Æresdrap og æresrelatert vold

Æresdrap ryster igjen verdenssamfunnet, og igjen skjer det i Pakistan, landet man forventer at det begås fleste æresdrap i. Denne gangen er det et nygift par, hun 18 år, han 26 år, som giftet seg mot families til bruden sin vilje. Begge fikk hendene bakbundet for så å bløi halshugd.

Aftenposten stiller spørsmål på reportasjeplass ved hvorvidt det har blitt begått æresdrap i Norge. Det forundrer meg stort. Avisen har selv rapportert flere æresdrap. Kanskje man bør begynne å sjekke egne arkiv før påstander settes på trykk?

En 25 år gammel gravid kvinne ble steinet i hjel av familien og mobb utenfor Lahore High Court. Motivet bak henrettelsen var at hun ikke ønsket å ekte fetteren, og giftet seg med den hun elsket. Ingen grep inn for å prøve å redde Farzana, ei heller politi på stedet.

Vi går mot en ny sommer, og dermed nye overgrep mot jenter i Norge som lever fanget i æreskulturen, en kultur som fikk rotfeste seg grunnet akademikere og politikere som har begått kulturrelativisme på høyeste nivå. De aksepterte kulturell segregasjon, noe som vitterlig er rasistisk. Sagt med Salman Rushdies ord i selvbiografien Joseph Anton: ”Kulturrelativismen er døden for etisk tenkning.”

"Kampen mot æresrelatert vold og tradisjonsbestemte overgrep er så langt tapt. Hvis det ikke legges et nytt tankesett og et nytt menneskesyn til grunn snarest, har toget forlatt perrongen for de kommende generasjoner." Slik åpner Hege Storhaug kronikk hos NRK Ytring.

I sal 250 i Oslo tinghus er en rettssak så tragisk at en får lyst å hyle høyt av mindre. Den handler om en 28-årige norskpakistansk mor som har drept sin halvannet år gamle datter ved å senke hodet hennes i en bøtte med vann. Det groteske drapet skjedde, ifølge moren, på instruks over internett av hennes britiskpakistanske kjæreste. Det hele var et ledd i å lære den lille jenta «respekt». Det sentrale spørsmålet er: Har kultur betydning?

Tyrkia har fått sin første offisielle statistikk over utbredelsen av vold mot kvinner. Fire av ti mishandles i av ektemannen, 90 prosent søker ikke hjelp hos aktuelle instanser. Typisk oppfordres de om å holde ut. Belønningen kommer i paradis.

I disse dager er det såkalte Grua-drapet i retten. I fjor i juni ble en 17 år gammel afghansk jente drept og hennes 2-årige datter forsvant. Kort tid etter ble hennes ektemann pågrepet med datteren i Roma. Må asylpolitikken ta ansvar for det tragiske drapet?

Hvordan få det du ønsker deg fra kommunenes kasse? Første bud er å forstå velferdssamfunnet: her passes man på fra vugge til grav av det offentlige. Dernest kreves det at man har lært ”nøkkelbegrepet” dialog. Når dialogen ikke fører frem, da er det bare å kjøre på: eksempelvis med å gjøre det klart overfor lokalmyndighetene hva det koster kommunen når skoler og bibliotek brennes ned.

Filmen “Banaz: A love story” vant verdens mest prestisjtunge pris for dokumentarfilmer i natt, Emmy-prisen. Deeyah Khan, søster av danse-Adil, fikk støtte av Fritt Ord til å produsere filmen om æresdrapet av britiskkurdiske Banaz, drept av far, onkel, og to fettere, voldtatt og kvalt, stuet ned i en koffert i fosterstilling, begravd i en hage.

Mor, far, onkel og tante, alle danske statsborgere med palestinsk bakgrunn, mishandlet ei 17 år gammel jente på det groveste. Påtalemakten ville ha minimum tre års fengsel for de tiltalte. Dommeren mente det ikke var snakk om mishandling, men grov vold. Straffen ble på ett år og ni måneders ubetinget fengsel.

Foreldrene som er tiltalt for svært grov mishandling av datteren nekter all straffeskyld. Volden satte jenta i ”overhengende livsfare”. I retten i går hevdet familien at en ”gruppe” må ha stått bak den grove volden, grunnet at datteren hadde gjeld til dem. Samtidig sies det at datteren aldri har vært utsatt for vold og at hun er farens ”øyensten” som hadde friere tøyler enn andre unge i familien.

Ei 17 år gammel jente med dansk guttevenn ble frihetsberøvet av familien, kledd naken, pisket, fikk store dotter av håret avklippet, og familien spente belte rundt halsen hennes til det svartnet for henne. Gjerningspersonene er: mor, far, onkel og tante. Alle danske statsborgere med røtter i Palestina.

Den 17 år gamle afghanske jenta og barnemoren som ble drept i Lunner fortalte myndighetene at hun rømte til Norge fordi faren ville tvangsgifte henne med en langt eldre mann. Dette ga henne opphold etter to måneder i Norge fordi hun fremstod som enslig mindreårig asylsøker med barn. Jenta visste at hvis hun ikke fremstod som enslig ville hun ikke fått denne innvilgelsen. Fikk hun barn utenfor ekteskap i Afghanistan? Neppe.

Drapet av en 17 år gammel mor på Lunner gir assosiasjoner til drapet av Anooshe i 2002. Dette fordi begge kom som asylsøkere fra Afghanistan, begge var barnehustruer, og nå er antakelig begge drept av ektemannen.

Arbeidsmiljøet i den svenske skolen er ikke som det engang var. Vold er nå det største problemet i lærernes arbeidsdag. Lærere beretter om dramatiske endringer i skolen de siste 20 – 30 årene, uten å fortelle hvem de voldelige elevene er. Men det er klart at hvis man bytter ut et folk, får man en ny kultur, her antakelig eksemplifisert med æreskultur.

Trippeldrapet i Pakistan som har ført til fengsling av et ektepar i Norge fremstår som et familiedrama på den pakistanske bygda av en annen verden. Vi har aldri registrert liknende hendelse i noe europeisk land. Stikkordene er familieekteskap, kjærlighetsekteskap, skilsmisse, ære, hevn, fattigdom, pengemakt og et Pakistan etablert i Groruddalen.

Det skjer mye tragisk rundt oss i disse dager. Sverige brenner, norskpakistanere er mistenkt for drap på tre familiemedlemmer i Pakistan og i Storbritannia er en soldat blitt regelrett slaktet på åpen gate. I alt dette er en sak kommet i bakgrunnen: Den kurdiske menneskerettsaktivisten Shilan Shorsh omkom i en brann 19.mai i Bergen. Familien tror hun er blitt drept. Politiet utelukker at det var en ulykke.

Det som fremstår som det mest groteske æresdrapet i svensk historie, er blitt til nok en grotesk historie. Maria Baro ble stukket over 100 ganger med kniv og saks av sin bror på nesten 17 år. Hun hadde selv varslet sin død overfor myndigheten uten å bli tatt på alvor. Broren ble dømt til åtte års fengsel for æresdrap. Han anket dommen. Hva var resultatet? Fire år på lukket ungdomsanstalt.

Ei 17 år gammel jente med palestinsk bakgrunn ble kledd naken, pisket, fikk sitt lange hår klippet av, og frihetsberøvet – alt fordi hun hadde en dansk kjæreste. Den norske regjeringen har definitivt et forklaringsproblem. Er det noen grupper som behandler sine egne barn på denne måten grunnet varme følelser?

En pakistansk drosjesjåfør i New York kidnappet datteren og sendte henne for ekteskap til Pakistan. En strek i regninga var at datterens kusine og onkel hjalp henne å flykte tilbake til USA. Begge ble skutt til døde i Punjab etter flukten.

Filmskaper Irasj Asanti melder seg på i rekken av filmer om æresrelaterte problemstillinger. Hans film handler om en kurdisk jente som forelsker seg i en norsk gutt, noe faren ikke kan akseptere. At Asantis film er aktuell, bevitner det faktum at alle potensielle kvinnelige hovedrolleinnehavere trakk seg da de fikk vite hva filmen handlet om.

Maria Baro (19) ble i fjor vår drept av sin lillebror på 16 år med over 100 stikk med sak og kniv. Over 100. Han er nå dømt for æresdrap, som altså er et overlagt drap. Marias halvsøster, som har svensk mor, mener det var moren hennes som reddet henne fra en liknende skjebne.

”Nå som jeg har avgitt forklaring, hva kan du gjøre for meg?” Et forknytt ansikt preget av smerter og frykt. En forslått kropp, en kropp og et sinn som er gjennomvoldtatt. En ung kvinne med en forsiktig stemme. Det hun forteller er som tatt ut av en skrekkfilm. Likevel, hun presser ikke frem et eneste krav, men hun har åpenbart et håp der hun sitter på avhørsrom hos politiet: ”hva kan du gjøre for meg?” Politiet gjorde ingenting. Derfor fant de Banaz nedgravd i en koffert, liggende i samme stilling som da hun var på vei inn i denne verdenen. Jeg skal tillate meg å peke på de medskyldige.