#politisering

Som en av få europeiske aviser våger Jyllands-Posten å sette fingeren på et stadig større problem: den åpenlyse politiseringen i og av vitenskapelige miljøer og den faglige ekspertisen. Sistnevnte har nok en gang blitt tatt med buksene nede, så hvorfor blir ikke denne politiseringen - som ført og fremt bedrives på innvandringsfeltet - problematisert av flere, ikke minst av våre angivelig maktkritiske medier?

Rambøll er et selskap som beskriver seg selv som "global samfunnsrådgiver innen bygg & arkitektur, transport, energi, vann, miljø & helse, olje & gass og management consulting". De bidrar også til forskningsrapporter på forskjellige samfunnsområder. I august 2016 var den danske avdelingen således bidragsytere til rapporten "Børns tidlige udvikling og læring", som var et samarbeidsprosjekt mellom Rambøll, Aarhus Universitet og Syddansk Universitet. De tre rapportforfatterne kalte resultatet "sterkt bekymrende" - med rette. Undertegnede skrev om rapporten i tre forskjellige saker, og fikk en besynderlig henvendelse fra Rambølls norske avdeling. Den gikk raskt i glemmeboken, men er et godt eksempel på politisering innen forskningsmiljøer.

En av nordens mest omfattende rapporter om sosial kontroll og vold mot kvinner i minoritetsmiljøer ble ignorert og forskernes redelighet dratt i tvil, forteller flere danske forskere - som mener at forskningsmiljøet er preget av angst for å sette etniske minoriteter i et dårlig lys. Forskning som påpeker negative aspekter av innvandreres kultur er ikke velsett, fordi man frykter at slik dokumentasjon vil bli brukt av høyresiden. Så stor er forskningsmiljøets politiske motvilje mot høyresiden at en statsstøttet organisasjon som igangsetter og formidler forskning om kjønn, likestilling og etnisitet ikke bare angrep forskerne bak rapporten, men også ignorerte den dokumenterte volden mot minoritetskvinner. Man skulle jo helst ikke stigmatisere etniske minoritetsmenn, ser du.

Mens Sverige gjeninnfører alderstesting, avslutter Universitetet i Oslo samarbeidet med Det odontologiske fakultet om medisinsk aldersfastsettelse. Medias dekning av saken er påfallende ensidig, og alderstester blir konsekvent kalt "kontroversielle" med "stor feilmargin". Stemmer dette? Og hvorfor er alderstesting så viktig at selv det berøringsangste Sverige nå gjeninnfører det?

Mens Sverige gjeninnfører alderstesting, avslutter Universitetet i Oslo samarbeidet med Det odontologiske fakultet om det media konsekvent kaller "kontroversielle alderstester" med "stor feilmargin". Før jul trakk firmaet Barnesak seg ut av avtalen med UDI da den pensjonerte barne- og overlegen Jens Grøgaard fikk kritikk fra Rådet for legeetikk. Men hvem er kritikerne, og er testene kontroversielle fordi de faglig sett har stor feilmargin - eller skyldes den angivelige faglige kritikken noe annet? Historien om hva som skjedde med UiOs samarbeid kaster et visst lys over saken.

Den danske antropologen Katja Kvaale avleverer skarp kritikk av dagens minoritetsforskning. Tendensen til å utfordre, latterliggjøre, dekonstruere og demontere danskhet og kristendommens kulturelle fundamentalisme samt ikke-muslimers rasisme, mens man lar være å utfordre og demontere danske muslimers herskende absolutismer og rasisme, er dypt skadelig for sameksistensen, mener skriver hun.