#retur

UDI har sendt et vedtak til enkelte fra Somalia om at flyktningstatusen deres i Norge opphører. De må dermed returnere til det som er blitt et tryggere Mogadishu. Nå vil nok mediene ukritisk servere oss både gråtende barn og harmdirrende politikere og andre aktivister. Men etter all sannsynlighet vil det ikke bli mange returer.

Unge asylsøkere fra turistlandet Marokko herjer på kjøpesentre og jernbanestasjoner i svenske storbyer. De stjeler, er voldelige, dealer narkotika, og forgriper seg seksuelt på jenter og kvinner. Tross avslag på asylsøknad, nekter Marokko å ta imot sine egne borgere. Nå vil svenske politikere bygge ungdomshjem i Marokko for å løse problemet.

Det syriske paret med syv barn kom til Norge, og ble bosatt i et hus i Karasjok. De kom for å sikre barna en fremtid, men verken foreldre eller barna klarer å tilpasse seg. Nå vil de forlate mørke og kalde Finnmark og dra tilbake til sola og varmen i leiren i Libanon. Dette forteller oss nok en gang om et system som ikke fungerer.

Menneskesmuglere har fortsatt lukrative dager på de greske øyene, melder VG. Det antas at rundt 13.000 migranter har betalt seg videre oppover Europa.

"Vi afghanere tror at Europa er Paradis, men det er ikke sant", sier en hjemvendt afghansk migrant. Han prøvde lykken i Sverige, endog som falsk EMA. Han kaller seg selv "den andre Marco Polo" og har dokumentert sin historie med selfies. Nå skal hans erfaringer bli bok.

Etter folkevandringskrisen og brexit fremstår både forbundskansler Angela Merkel og EU som rimelig handlingslammet. Nå overtar Slovakia formannskapet i EU - og de virker ikke spesielt skyggeredd. Vil de klare å få fart på det enorme EU-byråkratiet?

Nok en gang skal vi minnes om migranter i Europa som ikke har oppnådd sitt mål: å få varig opphold. Nok en gang skal vi forledes til å tro at de har rett på varig opphold. Nok en gang får vi beviset på at systemet ikke fungerer, men nok en gang er det ingen som har noen løsning.

Dersom alle asylsøkerne som kom i fjor får opphold, vil det koste staten netto 54 milliarder kroner de første seks årene. Ved permanent opphold blir regningen mangedoblet, fastslår Kjell Erik Eilertsen i Finansavisen.

Det er med glede - og med undring - at jeg registrerer at den ene etter den andre nå dukker opp i offentligheten med "alternative" vurderinger. Stadig flere som kan fortelle oss at ingen kan velge hvilket land de vi vil bosette seg i og at grunnideen med flyktningkonvensjonen og asylinstituttet er midlertidig opphold. En kan spørre seg: Hvor har disse vært mens debattene har rast som verst?

Norge og Europa står overfor en av sine største utfordringer på lang tid. Folkevandringen som startet for fullt i fjor høst er nå etter all sannsynlighet inne i et hvileskjær, for så å starte på en ny oppløpsside i løpet av tidlig vår. Hvor dette vil ende, vet ingen. Likevel utspiller det politisk spillet seg på den offentlige scenen. Når forlater publikum salen i protest?

Stortinget har vedtatt innstramninger som tilsier at retur til Russland over Storskog kan iverksettes. Da er mediene der med sin ukritiske og ansvarsløse journalistikk. Igjen er det barneøyne og asylsøkernes egne analyser som skal få oss til å forstå hvor umenneskelig vi er?

Med de enorme asylankomstene vi nå opplever, og der mange «henger seg på» som ikke har beskyttelsesbehov, kunne dette føre til at ikke minst sistnevnte gruppe ville kunne ende opp med urettmessig permanent opphold i Norge. Dette skyldes 15-månedersregelen som sier at hvis saksgangen overstiger 15 måneder, skal søker gis…

Europa står midt i en "varslet krise", men EU beviser nå til fulle at de ikke evner å håndtere den. EU er ikke bare kommet altfor sent banen, tiltakene er heller ikke målrettet nok. EUs "løsninger", som Norge har sagt ja til, vil heller kunne bidra til å forlenge krisen. Taperne er medlemslandene og de reelle flyktningene.

Vi har fått et klassesamfunn verdimessig. Dette sørget en politikk basert på håp og manipulasjon for. Håpet var at ”de” egentlig vil bli som oss: kulturelt, og dermed verdimessig, ville ikke-vestlige omfavne vårt leve- og tankesett. Et betydelig antall jenter og kvinner med først og fremst røtter i den islamdominerte verden, er ofret på ignoransens og den falske toleransens alter. De kommer aldri tilbake til Norge.

«Jeg er gått fra å være flyktning i Afrika, til å bli flyktning i Europa. Jeg har kastet bort ti år av mitt liv.» Ordene tilhører Ibrahim (45) som uttransporteres fra Norge. Han er rutinert i å bli uttransportert, forteller VG, da det er femte gang han sendes tilbake til Italia, det første landet han søkte asyl i 2003.

Regjeringen i Danmark har lempet på asylpolitikken og gitt asylsøkere, også dem som har fått avslag, blant annet mulighet for å ta jobb. Men kun 41 asylsøkere har søkt.

Nok en gang har utransportering av en familie som har fått avslag på opphold i Norge skapt store overskrifter og høyt engasjement. Engasjementet er forståelig, men verre er det at det er de samme politikerne som styrer dagens politikk som fremstår som mest misfornøyd med at politikken gjennomføres. Hva er moralen i det?