#rasismeanklager

"Leger, studenter, sykepleiere og pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn må håndtere hatefulle ytringer. Det er en skam" fastslår Aftenpostens kommentator Nazneen Khan-Østrem i en indignert kronikk om rasismen som møter ansatte i helsevesenet. Jeg håper ektefølt at noen kan invitere Khan-Østrem til en ukes turnusarbeid i førstelinjetjenesten etter å ha lest hva hun skriver. 

En tysk videregående skole presenterte følgende refleksjonsoppgave i en undervisningstime: «En tyrkisk far i Tyskland giftet sin datter bort til sin avdøde brors sønn, uten hennes samtykke, for å sikre ham oppholdstillatelse i Tyskland, og dermed økonomisk sikkerhet. Drøft etiske problemstillinger ved dette scenariet.» Slikt blir det bråk av. 

Unge har fått et mektig våpen med kamera på mobilen. Fornedring og vold filmes og legges ut i sosiale medier. Men vi må ikke fokusere på hvem disse ungdommene først og fremst er, for da ødelegger vi (den falske) idyllen.

I rike og frie Norge kan vi gjøre et overskuddsfenomen som kunst- og friluftsinteresse til et levebrød. Men i stedet for å være takknemlig for en slik fantastisk mulighet, så ser noen rasisme bak hver busk.

De siste månedene har det vært en voldsbølge i arabiskdominerte bydeler i Israel.

I postmodernismen er alt like bra og ingenting bedre enn noe annet. Det ender opp i identitetsløse samfunn som mangler en felles plattform, og hvor selvoppnevnt meningspoliti benytter rasismeanklager som sitt våpen.