tiden til å hakke på Sverigedemokraterna, uten å forstå at det svenske folket har begynt å se sammenhengen mellom innvandring og økonomi.

En forsker fra Aarhus Universitet forsøger at forklare, hvorfor vi stoler på hinanden i de skandinaviske velfærdsstater.