#Tormod Strand

NRK avdekket i går at over hundre somaliere risikerer å miste norsk statsborgerskap fordi de har løyet seg til opphold: de bodde i trygghet i land som Kenya, Etiopia og Djibouti da de kom til Norge som asylsøkere ”fra Somalia”. Jeg kjenner til at mang en hazara fra Afghanistan bodde i trygghet i mange år i Pakistan før de søkte asyl i Norge med påstand om at de nettopp hadde flyktet fra Afghanistan. Vi kan trygt slå fast at norsk asylpolitikk er et lottospill med svært gode vinnersjanser. Nå er asyllobbyen klare for å kjempe for at fusk skal gi belønning.

Hun ble lemlestet fem år gammel. Åtte år senere skulle hun giftes bort til en mann i 60-årene. Da tok hun føttene fatt og flyktet i dagevis gjennom ørkenen til Mogadishu. Ferden gikk videre til slektning i London og karriere som supermodell. Da handler det om Waris Dirie, som skrinla karrieren for å kjempe mot den rituelle overgrepstradisjonen. På Afrikas horn, i Djibouti, ble derfor lille Safia reddet fra barberbladet. Men det koster. På nesten alle måter, som sosial utstøtelse. Hva koster det i Norge å vrake praksisen?

Første dagen denne julemåneden trykket Aftenposten er kronikk signert Antirasistisk senters leder Kari Helene Partapuoli, der vi skal forledes til å senke skuldrene: Innvandringen fra Somalia går så bra, og kjønnslemlestelse eksisterer knapt blant somaliere. 17.desember fortsetter Partapuoli i samme avis den useriøse omgangen med dette svært alvorlige temaet. Derfor publiserer jeg kapitlet fra boken min ”Rundlurt” (2009), der jeg motdokumenterer påstanden.