#Thomas Hylland-Eriksen

Ja, er svaret, hvis man skal lytte til antropolog Thomas Hylland-Eriksen. Men jødenes botid utenfor Israel er på ca. 2 000 år, repliserer Mona Levin, kvinnen med norsk pass og Norge i sitt hjerte, født som hun er her. Det samme er hennes over 100 år gamle mor, Solveig Levin. Like fullt parallellfører Hylland Eriksen den nasjonale tilhørigheten til norske jøder med tyrkere i Nederlands røtter til Tyrkia. Hvorfor denne forvirringen fra professorhold?

Etter at NRK avdekket at minst 61 av asylsøkerne som kom i fjor til Norge var mindreårige gifte jenter, den yngste 11 år, har debatten om barnebruder funnet veien til offentligheten igjen.

Vi kan takke politikerne, akademikerne og mediene for at vi i min levetid ikke får tilbake den personlige friheten vi tok for gitt. Arnulf Øverland om «Den første menneskeretten, ytringsfriheten. På 30-tallet spurte Arnulf Øverland om vår tid er forbi. Jeg spør om det samme i boken…

I en besynderlig tekst på egen blogg, tar professor Thomas Hylland Eriksen oss inn i hans antropologiske univers. Her viser han sin forakt for meningsmotstandere, spesielt Fremskrittspartiet, der vi skal vite at han som sosialantropolog er det motsatte av FrP. For mens intet menneskelig er fremmed for sosialantropologer som Hylland Eriksen, så er intet fremmed menneskelig for FrP og deres medløpere. Jeg skylder leserne å gjøre oppmerksom på at Hylland Eriksen har publisert innlegget sent lørdag kveld og at det i løpet av morgentimene i dag ble fjernet, uten kommentar.

En kronikk publisert i Dagbladet for 18 år siden, forteller oss hvorfor den norske staten er på hælene overfor arrangerte ekteskap. Politikerne fikk beskjed fra forskerhold om ikke å være moralsk fordømmende, ei heller umyndiggjøre innvandrere. De skulle ”selv velge på hvilken måte de vil bli norske”. Dessuten finnes det ikke innvandrere: de finnes ”strengt tatt” ikke "andre steder enn i norskingenes hoder”.

Da ser det definitivt ut som sosialantropolog Unni Wikan fikk rett. I 1995 skrev hun varselboken ”Mot en ny norsk underklasse: innvandrere, kultur og integrering”, en bok hun selv opplevde var en ”borgerplikt” å føre i pennen. Boken ga henne rasismestemplet midt i panna ”av de gode”, inntil hun fikk oppreisning ni år senere av Fritt Ord. Nye tall fra SSB bekrefter til fulle at Wikans varsel var mer enn berettiget.

Norsk media later som om de er sjokkerte over at deres kollegaer internasjonalt klistrer ABB til et mulig nytt regjeringsparti i Norge, Frp. Mens Ap, dagens ledende regjeringsparti, ser en annen vei mens Norges internasjonale renommé tilgrises. Man kan gremmes og skjemmes av lang, langt mindre. Men takk Gud for at det finnes elektronisk arkiv.

Hva mener egentlig Thomas Hylland-Eriksen om innvandring og integrering? Hvor er de store utfordringene? Hvor er vi i Norge og Europa om 10 til 20 år? Hvilken virkelighetsforståelse har Hylland-Eriksen ut fra hvilket grunnlag? Disse og flere spørsmål er utløst siste dager etter at Lily Bandehy skrev kronikk i Aftenposten som ser ut til – med rette – å ha vært en sjokkartet opplevelse for Hylland-Eriksen, da Bandehy kom med sterke anklager mot Hylland-Eriksen.

Thomas Hylland-Erkisen har romstert i norsk offentlighet i et par tiår med meninger om innvandring, multikulturalisme, rasisme og ekstremisme. Om blant annet om de gode og onde aktørene innen feltet. Det har mang en gang falt ord fra professoren som har overtrådt enhver anstendig grense for polemikk. Nå opplever han selv liknende ”medisin”. Hylland-Eriksen synes å være dypt rystet: han betegner Lily Bandehys påstander om han kronikk i Aftenposten som ”nedrig og sjofelt. Ekkelt er det”, skriver han. Jeg forstår godt hva han mener og hva han føler.