#Siv Jensen

Finansminister Siv Jensen med klar tale. SSB-sjefen har ikke lengre hennes tillit, hvilket er ensbetydende med avskjed på grått papir. Men tar ikke Meyer disse signalene heller?

I et spørretimespørsmål til finansminister Siv Jensen gir Senterpartiet SSB-ledelsen det glatte lag samtidig som de gir Erling Holmøy en attest som han kan henge på veggen.

Etter mye turbulens rundt SSB-sjef Christine Meyer, nå også med den kontroversielle omorganiseringen, har finansministeren Siv Jensen kalt Meyer inn på teppet. Jensen vil forsikre seg om at vesentlige oppgaver i SSB blir ivaretatt. Og kanskje vel så viktig: Hvilke styringssignaler har departementet faktisk gitt SSB?

Regjeringen har gjort det praktisk umulig å lure inn jentebarn til Norge som ny ektefelle. Nok et gjennomslag for HRS, 15 år etter at vi foreslo denne regelen.

Å stille i indianerdrakt hevdes å være kulturell appropriasjon, at man tar i bruk effekter som tilhører "en annen kultur", nærmest som rasisme. Men vær du sikker: Norsk kultur eksisterer ikke, så da kan man fortsette med den politikken som heller ikke ivaretar velferdsstaten.

Finansdepartementet har gitt SSB øremerkede midler for å se på konsekvensene av innvandring. Men SSB, med sin nye direktør Christine Meyer, synes åpenbart at de igjen har fått et ubehagelig oppdrag - som de derfor utelater å gjennomføre på best mulig måte. I alle fall har ikke SSB så langt stilt pengene til rådighet for arbeidet. SSB-ledelsen hevder at alt går etter planen, men SSB-eksperten på området mener tiden begynner å løpe ut, melder Finansavisen.

Aftenposten parallellfører en demokratisk innstilt politiker, Geert Wilders, med predikanter for et voldelig, jødehatende og kjønnsfascistisk kalifat. Dette får meg til å bli usikker på om jeg vil ha forbud mot at disse predikantene skal få lov til å opptre i Norge, slik Danmark nå vurderer. Det interessante er også…

Statistisk sentralbyrå (SSB) utfordrer nå makta - noe som retter seg direkte mot finansminister Siv Jensen (FrP). SSB nektet først å gi FrPs stortingsgruppe den bestilte statistikken om kriminalitet fordelt på befolkningsgrupper med henvisning til "kapasitetsproblemer". Etter massiv kritikk skjønte de kanskje at det var en dårlig forklaring. Nå tar de en svensk én: De forlanger hinsidige 230.000 kroner for statistikken. SSB går for langt. Finansministeren må rydde opp.

Igjen er kjønnslemlestelse på den offentlige agendaen, nesten 16 år etter at temaet ettertrykkelig kom opp til debatt gjennom avsløringer i TV2. Det er vel ingen gruppe i Norge som har presset mer på i årenes løp enn HRS for å beskytte sårbare jentebarn fra dette bestialske overgrepet. Nye tall…

Regjeringens tilleggsnummer bevitner at den økte asyltilstrømningen koster oss dyrt, men hvor dyrt er det ingen som vet enda. Det vil avhenge av hvor mange flere som kommer, der tallet 33.000 etter min vurdering er et svært optimistisk tall. Betenkelig er det også at det ser ut som Regjeringen tenker å legge om budsjettbehandlingspraksisen i Stortinget. For hva er dette snakket om "bredt forlik"?

Skal våre politiske ledere sikre norske borgere, eller er de mer opptatt av å vise sitt angivelige humane sinnelag? Så langt er svaret at Norges borgere sviktes. Den islamske staten skal ha plassert ut 4 000 av sine menn gjennom folkevandringen til Europa, ifølge en anonym IS-kilde. Regjeringen vår vet ikke…

Sylvi Listhaug har fortjenstfullt gjort det samme som HRS har gjort i en årrekke: Pekt på hvordan den organiserte kvinnebevegelsen konsekvent har snudd ryggen til jenter og kvinner med særlig muslimsk bakgrunn, som utsettes for tusen år gamle barbariske tradisjoner. I Ukeslutt i går stilte Listhaug til debatt med Minotenks Linda Noor. Sistnevnte opptrådte så uærbødig og ufaktuelt at man nærmest blir målløs over at NRK finner debattanten interessant, mens Listhaug, som hadde en svært god sak, ikke gjorde det hun kunne ha gjort: Servert Noor fakta om egen politikk, faktisk den partipolitikken som best hadde løftet denne gruppens menneskerettigheter.

Norsk media og norske politikere har beredt grunnen for et noe spesielt omdømme av Norge internasjonalt. Å være ”liberal” er visstnok å legge til rette for kjønnsfascisme. Igjen handler det om europeiske mediers forståelse av Siv Jensens tale til landsstyret i Frp i 2009. Aftenposten forteller oss ikke hva Jensen faktisk talte om. Mon tro hvorfor? Og hvorfor legger Frp seg nær sagt på ryggen?

I mai i år så en spesiell bok dagens lys: mellom to permer signerte både det som i dag er statsministeren, finansministeren og kunnskapsministeren essay om verdispørsmål, sammen med en rekke andre samfunnsdebattanter. I boken ”Ny vind over Norge. 16 artikler og frihet og ansvar” kan du titte nærmere bak pannebrasken til Erna Solberg, Siv Jensen og Torbjørn Røe Isaksen.

Fra Storbritannia til Hellas, fra Spania til Slovenia til Danmark (og Norge) vokser islam frem, skriver Soeren Kern. Slik transformers også den europeiske måten å leve på, med utslag som var utenkelige for ikke mange år siden. Kern har plukket frem 20 historier fra kontinentet bare i september måned som bevitner hvordan islam albuer seg frem.

Da fikk media nøyaktig hva de trengte for å slippe å diskutere det de ikke vil diskutere og aller helst heller ikke belyse på noen som helst fornuftig eller ansvarlig måte: Siv Jensen refererte feil fra Finansavisens bombe om innvandringens enorme kostnader under landsmøtetalen sin i helgen. For en lettelse for media som har dyppet knivene i saltbingen og stikker og stikker, og vrir om og vrir om, jublende i flokk.

Siv Jensen lover at hun og Frp ikke viker i kamnpen for å løfte Norges nye jenter og kvinner inn i et fullverdig liv i Norge. Utspillet kommer etter at hun ble utfordret i VG, der det ble stilt spørsmål ved om hun legger seg flat for mulig regjeringspartner Høyre, som ikke har bidratt i den moderne feministkampen.

Jeg kan konstatere: tvangs- og henteekteskap, kjønnslemlestelse, klestvang, fremvekst av islamisme på bekostning av kvinners frihet, er like fraværende på Sivs dagsorden – som på Ernas dagsorden. Derfor denne snikende mistanken, som også er en spekulasjon i politikkens maktkorridorer: har Siv lagt seg flat for Erna – i håp om en fremtredende statsrådspost? Er avtalen allerede inngått: Siv får finansposten, og Høyre tar seg av innvandringsfeltet?