#Recep Erdogan

14. mai vil det være et skjebnesvangert valg for den tyrkiske befolkningen, og det vil merkes både i Europa, NATO og deler av resten av verden. Recep Erdogan kan være ferdig, etter å ha islamisert landet - stikk i strid med landsfaderen Atatürk - sentralisert makta, innskrenket domstolenes myndighetsutøvelse og presse- og ytringsfriheten, bedrevet egenrådig økonomisk politikk som har gitt skyhøy inflasjon, skapt enorm ungdomsarbeidsledighet og bedrevet nepotisme i stor stil.

Med en mer og mer utilregnelig diktator som ønsker å gjenopprette Sovjetunionen, og med en islamistisk despot som hindrer Sverige og Finland å bli medlem av NATO, er vår sikkerhetssituasjon verre enn på lange tider. Er det noen vei ut av uføret?

President Erdogans stormoské i Køln har fått tillatelse til å kalle inn til bønn i hele fem minutter hver fredag. Slik legger politikernes velvilje overfor islam til rette for en ren islamisering. Protester fra lokalbefolkningen ble overkjørt til fordel for Tyrkias politiske ambisjoner på europeisk jord. Glemt er Det osmanske rikets herjinger helt opp til Wien.

Det er ikke mange ukene til riksdagsvalget 11. september, men politikerne såvel som mediene er fortsatt i sommermodus. Det er lite å hente om det kommende valget, der Sverige på mange måter befinner seg i en spesiell situasjon. De har en ekstremt høy innvandring, som ledende politikere benekter, de har en fullstendig feilslått integreringspolitikk, som de samme benekter, en skyhøy og økende kriminalitetsrate, som ikke lenger lar seg skjule, og nå har også landet gjort en 180 graders vending i sin militære alliansefrihet; søknaden om medlemskap i Nato er sendt. Bak den søknaden lurer Tyrkias president Recep Erdogan, og det kan fint bli Erdogans krav det svenske valget kan komme til å handle mest om.

Mange lot seg overraske da Tyrkias president Recep Erdogan lørdag erklærte ti ambassadører for "persona non grata", og dermed uønsket i landet. På mandag var snuoperasjonen et faktum. Men ingenting bør overraske med Erdogan. Spørsmålet er heller hva hans neste utfall mot Vesten blir.

Tyrkias president Erdogan er i harnisk over den franske president Macrons tiltak overfor islamister. For klarer Macron å svekke islam i Frankrike, vil det etter all sannsynlighet spre seg utover i Europa. Da svekkes samtidig Erdogans makt.

"De kommer til å forstå at Tyrkia har den politiske, økonomiske og militære makt til å smadre de umoralske kart og dokumenter som de har trumfet gjennom", sier Tyrkias president Erdogan. Slaget står om antatte gassressurser i Middelhavet, hvor Erdogans menn er i full gang. Analytikere frykter vi kan stå overfor en krig.

Et videoklipp med den amerikanske presidentkandidaten fra Demokratene, Joe Biden, har satt sinnene i kok i Tyrkia. Her sier Biden blant annet at Tyrkias president Recep Erdogan er en "autokrat" og at USA "skal gjøre det meget klart at vi støtter opposisjonen". Erdogan og hans regjering er rasende, samtidig med at opposisjonen sier de ikke ønsker noen innblanding fra USA.

Tyrkias president Recep Erdogan har møtt så lite motstand fra et stort sett tafatt Europa, at han nå tar konfliktnivået til nye høyder. Den farlige situasjonen kan vi langt på vei "takke" Angela Merkel for.

Det er et anliggende for NATO, ikke EU, at hævde Europas grænser mod udefrakommende.

Tyrkisk politi skyter med tåregass på greske grensevakter - for å gi migrantene rom til å ta seg over grensen. Det ligner mest av alt en invasjon.

Det multikulturelle eksperimentet er mislykket, og da kan ikke Europa ta imot flere. La 2015 være en lærepenge. Og 2020 en lekse.

Tyskland frykter at Europa står overfor en større innvandringsbølge enn i 2015. Tyrkias president Erdogan truer igjen med å oversvømme Europa med migranter, og denne gangen er kravet hans langt mer enn penger: Han skal ha EUs hjelp til å ta over et område i den kurdiskdominerte delen av Syria, eller så "tar han det selv", og EU skal hjelpe til med å bygge en "sikker sone" der. Dit skal han sende om lag 1 million syrere som i dag er i Tyrkia. Hvis ikke, da åpner han porten til Europa.

Tyrkias president, Recep Erdogan, kan kjenne lukten av det som kan være hans hittil største nederlag etter søndagens lokalvalg. Hans parti, AKP, kan ha mistet makten over de største byene i landet. 

Tyrkias president Erdogan er på sitt første offisielle statsbesøk i Tyskland, et besøk han håper skal bidra til forsoning mellom landene. Med seg har Erdogan en rekke krav, mens tyske myndigheter frykter både for makten han har over Tysklands store diaspora av tyrkere, migrantavtalen og at Erdogan skal vende seg mot Russland eller Kina. For Tyrkia er i en dyp økonomisk krise og trenger hjelp.

Fredag ettermiddag ble EU og Tyrkia enig om en avtale som tyrkerne kan juble over. Taperen er Europa. Forbundskansler Angela Merkel har virkelig rotet det til.