Barn i utlandet

TV2 nyhetene fortalte i går om norskpakistanske menn som dumper kone og barn i Pakistan, mens de selv hever ulike trygdestønader i Norge. Problematikken er kjent, ikke minst har den norske ambassaden i Pakistan prøvd å satt problematikken på den politiske dagsorden.

I mai i fjor tok de norske fosterforeldrene med seg sine to gutter på ferietur til deres opprinnelseland Tyrkia. I Tyrkia bor guttenes biologiske foreldre som rømte fra Norge for å hindre at barnevernet grep inn og overtok omsorgen for flere barn i familien. I Tyrkia gikk den biologiske familien rettens vei for å få guttene tilbake, og guttene ble av tyrkisk rett nektet utreisetillatelse. Men etter over 100 dager ufrivillig opphold i Tyrkia, trosset fosterfamilien utreiseforbudet, og rømte tilbake til Norge med gutten. Nå frykter de for kidnapping av guttene.

Da paret fikk samlivsproblemer stakk far av med barna til Egypt. Tilbake i Danmark sitter en fortvilet mor, men far hevder han har foreldremyndighet overfor barna alene.

Etter samlivsbrudd tok faren datteren med til Pakistan. I rettstvisten hevdet far at ingen muslimsk jente kan bli plassert hos en ”frafallen mor i en seksuelt åpen kultur”. I Pakistan er jenta plassert på en islamistisk internatskole, sporet opp av britisk media. Far synes det er greit, men mor i England synes uten rettigheter.

Denne historien bør være unik, eller så kan det norske barnevernet pakke sammen. Den handler om en jente (11) med norsk mor og gambisk far. Mor og far er skilt, og far bor stifter familie med en norskgambisk kvinne. 11-åringen bor hos dem. Så dør far. Stemor drar til Gambia med sine to barn, men 11-åringen vil ikke være med. Hun vil være hos sin biologiske familie i Norge, hvor for øvrig også samtlige av farens søsken bor. Men barnevernet sier nei. De vil tvangssende 11-åringen til stemor i Gambia. Jenta plasseres på institusjon.

Faren bortførte sine tre mindreårige barn til Iran. Ved retur til Norge blir han tiltalt for barnebortføringen, men hevder selv at det var familien i Iran som nektet han å ta med seg barna tilbake til Norge. I går ble han dømt til fengsel i ett og et halvt år. Men barna er fortsatt i Iran.

Da kona gikk i fra han, tok han barna til sin familie i Burundi. Så retunerte han selv til Norge, mens barna måtte bli igjen. I Norge ble han dømt for barnebortføring, men barna er fortsatt i Afrika.

Justisminsteren tror at mange barn i Norge lever med vold. Han bryr seg ikke om antallet, volden skal opphøre. Tvilen må komme barn og kvinner til gode, sier statråden. Men når det gjelder dumping i utlandet eller kjønnslemlestelse, da teller tvilen?

En rekke organisasjoner og Barneombudet har utvist et sterkt engasjement for at enslige asylsøkerbarn i Norge skal under omsorg av barnevernet. Men de samme organisasjonene - og Barneombudet - viser null interesse for de norske barna med innvandrerbakgrunn som sendes ut av Norge.

En nylig avsagt dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) kan innebære at spesielt hjemmeundervisning og religiøse friskoler får dårligere kår. Samtidig kan det sikre at barn får iveratt sin utdanningsrett.

Far fengslet for å ha bortført barna til utlandet.

Skolebarn med innvandrerbakgrunn forsvinner fra hele landet. Regjeringen lover tiltak.

Far kidnappet sønnen til Mexico. I Bergen sitter mor med en verdiløs foreldrerett. Norske myndigheter kan ingenting gjøre.

Statsråd Hanssen (Ap) er kritisk til at norskpakistanere sender sine barn for skolegang i Pakistan. Han mener det er til stort hinder for integreringen. Men han vet ikk eom han skal legge opp til en hardere linje, eller godta det som skjer.

Barn som er ute av Norge, har rett på barnetrygd. Spørsmålet er om dette er en god eller dårlig løsning, spesielt hvis vi tenker integrering. Nasjonale politikere er ikke enige.

Etter sommerferien er 63 barn borte fra skolepulten i Oslo-skolene. Myndighetene er bekymret, men det er ikke lederen for Ressurssenteret for pakistanske barn.

Utdannningsetaten i Oslo anmelder nå foreldre for at deres barn har ulovlig fravær fra skolen. Det kan synes som om det virker. Men fortsatt vet ingen hvor mange barn som er ute av Norge.

Barnevern og rektor tror at språkproblemer og kulturelle forskjeller er skyld i at barn med innvandrerbakgrunn uteblir fra skolen.

Stadig oftere sitter en av foreldrene tilbake i Norge, uten barn.

I mai i år reiste de norske fosterforeldrene til Tyrkia på ferie med sine to fosterbarn. Barna har opprinnelse fra Tyrkia, men har bodd hele sitt liv i Norge. I Tyrkia bor derimot barnas biologiske foreldre, etter at de flyktet fra Norge i redsel for at barnvernet skulle frata dem omsorgen for deres tredje barn. Da fosterbarna landet i Tyrkia, ble de ansett som tyrkiske. Og marerittet startet for forsterforeldrene. Vi har samlet noen av medieoppslagene.

Mens norske politikere ikke blir enige med seg selv om barns lange opphold i foreldrenes opprinnelsesland er et problem, så tar den danske regjeringen et solid grep: Den skal stoppe at barn sendes på det de kaller ”gjenoppdragelsesreiser”, som kan motvirke integreringen i Danmark.

Redd Barna og Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) kjemper for at barn som er utvist skal få opphold i Norge. Men de gjør ingenting for barna som sendes ut.

Barnevernet er nå anmeldt for å ikke ha grepet inn overfor en nå 16-årig gutt som aldri har vært på skolen.

Danskene tar grep om barn som forsvinner til utlandet.