Æresdrap og æresrelatert vold

I går langet broren til den drepte Faiza ut mot medias dekning av saken. Broren, Ahmed Fawad Ashraf, hevder at media gjorde familien til ”gisler i eget hjem”, at journalistvenner utnyttet bekjentskapet og at medias dekning var et karakterdrap av Faiza. Sistnevnte henspiller på at media bygde saken på rykter og udokumenterte påstander. Jeg spør meg; hva er det Ahmed vil?

For tre år siden ble liket av en ung kurdisk kvinne funnet nedgravd i en hage i Storbritannia. Kvinnen hadde på forhånd varslet om sin mulige død. Kort tid etter ble kvinnens far og onkel dømt til livstid for å ha bestilt det som ble omtalt som et æresdrap, mens de to mennene som utførte drapet rømte tilbake til Irak. Men politiet ga aldri opp. I går ble også de to morderne dømt til livstid etter at Irak utleverte dem til Storbritannia. Det er første gang en slik utlevering finner sted til Storbritannia.

Halvparten av dem som utsettes for æresrelatert vold, blir også misbrukt seksuelt i familien, ofte av flere familiemedlemmer. Dette fremkommer i en oppsiktsvekkende studie i Nederland. Samtidig avdekker politiet at om lag 13 personer utsettes årlig for æresdrap i landet. Æreskulturen fra den muslimske verden har slått dype røtter i Nederland - og i Norge. Myndighetene er bakpå.

Aftenposten slår opp tvangsekteskap som hovedsak i dag. Anledningen er Terje Bjørangers ferske og kritikerroste kriminalroman ”Den tredje søsteren”, som handler om æresdrap og tvangsekteskap blant norskpakistanere. Det er flott at Bjørangers høyaktuelle bok får bred oppmerksomhet. Aftenpostens journalist kan derimot vanskelig være så oppdatert som Bjøranger. At tvangsekteskap er utbredt, er nemlig en ”nyhet” fra 1990-tallet. Stikktittelen ”mener det har skjedd æresdrap også i Norge”, vitner om total hukommelsessvikt.

Han er jurist, har jobbet i UDI med æresrelatert vold, og er nå politiinspektør på utlendingsavsnittet i Romerike. Nå er Terje Bjøranger også krimforfatter. ”Den tredje søsteren” er Norges første krimroman fra de indre sirklene av æreskulturen, ført i pennen av en person som har møtt hundrevis av skjebner på flukt fra denne brutale kulturen. Den rykende ferske boken har allerede rukket å få gode anmeldelser. Ikke underlig, da Bjøranger vet meget godt hva han skriver om.

Når en truet og mishandlet kvinne i vesten som lever i æreskultur benytter seg av beskyttelsen og rettighetene som ligger i lovverket, setter hun seg i en ytterligere farlig situasjon. Hun skader storfamiliens ære. Den britiskbangladeshiske skuespilleren Afshan Azad er et tydelig eksempel i så måte. Den kjente skuespilleren fra film om Harry Potter, ble møtt med vold og drapstrusler av sine egne da de forstod at den muslimskfødte Afshan hadde et forhold til en mann med hindubakgrunn. Afshan anmeldte faren og broren som ble arrestert. Nå har hun imidlertid i tre omganger prøvd å trekke anmeldelsen og få dem frisatt, antakelig i håp om at dette kan roe ned familien. Phyllis Chesler mener at Afshan begår en farlig tabbe.

Er æresdrap blant hinduer i India et nytt fenomen? Hvorfor begynte media å rapportere å æresdrap blant hinduer i India først de siste få årene? Hvorfor hører vi ikke om æresdrap blant hinduer i Europa og vesten? Dette undrer Phyllis Chesler seg over.

Mainstream media er ikke særlig villig til å foreta en bred dekning av alle æresdrapene som foregår. Dette hevder Phyllis Chesler, som har sett på noen av de æresdrapene som er begått i Nord-Amerika, og som stort sett bare har ført til en notis i en eller annen avis.

Den jordanske mannen (24) drepte sin gravide søster (26), fordi hun ikke var gift med barnefaren. Han ble dømt til døden, men dommen ble omgjort fordi det var et såkalt æresdrap.

Tidligere i år ble ei jente på 16 år gravlagt levende av familien sin fordi hun hadde snakket med en gutt. Drapet utløste ny debatt om såkalt æresdrap” – altså trusseldrap. Offisielle tall fra tyrkiske myndigheter sier at landet har i overkant av 200 æresdrap i året, og at disse drapene utgjør halvparten av alle drap. Eurostat sine tall sier imidlertid at landet de siste årene har hatt om lag 4 400 drap årlig. Indikerer dette mørketall om ”æresdrap” fra tyrkisk hold?

I dag er det fem år siden den 18-årige danskpakistanske Ghazala Khan ble skutt på åpen gate i Slagelse i Danmark, hvor også hennes ektemann Emal Khan ble forsøkt drept. Ett av vitnene til hendelsen, Pia Kjær, tenker i dag tilbake på hva hun tilfeldigvis erfarte denne dagen.

Syreangrep er en vanlig praksis i en rekke land i den tredje verden, og er nå også importert til Europa via innvandringen. I Storbritannia avdekkes stadig flere slike angrep, og det er nå iverksatt et arbeid for å kartlegge problematikken. Men for noen er det allerede for sent.

Kriminelle norskpakistanere skal ifølge anonyme tipsere ha satt en pris på hodene til de to mennene som skal stå bak drapet på Faiza Ashraf. ”De skal tas. Dette kommer fra pakistanske miljøer. Så fort de er satt i fengsel skal de tas. Ingen gjør dette mot ei pakistansk jente og kommer unna med det.”

Tragedien som rammet Faiza Ashraf er som tatt rett ut av virkeligheten i Pakistan. Politiet forteller nå at den varetektsfengslede 28-årige norskpakistanerens motiv var sjalusi og ære: Han fikk kidnappet Faiza for å ødelegge hennes ære. Kidnappingen gikk ikke etter planen, for det var ikke meningen å drepe Faiza, forteller drapsmannen.

Mysteriet rundt den angivelig kidnappede 26 år gamle Faiza Ashraf fra Bærum kan nærme seg en oppklaring. Politiet i Asker og Bærum har i dag pågrepet en 25 år gammel mann som skal fremstilles for varetektsfengsling i dag. Mannen skal passe til beskrivelsene som Faiza ga politiet på mobiltelefon fra et bagasjerom i en bil like etter at hun skal ha blitt bortført. Han har norsk utseende, er veltrent og har lite hår. Faiza-saken kan endre debatten om integrering.

Khalid Skah har tapt. Barna klarte å flykte fra han, og fikk videre hjelp til å rømme Marokko. Nå gjenstår æreskampen for Skah. Han må vise sine landsmenn at han er stor og sterk, så stor og sterk at kriminelle nordmenn måtte dope han ned i hans eget hjem for å klare å kidnappe barna. Kun ved slike skitne metoder kunne den fryktløse Skah overlistes, skal vi tro hovedpersonen. Hvis dette er sant, så lyger altså Jonas Gahr Støre, alle ved den norske ambassaden i Marokko, barna hans, ekskona Anne Cecilie Hopstock og hennes advokat. Med flere.

I de kurdiske områdene av Tyrkia er det fortsatt livsfarlig å være jente. Såkalte æresdrap er ikke uvanlig, der noen er mer groteske enn andre. Politiet har nå funnet den savnede Medine død. De mener hun er blitt begravd levende i et hønsehus i nærheten av hjemmet sitt. Faren og bestefaren er mistenkt.

Æresrelatert vold, som drap, voldtekt og kidnapping, økte med 40 prosent i Storbritannia i fjor, mens tvangsekteskapssaker økte med 60 prosent. Særlig i London har æresrelatert vold eksplodert. Trenden med at denne formen for kriminalitet øker betydelig fra år til år, ser ut til å slå til også når opptellingen etter hendelser i 2009 skal gjøres. Samtidig meldes det om økende praktisering av kjønnslemlestelse og polygami. At kvinners status er på vei ned i Europa, kan ikke feies under teppet. Kvinners frihet (og dermed også menns frihet) tæres av fryktkulturen kombinert med islam.

DEL 2: Den tyrkisktyske advokaten og bokaktuelle Seyran Ates har søkt ly i New York hos feministen, forfatteren og psykologen Phyllis Chelser. Ates er drapstruet og har tidligere vært skutt grunnet sitt arbeid for tyrkiske innvandrerkvinners rettigheter. I en samtale mellom Chesler og Ates, er de skjønt enige om at vestens frihet generelt nå står og faller ved kvinners rettigheter. Ates refererer blant annet til en undersøkelse i Tyskland som viser at 30 prosent av tyrkiske studenter ved universitet støtter æresdrap av kvinner, og 60 prosent tyrkisktyske menn mener en kvinne ikke kan forlate hjemmet uten tillatelse fra mannen og mannlig anstand i det offentlige rommet.

DEL 1: Den tyrkisk-tyske advokaten Seyran Ates, som er bokaktuell med ”Islam trenger en seksuell revolusjon”, våget ikke å legge ut på bokturné i Tyskland. Hun dro likegodt på besøk til den kjente amerikanske feministen Phyllis Chesler. Chesler, som nå publiserer artikler eksklusivt på rights.no, har intervjuet Seyran Ates for oss. Ates sier blant annet dette: ”Vi kommer fra en stammekultur. Vi har ikke lært verken å være eller bo alene. Individualisme er ikke verdsatt. Man er ingenting uten ens familie. Men en rekke mye omtalte æresdrap i Tyskland skyldtes at ofrene gjenopprettet kontakten med sin farlige familie. Ofte ble jentene presentert med en tåredryppende historie fra mødrene sine hvis målsetting var å lokke dem hjem. Jentene dro da hjem igjen og ble myrdet.”

Mange vil så gjerne tro at integreringen går så bra i USA. Det typiske argumentet er blant annet å peke på at i USA så jobber somalierne. Vel, i USA kommer man ikke langt uten å jobbe. Dessuten; HRS har aldri registrert en eneste rapport som viser somalieres verdimessige integrering. For HRS har alltid ment at den viktigste indikatoren på integrering handler om verdiene: Når innvandrere lar seg assimilere inn i frihetsverdiene, ja, da ”har vi fått det til”. Et nytt æresdrap i USA bygger oppunder hypotesen vår om at den verdimessige integreringen av særlig muslimer i USA, nødvendigvis ikke er en suksess. Tvert om.

En rekke av de såkalte æresdrapene på hustruer eller døtre i USA overses av mediene. Og om de omtales, så er omtalene stort sett preget av bortforklaringer. For er det er én ting man kan være sikker på, så er det at disse æresdrapene aldri har noe med islam å gjøre. Det er dessuten alltid noen andres skyld, hevder emerita professor i psykologi og kvinnestudier på City University of New York, Phyllis Chelser.

Etter ti års taushet, maktet ikke en mor å holde på den grusomme hemmeligheten lenger: Datteren på 15 år som sporløst forsvant en dag i januar 1999, ble drept av sin egen far, angivelig kvalt med tørkesnoren i hagen. Faren var neppe alene om drapet, han skal ha fått bistand fra to av sine egne brødre. De tre sitter nå på tiltalebenken for å også ha prøvd å drepe jentas kjæreste med øks. Nettopp kjæresteriet skal være drapsmotivet; jenta var ikke lenger jomfru. Alle tre tiltalte kom til Storbritannia som kurdiske flyktninger fra Tyrkia tidlig på 1990-tallet.

Danskpakistanske Tahira Tabassum (31) ble drept i Pakistan i 2008, der hun og de to døtrene bodde hos svigerfamilien. Den danskboende ektemannen ble raskt mistenkt som den som hadde beordret drapet. Drapet ble begått av ektemannens yngste bror, som også har tilstått. Han sier selv at drapet var et æresdrap og at han drepte Tahira fordi hun hadde ”dårlige verdier”. Men nå har politiet i Danmark gitt opp å få siktet ektemannen, blant annet på grunn av elendig samarbeid med pakistansk politi, og han er således en fri mann i Danmark. Ja, vi har hørt det før, og ja, vi vil høre om det igjen.