#ytringsfrihet

De aller mest fremtredende demografene i Europa gir beskjed: FNs flyktningekonvensjon var myntet på de som hoppet over muren i Europas tid under kuldegrader etter 2.verdenskrig. Konvensjonen må endres. Strømmen av flyktninger fra Afrika, Midtøsten og Asia vil ellers bare tilta i styrke. Skal Europa bære andre kontinents mislykkede politikk og slik undergrave egen økonomisk og verdemessig stabilitet?

"Muhammed er ikke hellig for meg. Jeg anklager ikke muslimene for ikke å le av våre tegninger, men jeg lever under fransk lov. Jeg lever ikke under koranens lov", uttalte Charlie Hebdos nå myrdede redaktør for et par år siden. Uwe Max Jensen tegner et portrett av det ukuelige magasinet og dets drepte ansatte.

Da DagenMagazinet ved redaktør Vebjørn Selbekk, trykket en faksimile av karikaturtegninger av Profeten Muhammed fra Jyllandsposten på nyåret i 2006, ble det rabalder. På fjernsyn kunne vi se utenriksstasjoner ble angrepet og det norske flagg bli brent og tråkket på. Statsminister Jens Stoltenberg reagerte med en offentlig fordømmelse av redaktør,…

12 personer skal være drept og flere skadet etter at maskerte menn skjøt vilt rundt seg i lokalene til det franske, satiriske ukemagasinet Charlie Hebdo. Gjerningsmennene skal ha ropt ”profeten har blitt hevnet”.

Verden endret seg dramatisk i året som forlot oss for noen timer siden. Og verden kom brutalt til Norge. Vi har måttet erkjenne at vi har mennesker i vår midte, dertil unge som skal være fremtiden vår, som er villige til å kutte hoder av oss foran åpent kamera. Fordi de avskyr våre verdier, de avskyr hele vårt levesett, verdier og levesett som skapte en av de mest velstående og humane nasjonene verden noensinne har sett. Norge og Europa er gjennom et par, tre tiår ført inn i en svært vanskelig situasjon av den politiske og akademiske eliten, som nå utmerker seg med både taushet og fornektelse. Med unntak av enkeltpersoner, som hedersmannen Christian Tybring-Gjedde, synes bildet å være at folket har kun folket å lene seg på i skjebneårene som ligger foran oss.

Vel er det mange som har hevdet opp gjennom årene at det ikke er rasistisk å kritisere islam, men det blir kanskje enda mer kontroversielt når utsagnet kommer fra en svensksomalisk kvinne som har konvertert til kristendommen.

Demokratiet i Frankrike kan kun overleve dersom vi får en latent borgerkrig – en borgerkrig med ord. Dette sa den drapstruede Robert Redeker under markeringen av 10-årsdagen for drapet av Theo van Gogh. Dette er ifølge Redeker nødvendig å si i en tid der ensretting og nykonformisme er på fremmarsj og der venstrefløyen utøver sensur, basert på en selektiv indignasjon. Ikke minst i Frankrike, mener Redeker, men vi husker da godt demonstrasjonen mot foredraget til Lars Vilks på Deichmanske nylig.

Den britiske regjeringen planlegger nytt lovverk for å demme opp for terrorisme. Det skal bli forbudt å fremme hatefulle ytringer knyttet til religion, seksuell orientering, kjønn og personer med funksjonshemninger. Gjør man det kan man utestenges som publisist, fra å protestere i det offentlige rommet og fra å poste meldinger på Twitter og Facebook. Både kristne og sekulære advarer mot konsekvenser, som at legitime synspunkt på eksempelvis sharia, islam eller samkjønnede ekteskap bannlyses.

Miljøpartiet, som er svært innvandringsurealistisk og utpreget multikulturelt ideologisk, har satt en islamist i statsrådsstol. For Sverige er dette alvorlig, ikke minst fordi landet har en særdeles høy innvandring fra Midtøsten. Kløften mellom muslimer og andre vil øke.

Tyrkias atferd i saken om drapsforsøket på Lars Hedegaard er interessant. En bananrepublik har slått til, og danske myndigheter ser ut til være likeglade. En stat tar altså sjansen på å miste en borger grunnet noens benektelse av ytringsfriheten? Spør Morten Uhrskov Jensen.

Sitatet i tittelen er en påstand som er presentert for meg mang en gang i Pakistan. Nå gjengis den av forskere om Norge: Norge er et godt land fordi vi baserer oss på islamske verdier. Ifølge Stortingspolitiker Abid Raja (V), er dette verdier som likestilling, religionsfrihet, ytringsfrihet og likhet for loven. Noe som skurrer?

Reell toleranse eller alibi for etablissementets påståtte toleranse? Spørsmålet stilles av journalist Arnt Folgerø, og i svaret hans kommer det frem at NTB for flere år siden bestemte seg for ikke å bruke HRS som kilde/intervjuobjekt. Vi var blitt ”smittet” på Stortinget av et folkevalgt parti som mente at vi fortjente økonomisk støtte på linje med andre stemmer innen feltet.

Oriana Fallaci sa det så talende i sin tid: de verste fascistene er fascistene og antifascistene. Det samme kan sies om rasistene. De verste rasistene er… Derfor vil de på ytre venstre flanke aller helst debattere Fjordman og ABB, slik at de slipper søkelys på egen moral og holdninger.

Hvor mange ganger har vi ikke sett hvordan mediene er snar til å trekke frem sitat, setninger, bruddstykker og vrenge på innholdet og fortolke det i verste mening. Henge ut folk som noen skammelige representanter for den avskyelige norske hverdagsrasismen, mener Hanni Afsar.

Hvordan er det mulig at den mest beryktede hatpredikanten i Storbritannia fremdeles er på frifot, og det nå etter at han har rost terroristene som drepte soldaten Lee Rigby? Samme mann har sagt at han håper Rigby brenner i helvete. Når er nok nok?

Aftenpostens politiske redaktør, Harald Stanghelle, vil ha debatt og sier det er blitt farligere å ytre seg. Det er bare ”tilfeldig at ikke liv har gått tapt i Norden”, fortsetter han, og peker på ”ekstremister som er villige til å ty til vold, i verste fall å drepe”. Han håper ikke dette fører til at ”vi demper oss”, at ”vi snevrer inn ytringsrommet”: ”Men jeg tror det gjør det”, sier han.

Grensesteinene for ytringsfrihet presses sakte men sikkert i feil retning, sa Per Edgar Kokkvold nylig til Dag og Tid. Frykten for vold ved å bruke ytringsfriheten må kunne sies å ha inntatt absurditetens teater, når et kunstlag i Norge ikke våger å vise et foto av en mann og hans Muhammed-tegning. Det handler altså om Voss og Vilks.

Dagens TV-aksjon er til inntekt for Amnesty International. Organisasjonen har siste årene fremstått mer og mer politisk korrekt. Dertil kom det frem tidligere i år at Amnesty vil innskrenke ytringsfriheten. Derfor åpner ikke jeg lommeboka i dag for bøssebærere.

Hva får du hvis du setter sammen en psykiatrisk tikkende bombe, en anarkojihadist og en altmuligmann? Jo, et innlegg på trykk i Aftenposten. Et innlegg som bevitner alle tre ”titlene”.

For 20 år siden stod ledende norske politikere bunnsolid fast på ytringsfrihetens side. Det gjør de ikke i dag. Mentalitetsendringen er åpenbar, slår generalskretær Per Edgar Kokkvold fast i en sterk reportasje i Dag og Tid, rett i kjølvannet av at EU legger seg flat for profeter.