#statsministeren

Er Oslo en delt by, i betydningen at befolkningen med innvandrerbakgrunn og nordmenn bor hver for seg? Og om så er; har det noen betydning? Svarene er ja, og konsekvensene kan bli betydelige. En lærer forteller om elever som opplever regelrett slaveri, æresvold, knallhard sosial kontroll, tvangsekteskap og omskjæring. Læreren sier miljøene er lukket. Spørsmålet er om vi kan forvente politisk handling. Og eventuelt når.

Som andre europeiske land, er også dialoglinjen et hovedverktøy mot radikalisering i Norge. Dialogarbeidet er næringsvei for flere og flere private, ufaglærte personer og organisasjoner, også under dagens regjering. Derfor går det eksempelvis en stor dialogkonferanse av stabelen førstkommende onsdag, der de over 220 deltakerne skal forteller våre politiske ledere, inkludert statsministeren, hva som er saliggjørende virkemidler. Ingen av dem kommer til å si et eneste ord om den verkende materien.

En 18 år gammel iraker forteller statsminister Jens Stoltenberg at han nektes å bli norsk. Han forteller han blir mishandlet av familien og slått til taushet. Han mener Norge har sviktet han og alle andre som har kommet til Norge – for Norge stilte aldri krav til hvordan de skulle forholde seg til det norske samfunnet.

Statsminister Jens Stoltenberg hadde nok de beste intensjoner da han roste den samiske kvinnen for å stå opp mot mobbing. Men nå viser det seg at mobbingen ble utført av en med innvandrerbakgrunn og at vedkommende hevder at det var han som ble mobbet, hvilket straks gjør saken mer uhåndterelig. Uansett er det kanskje mer vesentlig at statsministeren uttaler seg bastant om en sak som ikke har noen rettskraftig dom, men som uansett kunne fått betydelige konsekvenser for en enkeltperson. Særlig hvis han hadde vært blendahvit. Dessverre er dette virkeligheten i det såkalte flerkulturelle Norge.