#venstresiden

Det europeiske asylsystemet er ondt og belønner asylsøkere som setter livet på spill. Derfor er det moralsk riktig å stenge grensene og opprette mottakssentre utenfor Europa, mener den hollandske forskeren Ruud Koopmans. Koopmans viser igjen at han er den viktigste forskeren i Europa innen innvandringspolitikk.

Det muslimske brorskapet og andre islamistiske miljøer kan notere seg for betydelig framgang i sitt arbeid for å stanse all kritikk av islam, etablere parallellsamfunn, og tilpasse sine omgivelser til sharias mange krav (kvinners påkledning, halal- og haram-mat, bønnens plass i hverdagen, ramadan med sin faste og sin id). I dette arbeidet har de hele veien hatt sterk støtte fra venstresiden. Hvordan er det mulig?

Det nystiftede partiet i Danmark har sett seg grundig lei av at islamkritikk ensidig kobles til høyresiden.

En lederkommentar man ikke ser hver dag i etablerte medier: Jyllands-Posten påpeker venstresidens åpenlyse hykleri hva nazi-beskyldninger angår.

Noe kan tyde på det. Kanskje er det bare snakk. Alternativet er i hvert fall intet alternativ, skriver Mikael Jalving.

Dara Goldar, Daniel Brekke Andersen og Rune Røed Gauslå etterlyser en venstreside som våger å stille de vanskelige spørsmålene i forbindelse med innvandring og integrering.

Vi som ærlig søker kunnskap og forståelse om det mest sensitive temaet i vår tid; islams iboende vold, har ikke akkurat blitt behandlet med silkehansker av de «pene og rene» i mediene. Men vinden er i ferd med å snu. I alle fall i nord. I avisa Nordlys slås det nå fast på lederplass at terroren vi sist opplevde på det grusomste vis, massemord av barn og ungdom i Manchester mandag kveld, faktisk har «i høyeste grad noe med islam å gjøre». Jeg har tenkt å være frekk og sier derfor følgende: Nå som denne innrømmelsen er på bordet, hva med et par linjer beklagelse over tilgrisingen av oss som har gitt beskjed om denne koblingen i en god del år? Hva med å komme med noen tiltaksforslag?

«Det er typisk vestlig feminisme å ville rive av muslimske jenter hijaben», skriver Hanne Dahl Vonen i Klassekampen 5. mai. Nei, det er det aldeles ikke. Det er andre veien rundt. Det er typisk vestlig venstrevridd feminisme enten ikke å bry seg, eller å forsvare kvinnefornedrende praksiser fordi det handler om minoriteter. 

Jimmy Carter vedtok innreiseforbud overfor iranere. Barack Obama gjorde det samme overfor eksempelvis irakere. Så gjør Donald Trump også det samme, og et samlet mediekorps bestemmer seg for å gå amok. Verstingen i den norske klassen er Dagbladet som trekker Holocaust-kortet, dertil eksemplifisert med jødiske barn som endte sine liv i gasskamre. Nå er bunnen nådd?

Det liberale demokrati og dets institusjoner ryster i sine grunnvoller som følge av sinte velgeres "opprør" mot etablerte politiske partier, eliter og ekspertise. En lang rekke internasjonalt anerkjente kommentatorer og filosofer peker på hvilken rolle særlig venstresidens identitetspolitikk har spilt for den utvilklingen vi ser. Fenomenet er på full fremmarsj her hjemme også, og Simon Jenkins, Richard Rorty, Arthur Schlesinger, Jonathan Haidt, Christopher Caldwell, Carol Swain, David Marcus og Mark Lilla er blant dem som leverer gode argumenter for hvorfor det er en ekstraordinært dårlig idè å gi den angivelig antirasistiske identitetspolitikken innpass.

Hadia Tajik (Ap) vil så gjerne fortelle oss at det er betydelige praktiske forskjeller mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk når vi kommer til frihetsbegrepet. Hun roter seg inn i individuell frihet, fellesskap og kollektivistiske samfunn som Pakistan. Med dette innlegget tar Tajik opp konkurranse om tåkefyrstetittelen til sin partileder.

Morgenbladet etterspurte en kronikk om arrangert ekteskap versus tvangsekteskap. Nå er det slik at jeg mener det ikke er noe skille. Arrangert ekteskap er en førmoderne praksis som kulturrelativistene har ignorert ufriheten i. Derfor har tusener av unge i Norge blitt frihetsberøvet på verste vis, med politikernes velsignelse.

Om du står på venstresiden. Om du står på høyresiden. Om du er norsk, svensk, amerikaner, nederlender eller fransk. Det betyr ingenting for Den islamske staten og deres medløpere. Deres prosjekt er å underlegge hele verden islamsk lov. Det er det eneste som betyr noe, og hvis vi mister dette perspektivet, så mister vi ikke bare ytringsfriheten. Vi taper. Punktum.

Venstresiden svikter brutalt verdimessig, det i en tid der Den islamske staten er en reell trussel mot oss i Norge også. Jenter og unge kvinner som drar til IS-land, gjør det med uniformen på, niqaben. Man må spørre seg: forstår ikke ledelsen ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) den vannvittige ideologiske utfordringen som står foran dem når studenter insisterer på å uniformere seg? Frikobler de niqab på studenter med IS-ideologi – nå endog når vi vet at IS krever niqab på kvinner i staten sin?

Demokratiet i Frankrike kan kun overleve dersom vi får en latent borgerkrig – en borgerkrig med ord. Dette sa den drapstruede Robert Redeker under markeringen av 10-årsdagen for drapet av Theo van Gogh. Dette er ifølge Redeker nødvendig å si i en tid der ensretting og nykonformisme er på fremmarsj og der venstrefløyen utøver sensur, basert på en selektiv indignasjon. Ikke minst i Frankrike, mener Redeker, men vi husker da godt demonstrasjonen mot foredraget til Lars Vilks på Deichmanske nylig.

Jeg har alltid ledd litt hånlig av Frps utspill både når det gjelder innvandring. Siden jeg ønsker å være solidarisk med de svake, har jeg tenkt at venstresiden fører den beste politikken.