#sysselsetting

Jyllands-Posten ser nærmere på den nedslående rapporten "Indvandrere i Danmark" og tar opp det de fleste kan se at er store og økende problemer. I en lederartikkel skriver avisen at den politiske berøringsangsten i forhold til innvandring fra islamske land, sysselssetting og økonomi må opphøre. Men der danskene tør, tier norske politikere og medier. Det norske bildet er nemlig ganske så likt det danske på dette området, men ingen politikere eller lederskribenter har så langt tatt seg bryet med å forbinde prikkene og fremstille et helhetlig oversiktsbilde. Eller forsøkt å levere noe som kan minne om en realitetsorientert analyse av eller nytenking rundt problematikken.

SV og Rødt er derimot taus, og Ap hevder de er overrasket. Men HRS skrev om tidlig frafall i arbeidslivet av ikke-vestlige allerede i 2012. Da var alle tause.

Oppfordringen kommer fra en fortvilet mann i Moss. Han er overrasket over alle millionene som betales ut til innvandrere som ikke er i jobb i kommunen. Inntil midten av oktober var beløpet på 21, 3 millioner kroner fordelt på 411 NAV-klienter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Mannen sier: ”Etter mitt skjønn viser årets utbetalinger til innvandrere et sjokkerende høyt beløp.”

Nye tall fra SSB forteller at arbeidsledigheten øker, spesielt blant innvandrere. Men igjen presenterer SSB statistikk som bidrar til å underkommunisere de faktiske forhold.

Mer enn hele veksten i norske arbeidsplasser har gått til utlendinger de siste fem-seks årene. Det er mellom 100.000-150.000 færre norskfødte på arbeidsmarkedet idag enn i 2008-2009, mens 127.000 arbeidsplasser har gått til utlendinger i samme periode. Resultatet - som hovedsakelig rammer norskfødte med lav eller ingen utdannelse - er arbeidsledighet, lønnspress og økende inntektsforskjeller.

I den rødgrønne regjeringsperioden, fra 2005 til 2014, doblet innvandringsbefolkningen seg. 470 000 nye innbyggere fikk Norge i denne perioden og innvandrerbefolkningen utgjør nå om lag 760 00 personer, 15 prosent av befolkningen, i Oslo hele 31 prosent. Siden 2005 har dette kostet mer enn 210 milliarder kroner, melder Finansavisen.

HRS kommer straks med rapport over ekteskapsinnvandringen til Norge og Oslo. Vi ga fra oss et tall til Finansavisen i går. Om den høye hentingen av nye ektefeller fra Somalia. I dag skriver således Finansavisen om ”Statlig ’medgift’ på ni millioner kroner pr. ekteskap”. Og vi slipper likegodt en lekkasje eller to fra avtalen om ny innvandringspolitikk som er inngått mellom Regjeringen og V og KrF.

I fjor kom det 12 000 asylsøkere til Norge og rekordmange av disse fikk opphold. Absolutt flest kom og fikk opphold fra Eritrea og Somalia, grupper som samtidig er dem som skårer lavest på alle integreringsindikatorer, ikke minst sysselsetting.

Statistisk sentralbyrå (SSB) nye sysselsettingstall for flyktninger viser en nedgang fra i fjor.

Nye tall fra Danmark viser at integreringen ikke går så bra. Ikke minst bør det være en vekker at det på flere områder står dårligere til med etterkommerne enn foreldregenerasjonen. Bærekraften kan en også se langt etter med lav sysselsetting, høyt frafall fra utdanning og overrepresentasjon både i kriminalitet og forbruk av offentlige ytelser. I noen grupper blir over halvparten forsørget av det offentlige.

Finansavisen presenterer i dag nok en gang et høyst upolitisk korrekt regnestykke, som igjen viser de enorme kostnadene med dagens innvandring. De har utvidet sitt tidligere datasett med sysselsettingsstatistikk, som viser enorme sprik for de 20 største innvandringsgruppene i Norge. Mens de beste bidrar med 1,5 millioner til statskassen, finner vi et underskudd på 9 millioner i den andre enden. I sum blir det bare røde tall.

Nesten 27 000 flere innvandrere i arbeid, melder SSB, der innvandrere sto for nesten hele sysselsettingsveksten i Norge fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012. Dette gjelder særlig nye innvandrere fra EØS-landene i Øst-Europa. Samtidig har SSB tatt kritikk fra HRS til seg, og tilkjennegir også tall for den mest yrkesaktive alderspopulasjonen.

SSB avdekker at færre går over i jobb etter endt introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Om lag halvparten av dem som avsluttet programmet i 2010, var i jobb året etter. Det er den laveste andelen SSB har observert. Samtidig ser vi at mange menn faller fra arbeidsmarkedet etter noen år, mens kvinnene synes å komme sterkere inn.

I dag griper Finansavisen fatt i noe av det som skjuler seg bak statusen ”flyktning” og hvordan nettopp flyktningstatus blir benyttet som en politisk forklaringsvariabel til for eksempel lav yrkesdeltakelse.

På ulike statistikker kommer såkalte ikke-vestlige innvandrere ofte dårlig ut. Ser en nærmere på utvalgte landgrupper innenfor den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen, avdekkes det store variasjoner. Samtidig er det blant dem som har lavest sysselsetting det blir flere av - stikk i strid med hva politikerne sier de ønsker.

Finansavisen fortsetter sitt fokus på innvandring og økonomi. I dag opplyser de at regjeringen skal bruke 290 millioner kroner for å få 360 innvandrere i jobb. Regjeringens viktigste jobbtiltak løser dermed under én prosent av behovet. Og selv det kan det stilles tvil om: For regjeringens ”Jobbsjansen” betegnes som en suksess etter en heller tvilsom evaluering.

Høy arbeidsdeltagelse er en forutsetning for velferdsstaten, men for mange innvandrergrupper lyser varsellampene, sier NHO, som fastslår at problemene må erkjennes og flere fakta må legges på bordet.

SSB har deltatt i et samarbeidsprosjekt hvor det lagt til rette for en detaljert sammenlign mellom de tre skandinaviske landene når det gjelder personer med bakgrunn fra Irak, Iran, Pakistan, Somalia, Tyrkia og Vietnam. Resultatene av prosjektet vil foreligge om få uker, men i dag publiserte SSB den norske delen av prosjektet.

I HRS sin nye rapport om sysselsetting avdekkes det lavere sysselsettingsgrad enn den SSB og Regjeringen opererer med. I Aftenposten i dag tar SSB selvkritikk: ”Kritikken fra HRS er ikke helt uberettiget," sier rådgiver Bjørn Olsen.

I ny rapport fra Human Rights Service, ”Sysselsetting Norge og Oslo”, kommer det frem et helt annet bilde av sysselsettingsnivået blant innvandrere og øvrig befolkning i Norge og Oslo enn hva SSB har forfektet, og som Regjeringen bruker i sine meldinger.

I denne rapporten redegjør vi for forskjeller i sysselsettingsnivå mellom innvandrere med vestlig bakgrunn, ikke-vestlig bakgrunn og befolkningen uten innvandrerbakgrunn (eller den såkalte øvrige befolkningen). Grunnlagsdataene er bestilt fra SSB og omhandler sysselsetting etter ettårige aldersgrupper for de tre nevnte hovedgruppene fra 2010. Tallene omfatter altså kun innvandrere…