Arbeid og utdanning

Siste gladnyhet fra SSB på innvandringsfronten er at norskfødte med innvandrerforeldre, det som før het andregenerasjon, studerer både mer og raskere enn befolkningen for øvrig. Ulike aktører hopper på – og snart er nok dette en veletablert sannhet. Men er det nå så sikkert at det er sant?

Avsløringen om at ekstremister kan stå på terskelen for å drive muslimske privatskoler i Norge er en kattepine for mange, både for seriøse (religiøse) skoleaktører og politikere. Blir løsningen, for ikke å ende opp med diskriminering på ”religiøst grunnlag”, å måtte forby alle religiøse skoler? Dette til tross for at det eksisterer religiøse skoler i dag som sikkert fungerer på en utmerket måte.

I går fremkom det på Dagsrevyen at en ekstremist, som blant annet støtter halshugging, er en av søkerne for å starte muslimsk privatskole i Norge. Avsløringen fører etter all sannsynlighet til at denne mannens søknad også vil bli vurdert opp mot det som er avdekket. Utfordringen er derimot at det er HRS som har vurdert søkerens bakgrunn, og ikke Utdanningsdirektoratet som skal behandle vedkommendes søknad. Spørsmålet er likevel om dette bare er ”én gal mann” eller om det finnes noen likhetstrekk i forhold til andre muslimske privatskoleaktører? Men media forblir nok taus.

”I mai i fjor ga regjeringen den såkalte ”Fredsskolen” godkjenning til å starte opp en muslimsk grunnskole i Oslo. Skolen trenger i tillegg driftstillatelse. Den bør de ikke få. I år har ytterligere to grupperinger søkt om å få starte private muslimske grunnskoler i Oslo. Det bør de ikke få tillatelse til,” skriver Christian Tybring-Gjedde, leder av Oslo FrP og Stortingsrepresentant.

Hvem som helst kan starte privatskole i Norge, gitt at du klarer å reise 100.000 kroner, ikke har dummet deg ut innenfor samme virksomhet før og evner å skrive, eller betale for at noen skriver, søknaden. Det eksisterer nemlig ingen formelle krav til søkeren, selv om det eksisterer en rekke krav til driften av den aktuelle skolen. Dette tilsier at det er søknadsprosedyren i seg selv som legitimerer for opprettelsen av en privatskole. Det er spesielt, ikke minst fordi mange av våre politikere, og kanskje særlig ut fra integreringshensyn, uttrykker bekymring for fremveksten av privatskoler.

Det heter at innvandreres tilknytning til arbeidsmarkedet er en av de viktigste integreringsfaktorene. Regjeringen vil gjerne overbevise oss om at Norges sysselsettingspolitikk er vellykket, men er mindre interessert i nyansene. En rapport fra Danmark avdekker derimot at Norge ligger i bunnsjiktet hva gjelder sysselsetting av ikke-vestlige innvandrere.

Innvandring og integrering synes å være et politisk område der alle aktuelle land må gjøre de samme tabbene. Det til tross for at flere statsledere nå erklærer den flerkulturelle ideen som død. Rett og slett fordi den aldri har vært levedyktig. Men igjen og igjen vitner vi at det er langt fra skepsis til handling. Stadig flere politikere i Norge uttrykker at de misliker for eksempel hijab på småjenter, tildekking av kvinner i det offentlige rom og fremveksten av muslimske privatskoler. Men å gjøre noe med det, ja det synes svært så vanskelig.

Det har tidligere vært avdekket at private muslimskoler i Storbritannia som både oppfordrer til hat mot andre religioner og motsette seg integrering, godkjennes av korrupte inspektører i overvåkningsorganet for privatskoler. Nå har Channel 4’s aktualitetsprogram ved hjelp av skjult kamera avdekket hva som foregår på innsiden av disse koranskolene.

Ifølge regjeringens egne beregninger er det kalkulert med 543 nye barnehage- og grunnskoleplasser innen utgangen av dette tiåret. Nå viser nye beregninger at regjeringen har bommet stygt. Innen 2020 vil det være behov for minst 500.000 nye elevplasser. Økningen tilskrives innvandringen og fødselsraten. Utdanningsministeren innrømmer feilberegningene.

I Oldham, Greater Manchester, er det foretatt et interessant eksperiment. To av de mest segregerte skolene, den ene med 90 prosent asiater og den andre med 90 prosent britiske, ble fusjonert til én. BBCs Newsnight følger prosjektet.

Er den planlagte Montesorriskolen egentlig en muslimsk privatskole? Mye kan tyde på det, etter at Drammens Tidende har avdekket at skolen i en tyrkisk nettavis blir omtalt som den tyrkiske skolen. Omtalen av skolen kommer i et intervju med Drammensordføreren Tore Opdal Hansen (H), som visstnok også skal være svært så positiv til planene.

En undersøkelse fra Storbritannia avdekker at ved en rekke skoler er engelsk et fremmedspråk for elevene på skolene. Dette gir at elever som har engelsk som førstespråk er en minoritet i et raskt voksende antall skoler. Utviklingen er særlig sterk i London.

Hva vet vi egentlig om hva barn i muslimske privatskoler lærer? Spørsmålet stilles av BBC Panorma, som har foretatt en granskning. Den er nå tilgjengelig på internett. Dokumentaren er ikke spesielt oppløftende for hva vi kan ha i vente fra de norske muslimske privatskolene.

Islamiseringen i Europa har antakelig gått lengst i Storbritannia. Barn ned i seksårsalderen undervises på koranskoler i helgene, blant annet i brutale straffemetoder i tråd med klassisk islam, og jødehat er også sentrale indoktrineringselement. BBC mener at så mange som 5 000 barn er utsatt for denne ideologiske hjernevasken, og myndighetene er ute av kontroll. Norske myndigheter er også ute av kontroll. Ingen kjenner til antall norsk barn som utsettes for liknende forhold her i landet.

I Storbritannia har avisen The Sunday Telegraph avdekket at kontrollorganet som skal overvåke privatskolene lovpriser muslimske privatskoler som bedriver radikalisering av en ny generasjon unge briter. Overvåkningsorganet gir ros til muslimskolene for deres bidrag til fellesskapet, til tross for at de samme skolene offentlig motsetter seg hva Vesten står for. Nå avdekkes det at inspektørene selv har islamistiske tilknytninger.

Muslimske elever og deres foreldre stiller stadig oftere religiøse krav til undervisning og opplegg i det franske skolesystemet. Lærerne har problemer med å stå imot det religiøse presset, og situasjonen skaper problemer i en sterkt sekulær stat.

Etter at den eneste muslimske privatskolen i Norge ble lagt ned i 2004, grunnet økonomisk rot og andre uoverensstemmelser, planlegges nå oppstart av tre muslimske privatskoler i Oslo. En av disse, Fredsskolen, fikk først avslag, men så godkjenning. Det islamske skoletilbudet til barna skal være basert på ”autentiske islamske verdier” der kilden skal være ”Koranen og autentisk lære av Mohammed som støtter og utdyper den.” Det heter at på denne måten skal skolen ”unngå imamenes egne tolkninger etter beste evne og gardere seg mot ekstreme holdninger.” Hva dette egentlig betyr, vites ikke, men en ting er jeg sikker på: muslimske private grunnskoler vil skape økt segregering i samfunnet.

En av de største utfordringene vi står overfor i vårt samfunn er å få flest mulig i jobb. Rundt 800.000 personer i arbeidsfør alder er i dag helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet, hvilket innebærer at de samme mottar en eller annen form for trygd. Ikke minst er arbeidsmarkedstilknytning en sentral faktor i forhold til innvandring. En repeterende påstand er at innvandrereungdom ikke får seg jobb med henvisning til fremmedklingende navn, ja endog har noen prøvd seg med ”muslimske navn”, eller at de er mørkere i huden. Dette har en rekke ganger vært avvist, og nå kommer nok en rapport som slår fast at innvandrerungdom ikke diskrimineres i arbeidslivet.

Unge, norskfødte kvinner med innvandrerforeldre kan ha høy utdanning, men slutter likevel etter kort tid i arbeidslivet. Forklaringen ligger i at mødre med innvandrerbakgrunn blir sett ned på dersom de prioriterer karriere foran barnestell.

Innvandring har gjort grunnskolen til et enda mer politisk instrument. Mens den norske befolkningen var en relativt homogen gruppe, var det lite som tilsa at man ikke kunne benytte skolen også som et sosialt utjevningsinstrument, eller for å fjerne klasseskiller om en vil. I dag er bildet annerledes. Forskjellene på elevene er blitt store. Er de blitt for store?

Etter at Aftenposten har presentert den danske Århusmodellen, der elever på innvandrertette skoler busses til andre skoler, vurderer norske politikere å innføre samme tiltak. Men spørsmålet er hvor god idé slik elevforflytning egentlig er – for ny forskning avdekker at det er lavere prestasjoner på blandede skoler.

Kun hver femte innvandrerkvinne som begynner på språkskole, gjennomfører danskutdannelsen. De må regelrett skulke for å ta seg av plikter i hjemmet. Uten danske språkkunnskaper blir man også lett en byrde for samfunnet, heller enn en ressurs.

Jyllands-Postens Ralf Pittelkow er endelig tilbake som politisk kommentator. Han har, sammen med sin kone, folketingsmedlem Karen Jespersen, hatt permisjon for å skrive en ny bok. Boken er ikke ferdig enda, men vi har nok noe å se frem til. Imens kan vi glede oss over Pittelkows angrep på dobbeltmoralen til ledelsen i sosialdemokratiet: De har nemlig ingen problemer med å kritisere foreldre som fravelger den offentlige grunnskolen, mens de selv sender sine barn på privatskole.

Kunnskapsdepartementet overkjørte Oslo kommune: muslimske privatskoler kan etableres. Vedtaket har skapt debatt. Mange, heldigvis også blant muslimene, ønsker ingen muslimske privatskoler. Men vi har derimot større problemer med å forklare hvorfor. (Bildet er fra en muslimsk skole i Pakistan).