Arbeid og utdanning

Sharifo (30) kom fra Somalia for 11 år siden. I dag har hun seks barn med tre forskjellige somaliske menn. Hun og barna har levd på skattebetalernes regning i alle år. Sharifo forklarer at dette skyldes både alle fødslene og at hun ikke kan røre ved alkohol- og svineprodukt. Den samme visen synges i hele Vest-Europa, Norge inkludert.

Nesten to av tre innvandrere er i jobb, melder Nettavisen. Det er fordi sysselsettingen er relativt høy blant europeiske innvandrere, mens det stadig går smått med å få innvandrere fra Afrika og Midtøsten i arbeid. I disse gruppene er rundt halvparten sysselsatt.

Det nærmer seg valg i Sverige, og som vanlig overbyr kortsiktige politikere hverandre med løfter om mer og bedre velferd i håp om å tiltrekke seg velgere. Men er det penger til dette? Statens underskudd i budsjettene for skole, helse og omsorg i perioden 2018-2022 er allerede beregnet til 62 milliarder. Samtidig synker landets skattekraft på grunn av lav vekst og høy innvandring. Det samme er i ferd med å skje i Oslo.

Ikke-vestlige innvandrere og deres barn blir dyrere og dyrere. Finansministeren slår alarm.

Statsminister Erna Solberg (H) sier for å sikre at ingen går ut på dato i arbeidslivet må vil ha kontinuerlig påfyll av kunnskap. Og det sier hun samtidig med at Norge skifter ut befolkningen med mennesker som aldri har vært på dato for norske forhold.

Skolebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), fnøs av kunnskapsministerens alarm om Oslo-skolen. Så snudde hun 180 grader: "Viktig å bite seg fast for å sikre handling", sier den samme byråden nå - og peker på Regjeringen og kunnskapsministeren.

Fra å være en fortiet problemstilling er nå skolevold "på alles lepper". Over tid har det vært mange muligheter til å gripe fatt i denne problematikken, men det har ikke blitt gjort, antakelig i "anstendighetens navn" da mye av problemene kan tilskrives innvandring- og integreringsproblematikk.

Konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim (H) stiller seg i rekken av de sjokkerte. Etter at rektor ved Stovner videregående har bedt om akutthjelp på grunn av tiltakende vold på skolen, kaller Asheim inn til hastemøte. Han må huske også å be Venstre-lederen til møtet.

Stovner-rektor Terje Wold innrømmer at ingen tiltak har stoppet volden på skolen. Han frykter at både elever og lærere kan bli skadet. Rektoren har henvendt seg til utdanningsetaten i Oslo kommune og bedt om akutthjelp.

AUF-leder Mani Hussaini har valgt å flytte fra Jessheim til Kolbotn, er gladsaken i lokalavisen på Oppegård. Her forteller en lykkelig Hussaini en heller tvilsom historie om hvor glad hans far, politisk flyktning fra Syria, ble da han oppdaget at skolesystemet i Norge er gratis.

I likhet med Norge inkluderer danskene bare første og andre generasjon innvandrere i innvandrerbefolkningen, mens tredje generasjon regnes inn i den øvrige befolkningen. På bakgrunn av Danmarks Statistiks rapport om at tredje generasjon gjør det like dårlig i skolesystemet som andre, er det nå politisk flertall for å regne også tredje generasjon med i innvandrerbefolkningen.

Professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Øystein A. Vangsnes, er opprørt, forskrekket, sjokkert og rystet over en Oslo-skole som praktiserer forbud for elevene å snakke andre språk enn norsk seg i mellom med mindre det er en lærer tilstede som forstår språket de snakker. Hensikten er å forhindre mobbing, som lærere ved skolen ikke kan gripe inn overfor fordi de ikke forstår hva som blir sagt. - Hva slags språksyn er dette?, spør den opprørte professor. Et lite besøk i Danmark kan være oppklarende for noen og enhver.

Tall fra Danmarks Statistik (DST) viser at tredje generasjon ikke-vestlige innvandrere - som ikke regnes i innvandrerbefolkningen - klarer seg like dårlig i skolesystemet som andre generasjon. Tidligere riksstatistiker og sjef for DST Jan Plovsing mener det har sammenheng med kultur og påpeker at det er store forskjeller mellom de ikke-vestlige gruppene: mens tredje generasjon fra Vietnam, Kina, Thailand, Sri Lanka og Filippinene klarer seg godt, er det ikke tilfelle for etterkommere med bakgrunn fra Midtøsten. Forskningsdirektør for Det nasjonale forskningssenteret for velferd (SFI), Torben Tranæs, mener tallene slår bena under den alminnelige antagelsen og forventningen om at hver generasjon vil ta et skritt fremover slik at forskjellene mellom innvandrere og etniske dansker gradvis blir utvisket.

Den største undersøkelsen av innvandreres utdannelse på årtier er ingen oppmuntrende lesning. Bare tre av 100 syrere kommer til Danmark med utdanning utover grunnskole.

En ny Pisa Etnisk-undersøkelse viser at innvandrerbarn stadig halter langt etter etnisk danske barn - og diverse andre innvandrergrupper - i skolekunnskaper. Til tross for årevis med omfattende tiltak er det liten påviselig forskjell på hvordan første og andre generasjons - som er født og oppvokst i Danmark - innvandrerelever klarer seg på skolen. - Man må erkjenne at problemet i høy grad ligger utenfor skolen. Det er et massivt integrasjonsproblem, hvor noen foreldre gir den dårlige integreringen videre til sine barn, sier ansvarlig for undersøkelsen, professor Niels Egelund.

Stefan Löfvens regjering ville få opp sysselsettingen med statlig subsidierte "moderne beredskapsjobber", traineejobber og "ekstratjenester - hovedsakelig innen offentlig forvaltning. Svenska Dagbladets Per Gudmundson har sett nærmere på hvordan det har gått.

Oslo-skolene er fanget i en omdømmekultur. Sammen med fritt skolevalg og stykkprisordningen fører det til at problemene feies under teppet og skolene overgår seg selv for å sikre seg elever. Nå har en del lærere fått nok. De orker ikke tie lengre.

-Offentlig ansatte skaper inntrykk av at nordmenn ikke liker minoriteter. Det må de slutte med. Selvsagt stiller man bakerst i køen i arbeidslivet når man ankommer et nytt land, sier Mohammed Rah, som innvandret til Norge for 18 år siden.

Danmarks svar på Statistisk sentralbyrå - Danmarks statistik - har publisert den årlige rapporten "Indvandrere i Danmark 2016", som gir et innblikk i hvordan innvandrere og etterkommeres klarer seg i samfunnet. Rapporten er den tiende i rekken, og er til dels nedslående lesning. Innvandrere og etterkommere fra ikke-vestlige land, snarere fortstått som OIC-land, skårer stadig høyt på statistikker man helst ikke bør være i og tilsvarende lavt på statistikker man bør være i.

På nytt bekreftes tidligere funn, nemlig at ikke-vestliges eventuelle inntog på arbeidsmarkedet er en rimelig kort visitt. Etter syv til ti år er de igjen offentlig finansiert. Hva kan vi forvente oss som politisk løsning?

Tyskland klarer ikke å få migrantene på arbeidsmarkedet. De har ikke de kvalifikasjoner som Tyskland trenger.

Etter fjorårets asylkrise står Sverige overfor en så stor utfordring at den vel kan kalles et reellt problem: 160 000 asylsøkere og familiegjenforente skal de neste to år inn i utdannelsessystemet eller på arbeidsmarkedet. Erfaringene så langt gir ingen grunn til optimisme.

Den internasjonalt anerkjente og prisbelønnede nasjonaløkonomen, professor Joseph E. Stiglitz, kommenterer Brexit og EU-ledelsen reaksjon. Han konstaterer at byrden for tilstrømningen til Europa er lagt på de som har vanskeligst for å bære den. - Arbeidstagere betaler prisen med lavere lønn og arbeidsledighet, skriver Stiglitz, som også fastslår at omfattende velferdsstater ikke tjener på tilstrømning av lavkvalifisert arbeidskraft.

Sangvinske innvandringsliberale står vanligvis i kø for å fortelle hvor økonomisk lønnsom den massive asylinnvandringen til Europa er. I Tyskland gikk næringslivet ut med høy sigarføring da landet mottok over en million asylsøkere, men som vanlig stemmer kartet overhodet ikke med terrenget. Innvandringspådrivernes optimisme viser seg gang på gang å være fullstendig grunnløs, men de er likevel ute av stand til å endre synspunkt. Det bør få alarmklokkene til å ringe hos oss andre.