Jeg stilte dette spørsmålet til en pakistansk kvinne i 40-årene da hun var på sin første reise utenfor Pakistans grenser, nærmere bestemt i Oslo. ”Å kunne gå alene på gaten, møte fremmede kvinner og menns vennlige blikk og smil, gjengjelde dem, og vandre videre. Å sitte alene på en kafé og oppleve det samme. Ingen trakassering. Å bli sett som et menneske, ikke som et objekt. Det har jeg aldri opplevd før.”
