#PST

Dagen etter markeringen av den bestialske terroren Hamas utøvde mot Israel for ett år siden, er trusselen mot jødiske og israelske mål i Norge så høy at PST har valgt å heve trusselnivået til 4. Skalaen går fra 1 til 5, der 4 leses som høy trusselfare. 

Et nettverk av unge høyreekstreme tenåringer fikk besøk av sivile PST-ansatte torsdag morgen, og nyheten ble slått stor og faretruende opp av NRK. Tenåringene skal blant annet ha oppfordret til terror og drap på homofile, og det ekstreme nettverket inkluderte også menn i tjueåra, ble det opplyst. Senere torsdag kveld opplyste PST at ingen jobber med å rekruttere de unge, at de selv ikke forstår hva de deler, at det ikke er straffbare handlinger, men grenser opp mot hatkriminalitet og at ingen straffesak er opprettet. Er Norge i ferd med å fostre en generasjon høyreekstreme terrorister eller er det noe helt annet som skjer? 

To hypervoldelige kriminelle gjenger i Sverige støttes økonomisk av Iran for å begå terror mot Israel på vesteuropeisk jord, ifølge sikkerhetsmyndigheter. Foreløpig skal gjengene ha gått til angrep på Israels ambassaden i Sverige og Belgia. Sikkerhetstjenester forventer at terroren vil øke i styrke jo nærmere vi kommer OL i Paris denne sommeren. Dette setter regjeringen til Jonas Gahr Støre i et enda verre lys, Støre og Espen Barth Eide som kondolerte Iran etter at helikopteret til presidenten i landet nylig styrtet.

Det er 40 - 60 prosent sannsynlig at Norge i år utsettes for terror. Den største trusselen kommer fra ekstreme, voldsparate muslimer. Like fullt fortsetter den høye innvandringen fra land som skaper denne sikkerhetstrusselen i Norge. Men også fra høyreekstreme nordmenn mener sikkerhetsmyndighetene at det er en høy terrortrussel, dertil fra barn ned i 12-årsalderen.

NRK har levert en ypperlig reportasje om IS-søstrene bosatt i Bærum. Det er lite av det som NRK har funnet frem til som tilsier at søstrene er uskyldige eller at de har brutt med IS. Likevel vandrer de fritt rundt i Norge, selv om de fortsatt er siktet. Nå skal PST gå ytterligere inn i saken og vurdere om søstrene var ledende skikkelser i moralpolitiet i leire i Syria.

Qasim Ali leder Organisasjon for Minoriteter i Norge, Minorg. Han synes det er problematisk at Politiets sikkerhetstjeneste ønsker tips fra lærere som mistenker at elever vil begå høyreekstreme skoleangrep. -Vi kan ikke ha kultur av angivere på skolen, sier han. Hva han reelt sett er redd for kommer godt fram i intervjuet i Utrop, og det er noe ganske annet enn frykt for at lærere skal varsle om høyreekstremisme.

Lørdag kveld var statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på plass på Gardermoen for å ta imot norske statsborgere som var evakuert fra Gaza. - Det er sterkt, sa Støre, flankert av et mottaksteam bestående av blant annet helsepersonell og NAV-ansatte. De norske borgerne gråter for velvillige norske medier og ønsker fred på jorden, men på samme tid oppfordrer de til bestialske massedrap på jøder i sosiale medier og hyller martyrdøden. Det er grunn til å spørre både om hva de gjør i Norge og hvorfor de har reist tilbake til Gaza. 

Nå vedgår også PST at de ikke sjekket hvorvidt MDG-politikerens historier om anmeldte draps- og voldtektstrusler var sann. - PST gjorde naturligvis ingen bakgrunnssjekk av de andre deltakerne som skulle være med i panelet sammen med PST-sjef Beate Gangås, sier PST til HRS.

Hets og trusler, ikke minst mot politikere på alle nivå, utgjør en alvorlig utfordring for demokratiet og ytringsfriheten. Men hva gjør vi hvis noen misbruker hets og trusler for egen vinning, kanskje som karrierefremmende - gjerne hjulpet fram av mediene? Hvilken tragedie er ikke det for vårt demokrati? Løsningen er imidlertid snublende nær: følg de rådene som allerede ligger på bordet.

Lokalpolitiker Lisa Velouria Skinnarland (MDG) fortalte om draps- og voldtektstrusler og en rekke anmeldelser og pågående saker hos politiet. Historien havnet i mediene, hun møtte også stortingspresidenten, den ble fanget opp av Kommunesektorens organisasjon (KS) og havnet så hos PST – der den vektlegges ved utforming av PSTs satsningsområder. Men det er et problem – Sør-Øst politidistrikt kjenner ikke til historien.

PST vurderer fortløpende om vurdering av trusselbildet skal endres, etter at en SMS med oppfordring om å ta hevn for koranbrenningene ble sendt til norske telefoner i natt. 

PST er garantert bevisst hvilke politiske signaler de sender når de henter redaktør for Faktisk.no, Kristoffer Egeberg, til sjefsjobb i politiets sikkerhetstjeneste. Fra stillingen som overdommer i politisk debatt skal Egeberg framover lede PSTs avsnitt for åpne kilder, og Egeberg selv uttaler til Journalisten at graving og research i åpne nettkilder er essensen av det han har jobbet med de siste årene. Det har han rett i - og ikke minst har han erfaring i å fokusere ekstra sterkt på innvandringskritiske stemmer. Det er ikke vanskelig å spå at fokuset skal videreføres i PST. 

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) redegjorde i formiddag for Stortinget om evalueringsrapporten etter 25. juni-angrepet i fjor. Ministeren holdt en påfallende generell tale, men uttalte likevel noe oppsiktsvekkende: - I andre terrorsaker eller massedrap i Norge i nyere tid har vi gjerne hatt en rettssak eller en domfellelse rundt et år etter angrepet. Det har vi ikke nå. Vi har visst mer. Det gjør vi ikke nå. Vi har kunnet slå fast med en rettskraftig dom hvem som er skyldig. Det kan vi ikke nå, påsto Mehl. 

Svenskene generelt, og den tidligere statsministeren Stefan Löfven spesielt, trues av Den islamske staten. Vold, blodsutgytelse, angrep på de "vantro" i gatene skal være en hevnaksjon grunnet Rasmus Paludans koranbrenninger. Truslene er publisert både på arabisk, engelsk og fransk.

Mens PST får på pukkelen og 25. juni-utvalget konkluderer med at terrorangrepet kunne ha vært avverget, tegner rapporten på samme tid et dystert bilde som gjør at et spørsmål tvinger seg fram: Hvor mange islamister overvåker PST? Av graderingshensyn oppgis ikke nøyaktig hvor mange saker som lå inne i PSTs nasjonale prioriteringsliste på tidspunktet, men det var snakk om et sted mellom 50 og 100 saker, hvorav E-tjenestens varsel om Matapour havnet på sjetteplass på prioriteringslisten. 

PST har lagt fram trusselvurdering av Pride-markeringer kommende sommer. Leser man vurderingen blir man sittende med en umiskjennelig følelse av at vurderingen umulig kan stemme med virkeligheten. Selv med fjorårets terrorgrep fra islams rekker, der to ble drept, framholder PST at det er mulig at både høyreekstremister og ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger. Lest med lupe oppfattes vurderingen å lene i retning ekstreme islamister, men på samme tid er PSTs standardiserte sannsynlighetsord et dårligere verktøy enn risikoanalyse-skjemaet VG2-elever får utdelt før de skal ut i praksis.

Mens forsvarerne til de to returnerte IS-søstrene fra Bærum stadig gjentar hypotesen om at de kan ha vært ofre for menneskehandel, er Politiets sikkerhetstjeneste mer realitetsorienterte i sin tilnærming. PST vil avklare om de terrorsiktede søstrene hadde husslaver da de levde i kalifatet. Det ville i såfall ikke vært første gang returnerte IS-kvinner har vist seg å være aktive slavedrivere. En tysk IS-kvinne er nylig dømt for blant annet å ha lenket fast en slavekvinnes barn i stekende sol slik at barnet døde. 

Innvandringsministeren i Sveriges nye regjering, Maria Malmer Stenergard fra Moderaterna, Høyres søsterparti, sier at over 100.000 personer oppholder seg ulovlig i Sverige. Andre vurderer at antallet er betydelig høyere. Med vår åpne grense mot Sverige betyr dette en nasjonal risikosituasjon for oss i Norge. Det er dessverre ingen grunn til å tro at den Ap-styrte regjeringen vil ta grep. Da måtte den jo innrømme at vårt naboland er på vei til å bli en mislykket stat, failed state, og dermed at Norge halser etter for å bli det samme.

«Terrortrusselen mot Danmark holder seg på nivået 'alvorlig', og det er fortsatt militant islamisme som utgjør den viktigste terrortrusselen mot Danmark og danske interesser i utlandet.» Dette skriver dansk sikkerhetstjeneste, PET, i sin årlige analyse av hva som truer Danmark.

Stortingets flertall med Ap, Sp og Høyre vedtok i går at PST skal få utvide fullmakter til å masseovervåke borgerne. I dag får PST kritikk på flere punkter av Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget). 

Schibsteds hovedeier, Stiftelsen Tinius, melder at de går til sak mot staten på grunn av de vide fullmaktene PST får til masseovervåkning av norske innbyggere. Det bør Høyre, som starter landsmøte på Gardermoen i dag, få med seg - for Høyre støtter Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag, som dermed har flertall. Men PST-saken er ikke ferdigbehandlet på Stortinget, så det kan være mulig å stoppe det - hvis Høyre innser hva de er på vei til å være med på.

En høyst uvanlig koalisjon mellom FrP, Venstre og SV har gått sammen mot at PST gis lov til masseovervåkning av befolkningen, slik som Ap/Sp-regjeringen har foreslått. Men Høyre anerkjenner at PST gis mulighet til å overvåke, lagre og analysere store mengder data om oss fra sosiale medier. Dermed er det flertall for et forslag som samtlige tunge faginstanser stiller seg kritisk til, også Stortingets eget kontrollutvalg, som skal utøve kontroll med PST. Leder av Stortingets Justiskomité og saksordfører på saken, Per-Willy Amundsen (FrP), sier lovforslaget i sin nåværende form må stoppes.

Regjeringen er kommet med et forslag om endringer i PST som legger opp til masseovervåkning av alle borgerne i Norge. Det er mildt sagt en skremmende endring, og alle tunge faginstanser mener at regjeringen går for langt. PST gis adgang til å samle enorme mengder data, hovedsakelig hentet fra den digitale verden, om hver og en av oss, hvis PST mener det er nødvendig for Norges sikkerhet. Men hvorfor de velger slik de gjør, får vi ikke vite. Dataene skal skal så analyseres ved automatiserte analyseverktøy. Skjønner vi hvor vi er på vei? Det vil utvilsomt ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten, noe regjeringen selv innser - men ofrer.

Etter å ha lest gjennom PSTs nasjonale trusselvurdering for det kommende året kan jeg gi et tips til de av dere som printer den ut: Bruk den til å fyre opp i peisen.