#trusler

En muslimsk fundamentalist sier at Salwan Najem, venn av nylig likviderte Salman Momika, er neste på listen for likvidering. Også han har stilt seg fremst i demonstrasjoner mot islam i Sverige de siste årene. Najem er svensk statsborger, mens mannen som leverer drapstrusselen er utviste Raad Al-Duhan. Utvisningen er ikke effektuert.

En 17-åring sitter i retten i Drammen denne uken. Siden han var 15 år har han vært en mare for nærmiljøet. Han er tiltalt for 15 ulike lovbrudd, der ni av disse dreier seg om vold og eller trusler mot politifolk. Ikke bare har han slått politiet, men ut fra en rekke av truslene - om å pule moren, søsken eller barna til politifolkene eller dem selv, knuse trynet deres, drepe familien og lignende - så skjønner vi at det ikke er snakk en "vanlig drammenser".

De fleste er bevisst at nordmenn kan kunsten "å kose seg", men vi er også mestere i kunsten å bagatellisere. Derfor var det med en viss spenning jeg så frem til både Kongens og statsministerens nyttårstale. Ville de gripe fatt i de største utfordringene vi står overfor i 2025 eller ville det bli de samme uforpliktende frasene - som mest av alt ikke må ødelegge for idyllen? Vi bør kanskje minnes om at vi allerede står i en hybridkrig?

I en ny undersøkelse i Sverige er foreldre spurt om deres oppfatning av barnas trygghet og sikkerheten ved skolen. En stor andel av foreldrene uttrykker bekymring for mobbing, trusler og vold i skolemiljøet, mens mange er usikre på skolens evne til å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå ved alvorlige hendelser. Samme problematikk gjør seg gjeldende i Norge, der fellestrekkene også er at vi snakker like lite om hva utviklingen skyldes.

På en skole i Danmark ble barn over tid utsatt for voldtekt, overgrep og trusler av andre barn. Både overgripere og ofre er i alderen 6-11 år. Barneovergriperne går fortsatt på samme skole. Skolen prøvde å bøte på forholdene ved at barna skulle ha en "tisse-kamerat", altså gå på do to og to sammen. Politiet skal ha kjent til saken, uten å ha grepet inn. Nå viser det seg at dette ikke bare er et fenomen knyttet til den aktuelle skolen. Nå raser debatten i Danmark om omfang, tiltak - og barnas etnisitet.

Det er ikke måte på hvordan medie-Norge, eller mainstream media (MSM), slår seg selv på brystet og hevder at ytringsfrihetens fane - og mangfoldet - er deres ledestjerne. Den stjerna må sies å ha gått i skjul bak en halvmåne. For Muhammed-karikaturer er for farlige.

Den tyske journalisten Constantin Schreiber har de siste årene gjort et oppsiktsvekkende gravearbeid som har avdekket fundamentalisme i moskeer på europeisk jord og hvordan eksempelvis muslimske barn indoktrineres i hat mot Vesten, kvinner og jøder. Den kjente og modige journalisten har ikke veket en tomme fra sannheten. Men nå trekker han seg. Drapstruslene er blitt for mange og for alvorlige. Han vil ikke lenger si ett eneste ord om islam i offentligheten.

Frankrike har innført forbud mot islamske klær fra barnehager til universitet. En av reaksjonen har vært trusler om å halshugge en rektor dersom forbudet håndheves. En slik trussel er effektiv i landet som opplevde nettopp halshugging i islams navn av læreren Samuel Paty. Halshuggingen av Paty var et historisk veiskille, et før og etter, i makt-islams navn.

I Drammen har en stor gruppe fortvilte foreldre gått sammen om å sende en e-post til ordføreren. De er foreldre til barn som har opplevd å bli ranet, truet og utsatt for grov vold av en guttegjeng med innvandrerbakgrunn. Gjengen har «terrorisert barn og ungdom i nærområdet» heter det i e-posten som Drammens Tidende har lest, og foreldrene beskriver en hverdag så preget av frykt at barna ikke tør gå ut. 

En ex-muslim sier at kravene om å forby brenning av koranen i bunn og grunn handler om at fundamentalister vil diktere og undertrykke vestlige lands måte å leve på. Forbud mot koranbrenning er bare forløperen for noe langt større. Det handler om den gradvise islamiseringen av samfunnet vårt.

Etter at den islamske samarbeidsorganisasjonen OIC igjen har kastet seg inn i nok en islamstrid i Europa, virker det som mange tillegger denne organisasjonen mye makt. Men har de egentlig så mye makt, til tross for 57 medlemsland? Videre er det uhørt at europeiske ledere skal gi etter for muslimske krav i Europa, uten å stille motkrav. For hvordan behandles kristne i mange av disse OIC-medlemslandene?

Koranbrenninger har skapt nye gnisninger mellom muslimske land og Vesten. Denne gangen, som så mange ganger før, står den muslimske samarbeidsorganisasjonen OIC i spissen og krever at land i Vesten, denne gangen anført av Sverige og Danmark, iverksetter tiltak som forhindrer at koranen brennes eller at islam på annen måte forulempes. Konturene av en ny verdensomspennende krise mellom den islamske verden og Vesten synes å skremme våre politiske ledere mer enn muslimske diktaturstaters og voldelige islamisters forsøk på å tvinge sekulære liberale demokratier til å gi slipp på ytringsfriheten. OIC gir Vesten ikke noe valg: rist den klamme islamske hånden vekk - før den tar skikkelig grep.

Svenskene generelt, og den tidligere statsministeren Stefan Löfven spesielt, trues av Den islamske staten. Vold, blodsutgytelse, angrep på de "vantro" i gatene skal være en hevnaksjon grunnet Rasmus Paludans koranbrenninger. Truslene er publisert både på arabisk, engelsk og fransk.

Per Stig Møller redegjør på glimrende vis hvorfor Muhammedkrisen (utløst i 2005) bør være et obligatorisk undervisningstema for grunnskoleelever. Møller, som daværende utenriksminister i Danmark (2001-2010), sto tett på krisen og mener vi har mye å lære av den. Kanskje ikke minst hvis vi tenker på fremtiden for Vesten.

Det første bildet av Salman Rushdie etter at han i fjor ble forsøkt drept, er nå ute. Bildet viser en mann som er blitt blind på det ene øyet. "Sårede" følelser for en bok som utkom for 35 år siden ligger bak drapsforsøket. Tankene går ikke minst til Norges og Sveriges nylige knefall for islamske mørkemenn knyttet til koranbrenning. De sistnevnte har nakketak på oss. Nakketak fordi vi ikke makter å stå opp mot det islamske mørket.

Økende forekomst av vold og trusler på Bråtejordet skole på Strømmen gjør skolehverdagen utrygg for både lærere og elever. Tirsdag ble det også avfyrt en kraftig rakett inne på skolen, der flere personer måtte til sjekk på legevakta. Verneombudet så seg nødt å stenge skolen et par dager, slik at en kunne bruke tiden til å komme frem til aktuelle tiltak. Ett av tiltakene er å ansette "migrasjonspedagogisk personell".

Antall anmeldelser for vold mot politiansatte har nesten tredoblet seg fra 2004. Det er uakseptabelt, sier Politiets Fellesforbund.

Berlingske har gjort et debattintervju med Didier Lemaire (57), som er en fransk lektor i filosofi. Lemaire har i flere år vært sterkt kritisk til hvordan islam får større og større makt på flere og flere skoler i Frankrike. Det har kostet han både lærerjobben og tryggheten, men det er å håpe at også norske politikere og medier har noe å lære av hans historie.

Historier som disse har vi hørt mange ganger før, men de er igjen til skrekk og advarsel for jenter og kvinner i Norge: Ikke inngå ekteskap i en moské eller etter godkjenning av en imam, du kan få store problemer med å komme deg ut av det - og du kan bli truet på livet resten av livet.  

Høyresidens valgseier i Italia tyder på at de italienske velgere lider av det samme som mange andre velgere i Europa; trøtthet av politisk spill og EUs stadige innblanding i nasjonale anliggender. Endog ikke de konstante fascismeanklagene i både italienske og norske medier skremte ikke bort velgerne til Giorgia Melonis Italias brødre. EU-kommisjonen truer på sin side med "verktøy" de har i kassen hvis Italia ikke innretter seg deres regime.

Fredagens terror mot Salman Rushdie ser ut til å ha gitt blod på tann til dem som avskyr friheten vår. En pakistansk politiker tilbyr nå den som kan skjære hodet av den nederlandske politikeren Geert Wilders hele 200 millioner kroner. "Vi vil ha hode. Alle msulimer vil ha hode", skrev politikeren på Twitter før kontoen hans ble stengt ned. Bryr "de pene" seg eller vil de ikke ta i Wilders uansett hvilke groteske trusler han utsettes for?

Det er så sjelden at vi hører fra mediefolk med integritet at vi må kunne kalle holdningen til ansvarlig redaktør i Sandefjord Blads for oppsiktsvekkende. I en lederkommentar kritiserer han fremtredende lokalpolitikere som helst vil at pressen ikke fokuserer på "det ubehagelige". Han mener slike holdninger viser hvor sårbart demokrati og ytringsfrihet er.

Hvor står vi i debatten om islam i dag? Det som synes rimelig sikkert er at knapt andre enn ekstremistene og de som selvvalgt har overgitt seg til islams lureri står igjen. I praksis er nå endog saklig religionskritikk en vanskelig øvelse som uansett ikke ønskes velkommen i de pene salongene, enten de er i mediene eller i akademia. Hvor går veien videre?

Opplysningstidens vugge, Frankrike, minner mer og mer om land som Saudi-Arabia og Iran. Frykten har lagt seg som et kvelende teppe over republikken. Jenta Mila, som antakelig aldri kan leve en dag i frihet mer grunnet sin kritikk av islam, sier det slik: "Jeg går ikke lenger på skolen, jeg har ikke noe sosialt liv, jeg har mistet alt, og hva mer er, må jeg la meg selv bli glemt? Må jeg forsvinne helt? Skal en kvinne som har blitt voldtatt ikke gå ut på gaten for å unngå å bli voldtatt igjen? Jeg sier nei! Jeg ville vært psykisk død, ødelagt, hvis jeg hadde latt alle disse menneskene tråkke meg ned." Velkommen til en virkelighet som er på vei nordover til Norge.