Anbefalt litteratur

Budskapet kommer fra Ayaan Hirsi Ali. I sin nye bok ”Nomad. From Islam to America” lanserer hun ideen om at kristne, feminister og opplysningstenkere må organisere seg og by organisert islam på motstand. I en intervjuartikkel, og flere TV-innslag, hos svenske Axess forsvarer og utdyper Hirsi Ali sine synspunkter.

Hvorfor er nordmenn så opptatt av islam, og motsatt; hvorfor er så mange nordmenn lite opptatt av Norges egne kulturell og religiøse verdier? Alle verdier er naturlig nok ikke like gode. En rekke kulturer har verdier som er samfunnsnedbrytende og menneskefiendtlige. Er man sjåvinist eller rasist hvis man dersom man fremhever norske verdier? Spørsmålet stilles av bokaktuelle og religionshistoriker Hanne Nabintu Herland.

Med sin bok ”Mig og Muhammed” tar Mikael Jalving et ufravikelig farvel med det gode selskap, skriver Lars Hedegaard om Javlings siste bok.

I høst ble det utgitt en bok om Muhammedkrisen, med tittelen ”Karikaturene som sjokkerte verden”. Man kunne forvente at boken inneholdt de aktuelle karikaturene, men muslimske ”autoriteter” klarte å få forlaget til å sensurere bort alle strektegninger. Dette provoserte en filosof og universitetslærer så til de grader, at han likegodt skrev en protestbok. Helle Merete Brix har lest boken og anmeldt den for rights.

Hva mener egentlig kvinnelige islamister om hijab, kvinnenes rolle og det islamske samfunnet? Hvordan ser Det muslimske brorskapets drømmesamfunn ut? Hva med Hamas; setter Hamas pris på kvinner? Svarene på disse spørsmålene fås i boken ”Princeton Readings in Islamist Thought: Texts and Contexts from al-Banna to Bin Laden”. Helle Merete Brix har anmeldt boken for rights.no.

Jeg tar sats og utfordrer janteloven. Påstanden min lyder slik: Det er ikke enkelt å være forut for sin tid, og antakelig særlig vanskelig er en slik posisjon innen et felt som er gjort så betent som innvandring og islam. Fra tid til annen opplever jeg meg som en ”skapdanske”. Etter å ha mottatt den første anmeldelsen av boken ”Rundlurt” fra nettopp Danmark, er jeg fastere i min tro enn noensinne. Hvorfor? Fordi boken oppleves som en deja vu for teolog Katrine Winkel Holm – med andre ord: Norge er kanskje på riktig vei.

Under tittelen ”Fornuften er en ensom ting”, anmelder Trond Berg Eriksen boken ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge” i Morgenbladet. Berg Eriksen har åpenbart lest boken grundig, og professoren er ikke en del av den norske konsensusboblen eller medlem av godhetsregimet.

Aftenpostens medarbeider Nazneen Khan-Østrem anmelder Hege Storhaugs bok ”Rundlurt” i dag. Ikke overraskende har Khan-Østrem tungt for å svelge blant annet Storhaugs kritikk av islams kvinneundertrykkelse. Etter å ha lest anmeldelsen, er det flere som nå sier de både gleder og gruer seg til å lese Storhaugs bok. En av dem er Carl Johan Berg i Kommentaravisen.no.

I sommer har HRS generelt og Hege Storhaug spesielt hatt en selsom opplevelse med Dagbladet. Erfaringen vi sitter igjen med er at Dagbladet bedriver ren propaganda til fordel for sitt blodrøde politiske prosjekt, men dessverre for dem selv; de mangler saklige argumenter for å vinne frem. Derfor tar de i bruk skitne metoder, der de prøver å løfte frem sine egne argumenter med løgn, manipulering og personlig drittkasting. Det får Dagbladet til å gå helt til bunns hva gjelder saklighet, som etter all sannsynlighet også vil vise seg på salgstallene.

Hege Storhaugs rykende ferske bok ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge”, er på vei til Stortinget i dag. I boken viser Storhaug ved en rekke eksempler hvordan politikere, forskere og media etablerer sin egen virkelighet for å få innvandringsprosjektet til å fremstå som særdeles vellykket i Norge. Så spørs det om journalister vil avdekke sine ”lure” artikler, og samrøre mellom forskere og politikere.

I dag omtaler Aftenposten den nye boken min, ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge”. Det vil si at avisen har intervjuet meg knyttet til offisiell lansering av boken førstkommende mandag. Uten at avisen selv antakelig forstår det, bekrefter intervjuet medias notoriske uredelighet.

Fatwaen mot Salman Rushdie ble utstedt for 20 år siden. For den britiske forfatteren Kenan Malik ble Rushdie-affæren et vendepunkt. Fra å ha vært en aktivist på ytre venstre flanke, er Malik blitt en klar motstander av multikulturalismen. Fatwaen mot Rushdie er fremdeles en levende skygge i vesten. I Maliks nye bok, ”Fra fatwa til jihad”, analyserer Malik blant annet konsekvensene og omstendighetene rundt Rushdie-saken. Helle Merete Brix har anmeldt boken for HRS. Brix er kritisk til deler av Maliks resonnement, eller mangel på sådanne: ”Malik vender sig stærkt mod den tese, at selve islam udgør et problem. Det undrer mig. Malik er meget optaget af, at man ikke må dæmonisere. Jeg mener, man er nødt til i det mindste at overveje om ikke der er noget potentielt sprængfarligt i islam. Det er fuldt muligt uden at gøre enhver muslim til terrorist. Og hvis det hele er et spørgsmål om forfejlet integration og multikultur, hvad er så forklaringen på, at det er unge muslimer, der radikaliseres i Europa, men ikke 2. og 3. generations hinduer og sikher?”

Hva får en journalist og kommentator på to av Storbritannias venstreorienterte aviser, the Guardian og the Observer, til å skrive en politisk ukorrekt bok? Helle Merete Brix har på vegne av HRS møtt den britiske forfatter Andrew Anthony. Her forteller Anthony om hvordan han fikk sin gryende fornemmelse av at multikulturen har spilt fallitt, hans oppfatning av at antirasister egentlig jobber for å institusjonalisere rasisme og hans datters redsel for de heldekkende muslimske tildekte kvinnene, som hun tror er hekser. Selv kaller Anthony det en vanskelig og ubehagelig prosess – men han måtte være ærlig.

Monireh Baradaran har tilbrakt ni år i forskjellige av Irans verste kvinnefengsler. Hennes forbrytelse var politisk aktivitet på venstresiden. Hun overlevde flere av sine venner og sin egen bror, samtlige brutalt henrettet av Ayatollah Khomeinis trofaste følgesvenner. Baradaran opplevde tortur, fornedrelse, isolasjon og undertrykking. Kvinnene, fullstendig muslimsk tildekket og gjerne med bind for øynene, blir pisket, slått og hånet. De er ”urene”, de er fiender av islam, og de skal renses for sine handlinger. Det handler om gjenoppdragelse og utdannelse. Det islamistiske styret mente de hadde forvandlet fengsler til universiteter. Baradaran har skrevet bok om sine erfaringer. Helle Merete Brix rapporterer.

Nicolai Sennels har skrevet en bok som mange kan få i halsen, ikke minst fordi han fokuserer på kriminelle muslimer og de erfaringer har gjort i sitt arbeid som psykolog for dem. Sennels åpenhet rundt denne problematikken, førte til at han måtte forlate sin stilling ved Sønderbro, Københavns sikrede institusjon for kriminelle unge. Forfatter og redaktør Helle Merete Brix anmelder i dag hans bok.

Den kjente tyske forfatteren Henryk M. Broder er aktuell med boken Hurra, vi kapitulerer!, som er oversatt til dansk. Broder tar et oppgjør med Europas velvillige tilpassning til krav fra muslimske ledere og organisasjoner og advarer mot islamistenes effektive kompromissløshet. Først og fremst politikere, intellektuelle og medier får passet påskrevet for en til tider bisarr berøringsangst overfor problemer knyttet til bestemte etniske og religiøse grupper. Sosialistenes nær sagt omfavnelse av islamister, forklarer Broder med den tapte kampen: Sosialistenes prosjekt er i ruiner. Derfor allierer de seg med dem som i dag bekjemper samfunnet. Slik kan de kanskje få revansj. Dessuten; sosialistene er alltid på utkikk etter pleiebarn, mener Broder.

I fjor sommer satte NRKs Tormod Strand, Norge på hodet med sine reportasjer fra Somalia. 10 kvinner fortalte på kamera at de lemlestet norske jenter. Til sammen rundt 185 jenter var blitt lemlestet de par siste årene, fortalte de. Hvordan Strand hadde klart å få disse omskjærerne i byen Hargeisa i tale, forble en hemmelighet. Inntil Søndagsrevyen i går kveld: Den norsksomaliske kvinnen Suaad Abdi Farah, står frem i Strands rykende ferske bok, ”Suaads reise. En dokumentar om kjønnslemlestelse”. Uten Suaads mot og kløkt hadde aldri Strand kunnet lage de rystende reportasjene fra Somalia. Strands bok er et mareritt for den kulturrelativistiske eliten og forskere, politiske miljø, helsebyråkrater og vårt politiserte byråkrati generelt. Disse miljøene har "lagt overdreven vekt på forståelse, dialog og tilbakeholdenhet", skriver Strand innledningsvis. Strand ønsker en mediemessig "flombelysning" av kjønnslemlestelse, og går selv til verks med både en ektefølt sympati med ofrene for denne barbariske tradisjonen, og med en sjelden skarphet og grundighet.

En av årets mest provokative bøker, er kanskje den som i disse dager publiseres i Danmark. Der har to teologer, en av dem konvertitt fra islam til kristendommen, skrevet om likheter og forskjeller mellom islam og kristendommen. Men den er langt fra skrevet i den politiske korrekte ånd – tvert om forsvarer den kristendommen, og levner islam liten ære. Islam får også mye av skylden for dårlig integrering. Og som anmelderen påpeker: Det er rart til en avveksling å få religioner utlagt av kyndige teologer og ikke av konfliktsky forskere.

Å lese Amal Adens bok ”Se oss!”, om somaliere i Oslo med fokus på overgrep mot barn, er så rystende at det knapt finnes dekkende ord for hva man tenker og føler underveis. Den unge somaliske kvinnen har skrevet årets viktigste bok, mener Hege Storhaug, som møtte Amal Aden nylig for en samtale. Storhaug forteller fra møtet med den usedvanlig modige og engasjerte kvinnen, og gir et innblikk i Adens beretning fra de mest lukkede innvandremiljøene i Norge. ”Hvis ikke norske myndigheter nå våkner og tar Norges nye barn på alvor, er vi vitne til vår tids mest burleske unnlatelsessynd,” mener Storhaug.

Peter Whittle har i sin første bok ironisert over de selvutkårede kosmopolitter som føler seg høyt hevet over nasjonal og lokal tilhørighet. Whittle hevder de ikke kjenner sitt lands historie, de avgir som regel sin stemme til venstresiden og de deltar naturligvis i demonstrasjoner mot Irak-krigen under paroler som ”Ikke i mitt navn”. Men ifølge forfatteren er ikke disse verdensborgere borgere noe sted. De reagerer ikke, eller kanskje ikke kjenner til, hva for eksempel kvinner og homofile må tåle i islamske land, omfanget av menneskerettighetsbrudd i Kina og (seksuelt) bruk av babyer som en kur mot HIV i Afrika. For minoriteter skal helst ikke kritiseres. Helle Merete Brix har anmeldt boken for HRS.

Den kritikerroste boken "While Europe slept" av amerikanske og Oslobosatte Bruce Bawer, er oversatt til dansk. Den reviderte utgaven med tittelen "Sov sødt, Europa", inkluderer også et forord av den tyskjødiske forfatteren Henryk Broder.

Hege Storhaugs bestselger fra 2006, ”Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser”, oversettes til islandsk.

Den danske forfatteren Helle Merete Brix har skrevet en bok om Det Muslimske Brorskap, som høster gode anmeldelser. En anmelder sier fortreffelig om Brix’ bidrag: Med sin bok om den muslimske fremmarsjen i Europa leverer Helle Merete Brix en viktig kilde til kunnskap - midt i en debatt hvor mange vet for lite. Men de samme unnlater selvsagt ikke av den grunn å uttale seg svært så skråsikkert.

Islams kvinnesyn er gjennomseksualisert, skriver Hege Storhaug i et essay i ”Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge – Religion og livssyn”. I følge Storhaug er særlig islamstifteren Muhammeds handlinger, som anses som eksemplariske og til etterfølgelse, medvirkende til overgrep mot jenter og kvinner. Muhammeds ord og handlinger kan misbrukes til å legalisere både tvangsekteskap, voldtekt og kjønnslemlestelse