#ytringsfrihet

Etter Facebooks fjerning av Hege Storhaugs private konto kan vi stille spørsmål ved tre ting: Sier et organisert angrep initiert av en person kun noe om personen eller sier det også noe om miljøet? Har metoden med organisert falsk rapportering befestet seg som et internasjonalt problem? Har Facebook betryggende metoder for å håndtere det slik at det ikke blir et demokratisk problem?

Torsdag lanserte Hege Storhaug sin nye bok "Islam. Den 11.landeplage" til en fullsatt sal på Litteraturhuset i Fredrikstad. Men vi er utvilsomt inne i nye tider. Tilstede var politiet, mens mediene glimret med sitt fravær.

Klassekampen trykket i går en utvidet kronikk der jeg tar opp hovedpoeng i min nye bok, Islam. Den 11. landeplage. I dag kan du lese teksten hos oss.

Dagbladets faste lørdagsspalte "Ikke ferdig snakka" har intervjuet Hege Storhaug i anledning hennes kommende bok "Islam. Den 11.landeplage" som kommer 28. oktober.

Effekten ser jeg rundt meg hver dag. Også jeg driver selvsensur for ikke å fornærme ytterliggående krefter i samfunnet. Pennen er (igjen) i ferd med å bli svakere enn sverdet.

De siste ukene, sammenfallende med den eskalerende situasjonen i Europa, uttrykker flere og flere bekymring over situasjonen. Noen sier rett ut at de er redd, det etterspørres handling fra Regjeringen og hvorfor ikke grensene stenges. Den angsten som den høye og raske innvandringen til Norge og Europa kan skape, tas ikke alvorlig av vårt politiske lederskap. Det kan bli en fatal feil.

”Den ubekvemme sandhed er, at det kun er en minoritet, der foretrækker frihed for sikkerhed. Husk på, at hykleri er såre naturligt for mennesket.” Intervju med Douglas Murray.

Det var stor stas i København og Folketinget da Trykkefrihedsselskabets markerte at det nå er ti år siden Jyllands-Posten publiserte de verdenshistoriske tegningene av Muhammed. At flere titalls våpenbærende politibetjenter måtte beskytte arrangementet, er dog den triste sannheten om disse årene som har gått. Frihet er tapt, og den kommer antakelig…

Kunstneren Thomas Knarvik har samlet en rekke av sine religionskritiske karikaturtegninger i en bok. Men han måtte til Danmark for å finne et forlag som turte å gi den ut. Siden Knarvik også karikerer islam kom politiet raskt på banen. Boken anses som en sikkerhetstrussel, Knarvik sier at grunnleggende demokratiske verdier trenger nye forsvarere.

Shoaib Sultan er Miljøpartiet De Grønne sin ordførerkandidat i Oslo. Det har vært stilt spørsmål ved Sultans egnethet som ordfører, men mest av alt kan det stilles spørsmål ved Sultans metode.

Lærere i grunnskolen bør ikke vise karikaturene som utløste Muhammedkrisen når de jobber med Muhammedkrisen, mener lederen av den danske Skolelederforeningen. For vi viser jo heller ikke terrorisme og pornofilm, sier han. Vi kan trygt slå fast at ytringsfriheten lider under en viss forvirring.

En kristen pastor i Nord-Irland kan ende i kasjotten for å ha fremsatt ”sterkt fornærmende” uttalelser om islam. Hovedpersonen bak anmeldelsen er leder av Belfast Islamic Center, Raied al-Wazzan. Al-Wazzan prøver nå å bruke denne saken for å få myndighetene lokalt til å gi fra seg en tomt for å bygge en stormoské. Samme mann roste tidligere i år Den islamske staten opp i skyene, og han promoterer ekstremisten Bilal Philips som er nektet innreise til Storbritannia fordi han oppfordrer til vold mot jøder, kristne og homoseksuelle og glorifiserer selvmordsbombere.

Han sa ingenting som var en fornærmelse mot Muhammed eller islam. On han så hadde gjort, er det mennesket som er ukrenkelig. Andre, guder eller profeter, burde klare å stå opp for seg selv. Raif Badawi, bloggeren som kritiserte intoleransen til de saudiske urkomiske og samtidig monstrøse sjeikene for deres intoleranse mot alle som ikke tilhører samme lovskole som dem, møtes fremdeles ikke med noen nåde. Piskes skal han. Og hvem holder kjeft om barbariet? Eksempelvis president Obama. Ja, money talks, moral og menneskerettigheter, who cares, Mr. President? Og hva med vår regjering? Handelen går for fullt.

Jeg tror statssekretær Laila Bokhari nevnte mitt navn i kontekst "ondskapens filosofi", Arfan Bhatti, terror og ABB, fordi hun med lettelse hadde sett at jeg la ned pennen. Jeg kan ta feil. Det jeg dog kan love, er at pennen legges ikke ned før kirkeklokkene ringer for meg.

KrF åpner dørene til landsmøte denne helgen. Der skal det nok vedtas det samme som Venstre, SV og Aps landsmøter gjorde: Norge skal hente 10 000 syrere. Dette skjer i en tid der ytringsfriheten er i revers, ytringsfriheten som er alle andre friheters mor. Hvordan kan politikerne i en slik situasjon aktivt importere mennesker som man kan forvente ikke støtter det frie ordet? Forstår ikke politikerne alvoret, tross massakren i Paris og massakren i København?

Om du står på venstresiden. Om du står på høyresiden. Om du er norsk, svensk, amerikaner, nederlender eller fransk. Det betyr ingenting for Den islamske staten og deres medløpere. Deres prosjekt er å underlegge hele verden islamsk lov. Det er det eneste som betyr noe, og hvis vi mister dette perspektivet, så mister vi ikke bare ytringsfriheten. Vi taper. Punktum.

Det er vel få i Norge som har løftet Danmark høyere opp og frem for å ha stått på barrikaden for den umistelige ytringsfriheten enn oss i Human Rights Service. Det kan se ut til å gå mot andre tider. I et oppsiktsvekkende brev til danske NRK, DR, legger forbundet for landets avistegnere ned forbud, «med øyeblikkelig virkning», for DR mot å bruke Muhammed-tegningene fra 2005. Forbundet lener seg på opphavsretten, men legger ikke fingrene imellom: Det handler om politikk.

Danske Tina Magaard har utmerket seg gjennom årene som en sannhetssøkende islamforsker. Nå sier hun rett ut at kollegene hennes har fortiet hva som faktisk står i islams hellige skrifter, der terrorister og ideologiske formørkere henter sin motivasjon. Det samme har våre islamforskere i stor monn gjort, vil jeg påstå.

Frankrike kutter velferdsytelser til 300 jihadister som har vervet seg til Den islamske staten. Pass inndras for å hindre at flere reiser i krigen, det utstedes reiseforbud, og nettsteder som glorifiserer terror og jihad blokkeres. Muslimske grupper reagerer med ”islamofobi-kortet”, mens Menneskerettighetsrådet til EU kritiserer Frankrike for å “begrense menneskerettigheter i kampen mot terror”.

Ethvert ideologisk ”friskt” menneske, tar på autopilot avstand fra drap på jøder, ikke minst når det skjer i religionens navn, dertil en religion man selv tilhører. Jøde-”spørsmålet” kan være det første dramatiske steget mot et ideologisk tapt Europa. For klarer vi ikke å ta vare på våre europeiske jøder, hvordan skal vi i neste runde klare å beskytte andre minoriteter som jihadistene elsker å hate? Derfor er det med forskrekkelse jeg leser at ei 17 år gammel jente og initiativtaker til demonstrasjonen ved synagogen i Oslo i går ikke vil ”beklage” terroren mot jødiske Dan i København. Hva er dette?

Å våkne i dag morges til nyheten om at også synagogen i København er rammet av dødelig terror, ga sjokkbølger gjennom sjel og kropp. Først et dødelig angrep på ytringsfriheten, deretter et dødelig angrep på et menneske ene og alene fordi han var jøde. Det er ingen grunn til å prøve å skjule at Europas nye skjebnetid nok er langt alvorligere enn de fleste har tatt innover seg. Nettopp erkjennelsen av at hele vår kulturelle grunnerve, og dermed vår sivilisasjon, står på spill, betyr at Human Rights Service kommer til å intensivere arbeidet for å overlevere et godt samfunn til våre etterkommere. Det haster, for det kan gå galt igjen, som Inger Hagerup skrev i kjølvannet av andre verdenskrig.

Dreper man polemikken, dreper man demokratiet. Så enkelt, så åpenbart. Ordene tilhører han som selv risikerer å bli drept, filosofilæreren Robert Redeker, som lever under jorden i hjemlandet til Voltaire etter at han kritiserte – ja, selvsagt, islam.

Redaktør Vebjørn Selbekk ble nektet adgang på restauranten Thank God It’s Friday, da han ankom sammen med en journalist og fotograf fra Dagbladet. Friday’s begrunnet avvisningen av Selbekk med at de ikke vil bli forbundet med "kontroversielle spørsmål". Restauranten bør boikottes inntil ledelsen ber Selbekk om unnskyldning.

En oppfordring om å drepe budskapet, kan lett bli en oppfordring om å drepe budbringeren. OIC og andre æresbrigader jobber mer og mer intenst for å beskytte islams grimme ansikt, det i en tid som mer enn noen gang i moderne tid krever en sann revolusjon av religionen som legger for dagen slik et hat mot jøder og andre «kafir».