#toleranse

16. oktober 2020 ble læreren Samuel Paty strupeskåret og fikk hode kappet av fordi han i undervisningen viste en karikatur av Muhammed. Alle undersøkelser viser at lærere er redde og praktiserer selvsensur. I 10 år har ikke lærere undervist om Holocaust. De har også gitt opp å ta opp temaene som førte til Patys drap: sekularisme, toleranse og retten til å kritisere religioner. Den samme resignasjonen ses hos den franske staten.

Å tolerere noe er å tillate noe man misliker eller er uenig i, uten å gripe inn. Når det moderne samfunnet krever toleranse for sårbare grupper, innebærer det ikke egentlig noe mer enn å kreve aksept for noe ikke alle nødvendigvis er positivt innstilt til i utgangspunktet. Begrepet har således ikke noe med følelser som kjærlighet og hat eller respekt å gjøre, og heller ikke sårbare grupper kan stille krav om å bli elsket eller respektert.

Vi har mest tillid til dem, der ligner os. Det er ikke racisme eller andet ondt, det er kultur.

Norske kommentatorer kappes om å sammenlikne Zemmour med Trump. Dermed gjentar de den samme feilen de begikk i 2016. Populistenes fremmarsj må sees gjennom velgernes øyne, ikke filtrert gjennom norske medieaktørers nett av beskyldninger. 

Vårt Land har avdekket at lærerstudenter fra NLA høgskolen, som er en privat, kristen høgskole blant annet har et verdigrunnlag der ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne. Det har fått en rekke osloskoler til å bryte samarbeidet med NLA om praksisplass ved deres skoler.

Gir holdningsundersøkelser i det hele tatt noen svar på folkets syn på innvandring, all den tid fakta om innvandringens konsekvenser stort sett er fraværende eller fremstilt i "toleransens navn"? Risikoen med å tøye toleransestrikken for langt, er at den ryker.

"Debatten om innvandring overdøves av de mest ekstreme synspunktene", påstår integreringsministeren, og løper så godt han kan bort fra alt ansvaret for en feilslått innvandringspolitikk som har endret Norge for alltid.

En russisk krigskorrespondent har avlagt Norge et besøk Korrespondenten har svært lite vakkert å si om oss. Rett og slett fordi innvandringen holder på å ødelegge landet, slår journalisten fast.

Kommentator i Nordlys, Tone Angell Jensen, med ramsalt oppgjør med toleransen for mobile kvinnefengsler som niqab og burka.

Kan salafisten finne sin selvsagte plass i vårt samfunn?

Sylvi Listhaug i Regjering avviser å innføre nasjonalt forbud i skolene og det offentlige rommet mot at kvinner kan ikles mobile fengsler. Nå koker det på sosiale medier og Listhaug er så presset at hun i en amatørvideo på Facebook ser seg nødt til å prøve å roe ned velgermassen sin. Hva er det som foregår? FrP er jo det eneste partiet gjennom årene som har stått opp for at kvinnene skal settes fri fra dette kjønnsapartheidet. Hvis det er slik at det er Høyre og Erna Solberg som dikterer Listhaug, kanskje hun burde si det rett ut?

Vi har fått et klassesamfunn verdimessig. Dette sørget en politikk basert på håp og manipulasjon for. Håpet var at ”de” egentlig vil bli som oss: kulturelt, og dermed verdimessig, ville ikke-vestlige omfavne vårt leve- og tankesett. Et betydelig antall jenter og kvinner med først og fremst røtter i den islamdominerte verden, er ofret på ignoransens og den falske toleransens alter. De kommer aldri tilbake til Norge.

Hva skal man si når myndighetene åpent samarbeider med de mest intolerante kreftene i kampen for toleranse? Man undrer seg: Har myndighetene gått fullstendig fra vettet? Eller har de en skjult og smart agenda når de fremmer ekstremister som vil ta livet av hele fundamentet for samfunnet vårt? Hvordan skal vi vanlige borgere forholde oss når vårt lederskap undergraver kulturen og verdiene våre? For det er det de gjør – for åpent kamera.

”Dette er jo faglig kriminelt!” Det var ordene som falt ned i tankene mine da jeg gikk gjennom et meget leseverdig og oppsiktsvekkende essay av religionshistoriker Alexandra Irene Larsen, der hun analyserer en bok som er pensumlitteratur ved universiteter i Norge. Boken Ei verd bygd på islam av professor Knut Vikør, direkte feilformidler, sprer myter og har en så tendensiøs språkbruk i favør av islam, at man undrer seg over hvor Vikør står ideologisk. Islams påståtte toleranse er gjennomgående i Vikørs bok, der endog slaveri gis en ”positiv spin”.

Det er høyt under taket i det liberale demokrati - vi er så tolerante at vi ikke kan tolerere de som ikke er så tolerante som vi, skriver Asle Toje.

Våre ledende politikere burde dra på studietur. Begynn med London, bydelen Tower Hamlet og de offentlig godkjente islamske skolene. Her vet ikke barna forskjellen på hoderullinger og livstidsstraff, og helvetes flammer lusker i korridorene. Sett deretter hele mannskapet i byråkratiene på å lete frem islamske skoler i Europa som er forbilledlige. Lykke til, sier nå jeg.

Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) har nylig gjennomført en undersøkelse blant 1.000 elever i videregående skole i Oslo og Akershus om holdninger til ulike menneskerettigheter. Den avdekker at unge i Oslo blir stadig mer skeptisk til religiøse uttrykk i det offentlige rom.

Koranens budskap er dessverre ikke nestekjærlighet, ydmykhet og godhet.

Å snakke om dialog med Hamas, og endog IS, kan fremstå som sympatisk. Dannede mennesker i Vesten kan høre en postkolonial samvittighet viske at man må ha en viss forståelse for de postundertryktes rettferdige sinne. Om dialog er menneskelig forståelig og fremstår som sympatisk er det likevel helt galt.

Reell toleranse eller alibi for etablissementets påståtte toleranse? Spørsmålet stilles av journalist Arnt Folgerø, og i svaret hans kommer det frem at NTB for flere år siden bestemte seg for ikke å bruke HRS som kilde/intervjuobjekt. Vi var blitt ”smittet” på Stortinget av et folkevalgt parti som mente at vi fortjente økonomisk støtte på linje med andre stemmer innen feltet.